Hvordan forberede framtidige lærere på å arbeide mot diskriminering, rasisme og fordommer i skolen

Hvordan forberede framtidige lærere slik at de på best mulig måte jobber for mangfold, rettferdighet og sosial rettferdighet? Det er en vanskelig, og ikke minst kompleks, oppgave samfunnet står overfor, og der lærerutdanningene har en sentral stilling.

– Lærerutdanninger er opptatt av at de utdanner til et samfunn preget av mangfold. Vi har gjennomført denne kunnskapsoversikten for å få bedre oversikt over de ulike måtene lærerutdannere gjør dette på og forhåpentligvis å bidra til den kontinuerlige utviklingen av ny undervisning, sier Serap Keles og Elaine Munthe, begge utdanningsforskere ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU), ved Universitetet i Stavanger.

Studien, «A systematic review of research on how initial teacher education prepares teachers for work on discrimination, racism and prejudices in schools», er en systematisk kunnskapsoversikt. Den er publisert i det anerkjente tidsskriftet British Educational Research Journal.

103 studier

Den Systematisk kunnskapsoppsummering/-oversikt: En systematisk kunnskapsoppsummering tar utgangspunkt i et klart definert forskningsspørsmål eller mål og bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, velge ut og kritisk vurdere relevant forskning, samt for å samle inn og analysere data fra studiene som er inkludert i oppsummeringen. Kunnskapsoppsummeringen resulterer ofte i en systematisk kunnskapsoversikt, som regel en artikkel eller en rapport, som gir en oversikt over temaet eller svar på forskningsspørsmålet. ser nærmere på hvordan lærerutdanningene forbereder lærere på arbeid mot diskriminering, rasisme og fordommer i skolen. Forskerne har analysert studienes egenskaper, intervensjonenes formater, pedagogiske tilnærminger og hvilke mål lærerutdannerne hadde for undervisningen og oppnådde pedagogiske resultater.

Basert på et omfattende litteratursøk av relevante, fagfellevurderte artikler i tre databaser, ble 103 studier valgt som kvalifiserte. 76 av disse var fra USA, de resterende fordelte seg på 17 ulike land. Funnene ble syntetisert ved bruk av kvalitativ tematisk analyse.

Variasjon i tiltak

Resultatene viste at tiltakene varierte i format, fra hele programmer, kurs, praksis og opphold i lokale kontekster som var annerledes enn det studentene var vant til. Pedagogiske tilnærminger inkluderte blant annet bruk av litteratur, filmer, media, dialog og kritisk refleksjon.

Lærerutdannerne var mest opptatt av å skape bevissthet om mangfold, rasisme og fordommer hos studentene, etterfulgt av å bygge kapasitet og ferdigheter og til slutt fremkalle emosjonelt engasjement. Bare en liten prosentandel av studiene var opptatt av alle tre pedagogiske resultater, men de understreker betydningen av et mangfold av ulike tilnærminger og en bredde i tilnærminger i lærerutdanningene for å utstyre fremtidige lærere med nødvendige ferdigheter og bevissthet for klasserom preget av mangfold.

Resultatene understreker også behovet for at opplæringen bør foregå over tid. Studiene her var stort sett kortvarige, og flere av forfatterne av studiene som inngikk i kunnskapsoversikten var opptatt av at slikt verdimessig arbeid må prege utdanningene og være vedvarende.

Viktig å være klar over det følelsesmessige

Kunnskapsoversikten gir lærerutdannere innsikt i forskningsbaserte tilnærminger som kan forberede fremtidige lærere for yrkeslivet på dette feltet. Den fremhever områder av betydning som lærerutdannere bør være klar over, påpeker Keles og Munthe.

– Den følelsesmessige dimensjonen ved undervisning om diskriminering og fordommer er viktig. Mange lærerutdannere har ikke selv kjent hvordan det er å bli utsatt for fordommer eller rasisme, men det kan det være studenter eller elever som har. Følelsesmessig engasjement, noe som viste seg ofte å være et utilsiktet resultat av undervisningen i de inkluderte studiene, må anerkjennes som en integrert del av transformativ læring, sier de videre.

Den følelsesmessige dimensjonen ved undervisning om diskriminering og fordommer er viktig.

Det var ingen studier fra Norge blant de 103 inkluderte studiene i denne kunnskapsoversikten. Det kan skyldes at vi kun inkluderte de som beskrev hvordan lærerutdannere underviste i temaet.

– Det vil være av stor interesse å få bedre innsikt i dette, for å styrke dette viktige arbeidet og bidra til læring på tvers av læresteder, sier Keles og Munthe.