SELFICON – selvregulering i kontekst

Hvilke faktorer påvirker selvreguleringen til førsteklassinger? Det skal forskerne i SELFICON-prosjektet undersøke.

Publisert Sist oppdatert
Fakta
Prosjekttittel

SELFICON – Selvregulering i Kontekst

Prosjektperiode

01.04.2025 – 31.03.2029

Rekruttering

Rekruttering av skoler til prosjektet vil starte våren 2025.

Elever som jobber konsenteret sammen med lærer mens andre barn går rundt i klasserommet.
Hvordan kan vi hjelpe barn med å konsentrere seg når de blir utsatt for distraksjoner? Det er noe av det SELFICON ønsker å undersøke. Foto: Jørn Steen/UiS.

 

Barn står overfor en stadig mer uforutsigbar fremtid. Globalisering, teknologiske fremskritt og kunstig intelligens fører til at samfunnet endrer seg i et stadig høyere tempo. For å kunne navigere i en så kompleks verden, er selvregulering en essensiell ferdighet. 

God selvregulering er avhengig av evnen til å motstå impulser, oppdatere arbeidsminnet og håndtere alt det som krever vår oppmerksomhet. Disse eksekutive funksjonene hjelper oss å regulere våre tanker, følelser og atferd for å håndtere kompleks informasjon, motstå distraksjoner, takle nye situasjoner, lære og nå mål.

Hvordan kan vi best støtte barn i utviklingen av denne ferdigheten? Prosjektet "Selvregulering i Kontekst" (SELFICON) vil benytte en ny tilnærming for å fremme barns selvregulering. Barns bruk av eksekutive funksjoner og selvregulerende atferd er avhengig av den konteksten de befinner seg i. 

Målet med prosjektet er å øke vår forståelse av hvordan vi kan justere læringskonteksten for å legge til rette for bedre selvregulering i læringssituasjoner. Aspekter som påvirker dette kan være individuelle, miljømessige og oppgavespesifikke.

To gutter som ser i forskjellige retninger
Noen ganger er det nesten umulig å konsentrere seg. Foto: Jørn Steen/UiS.

Prosjektets mål er: 

  1. Å undersøke elevenes og lærernes eksisterende kunnskap om selvregulering og hvordan konteksten påvirker selvregulering i læringssituasjoner. Dette vil vi gjøre ved bruk av beskrivende metoder. Det vil resultere i en oversikt over deres kunnskap om selvregulering;
  2. Å undersøke kontekstens effekt på eksekutive funksjoner på det fysiologiske nivået, og dermed få empirisk kunnskap om hvordan konteksten kan hjelpe elever å ta i bruk eksekutive funksjoner. Her vil vi ta i bruk nevrovitenskapelige metoder; 
  3. Å skape retningslinjer, verktøy og strategier og evaluere effektene i klasserommet, noe som vil resultere i ny praktisk og teoretisk kunnskap samt utdanningsmateriell. Dette vil vi oppnå ved bruk av designforskningsmetoder og i samarbeid med elever og lærere.

Vi vil jobbe tett med elever og lærere og kombinere metoder fra utdanningsvitenskap, psykologi og nevrovitenskap.

Les også:

Prosjektleder

førsteamanuensis i pedagogikk/spesialpedagogikk/psykologi
51832943
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning