Bruk av digital teknologi i utdanningen av kroppsøvingslærere

Denne studien, en systematisk kunnskapsoversikt av typen scoping review, undersøker den nåværende forskningen på bruk av digital teknologi i utdanning av kroppsøvingslærere (physical education teacher education (PETE) på engelsk) ved lærerutdanningene. Studien undersøker hvordan PETE-utdannere og studenter oppfatter og bruker digital teknologi både som pedagogikk og verktøy, samtidig som den identifiserer kunnskapshull for å veilede fremtidig forskning og praksis.

• Studien: Digital technology use in physical education teacher education: a scoping review

Sentrale momenter

• Flertallet av studiene kommer fra USA og Australia, med Europa som den største kollektive bidragsyteren.
• Mesteparten av forskningen fokuserte på bachelor-programmer.
• Videoinnspillinger var det mest rapporterte teknologiverktøyet, mens bruk av podkast var det minst utbredte.
• Nettundervisning var den vanligste formen for digital pedagogikk, mens gamification var den minst rapporterte.

– Generelt rapporterte kommende kroppsøvingslærere en positiv oppfatning av å integrere digital teknologi i PETE. Ved å utforske omfanget og rekkevidden av Empiriske studier: Betegner studier og resultater som er basert på forsøk eller observasjoner og ikke bare resonnering eller logikk forskningsaktivitet i bruk av digital teknologi i PETE, har vi gitt en robust syntese av litteratur for å støtte, veilede og utvikle både forskning og praksis på feltet, opplyser forskerne i sammendraget.

Forskergruppen

Studien er utført av Ove Østerlie, Geir Olav Kristensen og Steven K. Holland fra NTNU, Maria José Camacho-Miñano fra Universidad Complutense de Madrid og Sue Whatman fra Griffith University.

Denne gjennomgangen har fremhevet flere kritiske hull i nåværende forskning som fremtidige studier bør prioritere, påpekes det.

– Spesielt er det behov for å undersøke hvordan digital teknologi i PETE kan brukes strategisk med hensyn til likestillingsspørsmål, som å sikre tilgjengelighet for alle studentgrupper og støtte inkluderende praksis. I tillegg bør videre forskning utforske PETE-akademikernes langsiktige holdninger og oppfatninger om bruk av digital teknologi, med fokus på hvordan vedvarende og godt koordinerte strategier kan påvirke adopsjon og effektivitet av disse teknologiene, sier forskerne videre.

Verdifullt overblikk

–Hvordan kan man kontekstualisere funnene og konklusjonene til norsk lærerutdanning?

– Denne forskningsgjennomgangen gir et verdifullt overblikk over hvordan digitale teknologier brukes i kroppsøvingslærerutdanning internasjonalt, inkludert Norge. Selv om mange av de inkluderte studiene er fra USA og Australia, viser analysen at også europeiske bidrag – deriblant norske – spiller en viktig rolle i kunnskapsgrunnlaget. For norsk kroppsøvingslærerutdanning peker denne gjennomgangen på flere relevante aspekter. Først og fremst bekrefter den at videoanalyse er et sentralt verktøy i undervisningen, noe som allerede brukes i Norge, men som fortsatt har potensial for videre utvikling. Videre viser studien at nettbasert undervisning er den mest utbredte digitale pedagogiske tilnærmingen, noe som gir grunn til å reflektere over hvordan digitale løsninger kan supplere, men ikke erstatte, den praksisnære undervisningen som er avgjørende i kroppsøvingsfaget, uttaler Ove Østerlie, som har vært førsteforfatter på studien.

Til daglig er han førsteamanuensis i kroppsøving ved institutt for lærerutdanning ved NTNU, der han i mange år har underviser i og forsket på faget kroppsøving.

Peker på viktige kunnskapshull

– Samtidig peker studien på viktige kunnskapshull som også er relevante i norsk kontekst. Spesielt fremheves behovet for mer forskning på hvordan digital teknologi kan bidra til økt likestilling og inkludering i undervisningen. Dette er et aktuelt tema i Norge, hvor det er økende fokus på å sikre at alle studenter – uavhengig av bakgrunn og funksjonsnivå – har like muligheter til å lære og utvikle seg. Et annet viktig funn er at det er begrenset kunnskap om hvordan lærerutdannere i kroppsøving forholder seg til digital teknologi på lang sikt. Hvilke strategier og støttesystemer kan bidra til at de tar teknologien i bruk på en helhetlig og bærekraftig måte? Dette er spørsmål som også bør adresseres i norsk forskning og utdanningspraksis. For lærerutdannere, studenter og beslutningstakere i Norge kan denne forskningen fungere som et grunnlag for å styrke den digitale dimensjonen i kroppsøvingsutdanningen, samtidig som man sikrer at teknologien brukes på en måte som fremmer gode læringsopplevelser og inkluderende praksis, legger Østerlie til.

Denne forskningen kan gi norske kroppsøvingslærere både inspirasjon og konkrete ideer til hvordan teknologi kan brukes på en meningsfull måte i undervisningen.

–Hvorfor er denne forskningen viktig for kroppsøvingslærere i Norge?

– Selv om denne forskningen handler om lærerutdanning i kroppsøving, har den også viktig relevans for kroppsøvingsfaget i grunnskolen og videregående skole. De som utdannes til å bli kroppsøvingslærere, tar med seg erfaringene fra lærerutdanningen inn i skolen. Derfor gir studien verdifulle innsikter i hvordan digitale verktøy kan påvirke både undervisningspraksis og elevenes læring i det norske skolesystemet. Når lærerutdanningen legger vekt på digitale verktøy som videoanalyse og nettbaserte ressurser, betyr det at fremtidige kroppsøvingslærere får erfaring med disse metodene allerede før de begynner i skolen. Dette kan føre til en mer bevisst og reflektert bruk av teknologi i kroppsøvingsfaget, der lærere bruker digitale verktøy for å gi elevene bedre tilbakemeldinger, gjøre vurdering mer nyansert og tilrettelegge for ulike behov i klasserommet, svarer Østerlie.

Kan bidra til mer inkludering

Studien viser også at digitale løsninger kan bidra til mer inkludering, noe som er svært relevant i norsk skole, hvor det er et sterkt fokus på tilpasset opplæring, viser han til.

– For elever som av ulike grunner opplever utfordringer med det fysiske aspektet av kroppsøving, kan teknologi brukes til å skape alternative læringsmuligheter og styrke elevenes forståelse av bevegelse og kroppslig læring. Samtidig peker forskningen på en utfordring som også gjelder skolen: Det mangler kunnskap om hvordan læreres holdninger til teknologi utvikler seg over tid, og hvordan digitale verktøy kan integreres på en måte som er pedagogisk forankret. For kroppsøvingslærere i grunnskolen og videregående betyr dette at de må reflektere over hvordan teknologi kan brukes som et verktøy for å styrke elevenes læring, uten at det går på bekostning av faget som praktisk og fysisk arena. Denne forskningen kan derfor gi norske kroppsøvingslærere både inspirasjon og konkrete ideer til hvordan teknologi kan brukes på en meningsfull måte i undervisningen. Den viser at teknologi ikke er en erstatning for bevegelse, men et verktøy som, brukt riktig, kan gi elevene bedre læringsopplevelser og mer tilpasset undervisning i kroppsøvingsfaget, forklarer Ove Østerlie.