Utfordringer med å designe erfaringsbasert læring i lærerutdanning

Studien

Dette forskningsnotatet er en sammenfatning av den Systematisk kunnskapsoppsummering/-oversikt: En systematisk kunnskapsoppsummering tar utgangspunkt i et klart definert forskningsspørsmål eller mål og bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, velge ut og kritisk vurdere relevant forskning, samt for å samle inn og analysere data fra studiene som er inkludert i oppsummeringen. Kunnskapsoppsummeringen resulterer ofte i en systematisk kunnskapsoversikt, som regel en artikkel eller en rapport, som gir en oversikt over temaet eller svar på forskningsspørsmålet. «The Challenge of Designing ‘More’ Experiential Learning in Higher Education Programs in the Field of Teacher Education: A Systematic Review Study». Artikkelen er skrevet av forskerne Slaviša Radović, Hans G. K. Hummel og Marjan Vermeulen ved Open University of the Netherlands, Heerlen, Nederland. Artikkelen er publisert i International Journal of Lifelong Education i 2021.

Bakgrunn

Forskerne bygger på Kolbs teori om erfaringsbasert læring (1984) som viser hvordan kunnskap og erfaring henger sammen, og på Dewey (1938), som påpekte at all læring i bunn og grunn er erfaringsbasert.

Kolb beskriver læring som en kontinuerlig prosess hvor forståelse skapes gjennom «transformasjon av erfaring» (Kolb, 1984, s. 38). Kolbs modell for erfaringsbasert læring består av en syklus med fire trinn: konkret erfaring, reflektiv observasjon, abstrakt konseptualisering og aktiv utprøving. Læringsprosessen kan starte ved ethvert trinn, men trinnene følger en bestemt rekkefølge. Dette gir læreren mulighet til å anvende kunnskap i nye erfaringer (kontekstualisere kunnskap). Samtidig kan ny kunnskap oppstå ved å gjøre konkrete erfaringer og omdanne dem til abstrakte generaliseringer (de-kontekstualisere kunnskap), eller ved å anvende denne generelle kunnskapen i nye situasjoner (re-kontekstualisere kunnskap).

Flere forskere er kritiske når det gjelder hvordan vi kan designe effektive erfaringsbaserte læringsmetoder, og de er kritiske til Kolbs modell (artikkelen viser til Boud & Walker, 1993; Roberts, 2018). Vanlige innvendinger er at modellen ikke tar hensyn til sosiale aspekter ved læring og behovet for samhandling mellom individer for å forstå erfaringer (Boud & Walker, 1993). Videre viser de til Billett (2014) som påpeker at verken erfaringer eller undervisningsstrategier er tilstrekkelige hvis elevene overlates til seg selv å reflektere over erfaringer, og til Boud et al. (1985) som mener at modellen mangler metoder for å støtte refleksjon. I tillegg, skriver de, kan den sykliske tolkningen av modellen gi inntrykk av at læringstrinnene krever lik tid, pedagogisk støtte og innsats fra elevene.

Forskningsspørsmål

Tre forskningsspørsmål har ledet arbeidet med denne studien:

1. Hvordan blir erfaringsbasert læring organisert?
2. Hvordan blir læringsprosesser designet for å fremme erfaringsbasert læring?
3. Hvilke variabler har betydning for erfaringsbasert læring?

Inkluderte studier

Forskerne har gjort en narrativ syntese av 35 studier som ble inkludert etter systematiske søk i åtte ulike databaser (dette omfattet både omfattende databaser som EBSCO og utgiverdatabaser som Wiley) og utsiling av studier som ikke ble vurdert som relevante basert på inklusjonskriterier. Studiene måtte f.eks. være empiriske, publisert mellom 1984 og 2019 og være publisert på engelsk. De måtte også omfatte «erfaringsbasert læring» og det ble forstått svært bredt, skriver forfatterne.

Resultater

Studien identifiserte tre dominerende tilnærminger for å fremme erfaringsbasert læring:

• Autentisitet: læring er en konstruktiv prosess med en klar sammenheng med virkeligheten utenfor campus
• Refleksjon: studenter støttes i å reflektere over kunnskap og erfaring samt å tenke kritisk
• Samarbeid: læring (deler av eller hele prosessen) er situert og formidles i en sosial kontekst

De tre tilnærmingene var tilstede i svært mange av aktivitetene som ble undersøkt, og aktivitetene omfattet blant annet praksisperioder, utflukter, problemløsning, simulering, rollespill, med mer.

Faktorer som kunne fremme erfaringsbasert læring ble delt inn i tre kategorier (student, undervisnings- og læringsmiljø, og medierende faktorer), og hver av disse hadde underliggende faktorer som spilte en rolle for læringsutbyttet:

• a) hvilke oppgaver og læringsaktiviteter som ble brukt;
• b) om det var ulike profesjonelle ekspertiser;
• c) samarbeid og fellesskap;
• d) om det var veiledet refleksjon; og
• e) tid

De inkluderte studiene undersøkte ikke variabler knyttet til studentkarakteristikker, som kognitive ferdigheter (f.eks. informasjonsbehandlingshastighet, arbeidsminne eller kvaliteten på tidligere skolegang), akademisk bakgrunn (f.eks. utdanningsnivå) og medierende egenskaper med tilsvarende faktorer, som selvmestringsevne, målorientering eller selvreguleringsstrategier.

Les også: