Hva skjer når skoler dropper karakterer i orden og atferd?

Publisert første gang 21.12.2017

Karakterer i orden og atferd har lang tradisjon i Norge. Vi er det eneste landet som har dem. Hvordan vil en skolehverdag uten karakterer i orden og atferd være?

Flere videregående skoler i Rogaland har kuttet ut orden- og atferdskarakterene. Det har de gjort som en del av et forsøk. Skolene er de første i landet som dropper disse karakterene.

Elever opplever at de får bedre relasjoner til lærerne når skolen kutter ut karakterene i orden og atferd. 72 prosent av elevene melder at de får bedre forståelse for hvilke normer og regler som gjelder på skolen. Det viser resultatene fra en spørreundersøkelse Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger har gjort.

Den skolen der lærerne er mest positive til forsøket med å kutte ut orden- og atferdskarakterer, er også den der de i størst grad mener det er godt forberedt.

Forskere har gjort undersøkelsen som en del av en foreløpig evaluering av forsøket med å droppe orden- og atferdskarakterene. Fire videregående skoler deltok da evalueringen ble gjennomført.

– Lærerne må trekkes inn i prosessen

Hva mener lærerne om fjerning av karakterene? Her er det tydelige forskjeller.

På en skole mener 72 prosent av lærerne at det å kutte ut disse karakterene har hatt negativ innvirkning på elevenes orden og atferd. Ved en annen mener derimot 68 prosent at innvirkningen på elevenes orden og atferd har vært positiv. Det viser resultatene fra en spørreundersøkelse blant lærerne.

– På noen skoler mener lærerne de ikke har blitt trukket godt nok inn i prosessen med å fjerne karakterene. Der lærerne er positive, har de blitt involvert i prosessen, og de mener forsøket har vært godt forberedt, sier Edvin Bru, professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret og prosjektleder for rapporten med evalueringen.

Forskjell på hvor ofte lærere gir anmerkninger

Det er forskjell på hvor mye anmerkninger har betydd i lærernes pedagogiske praksis før forsøket startet. For lærere som i liten grad har gitt anmerkninger tidligere, utgjør ikke forsøksordningen noen stor overgang. Disse lærerne har en mer positiv oppfatning av det å kutte ut orden- og atferdskarakterer enn de som har brukt anmerkninger mer aktivt, ifølge Bru.

Undersøkelsen tyder på at noen lærere opplever at de mister et redskap som har vært med på å påvirke elevene til å ha god orden og atferd. Skoler som er med i forsøket bør derfor arbeide konkret med å klargjøre alternative måter å håndtere utfordrende atferd på, er en anbefaling forskerne gir i rapporten.

Tar i bruk andre pedagogiske metoder

Maren Stabel Tvedt tror det å ta vekk orden- og atferdskarakterer kan føre til at lærerne i større grad går i dialog med elevene dersom de bryter en regel eller ikke holder avtaler. Hun er stipendiat ved Læringsmiljøsenteret og har vært med på evalueringen. Mer dialog kan være en forklaring på at elevene i hovedsak har en positiv oppfatning av det å kutte ut orden- og atferdskarakterer, mener hun.

– Når en elev bryter en regel, må noe skje. Om læreren ikke kan gi en anmerkning, må han eller hun bruke andre pedagogiske redskaper. Veiledningsaspektet blir viktigere, og det blir mer naturlig å spørre: «Hvorfor skjedde dette?» og «Hva har det å si, for deg og for andre?»

Hun tror en konsekvens av det å fjerne orden- og atferdskarakterene kan være at elever opplever at de blir mer lyttet til. Det kan være grunnen til at elevene føler at de blir mer rettferdig behandlet når skolen tar vekk disse karakterene, mener hun.

Kan oppleve anmerkninger som urettferdige

I noen situasjoner vil elever være uenige i at det er grunnlag for å gi dem anmerkning, peker Bru på.

– Det kan for eksempel være at elever mener de har gode grunner til at de ikke greide å levere en oppgave i tide. Da vil de oppleve det som urettferdig at de får anmerkning. Merknader vil basere seg på skjønn. Det kan også være forskjeller mellom lærere på hvor lett de gir anmerkninger, sier han.

Hva kan være årsaken til at elevene oppgir at de får bedre forståelse for hvilke normer og regler som gjelder på skolen når den fjerner orden- og atferdskarakterene? Stabel Tvedt mener det at lærerne i større grad må gå i dialog og forklare hvorfor reglene er som de er, kan være grunnen til det.

Gode relasjoner – en nøkkelfaktor

Det at elevene i undersøkelsen opplever å få bedre relasjoner til lærerne, kan få positive konsekvenser, ifølge Bru.

– Hvis en lærer har god relasjon til en elev, har læreren større påvirkningskraft. En god relasjon gir læreren bedre mulighet til å påvirke elevens atferd og motivasjon for skolearbeidet, sier han.

– Dette kan i sin tur føre til at elevene klarer seg bedre faglig. Det er mye pedagogisk forskning som tyder på at gode relasjoner mellom lærer og elev er en nøkkelfaktor i skolen.

Forskerne har studert hvordan tallene på andel elever som fullfører skoleår har utviklet seg. Det er ikke grunnlag for å konkludere med at skolene som har fjernet orden- og atferdskarakterene har hatt en annen utvikling her enn de videregående skolene i Rogaland samlet.

Endringene i fravær er de samme eller litt bedre for skolene som har fjernet disse karakterene sammenlignet med de videregående skolene i fylket samlet.

Tekst: Ida Gudjonsson

Artikkelen har også vært publisert på Forskning.no.

Referanse

Bru E. og Stabel Tvedt M. (2017). Evalueringen av forsøket uten karakterer i orden og atferd i videregående skoler i Rogaland 2016–2017. Stavanger: Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.