OECD-rapport fra Kunnskapssenter for utdanning ser nærmere på forholdet mellom bruk av digitale verktøy i grunnopplæringen og elevenes motivasjon. Den beskriver hvordan digitale verktøy brukes vellykket i klasserommet og hvilke utfordringer lærerne kan møte på.
Rapporten ble bestilt av det irske utdanningsdirektoratet, gjennom OECD. Den tar utgangspunkt i GrunnDig-prosjektet. Rapporten bygger videre med nyere systematiske oversikter, meta-analyser og empiriske studier for et oppdatert kunnskapsbilde.
Rapporten understreker at teknologi må brukes hensiktsmessig i tråd med pedagogiske mål. Læreres kompetanse og didaktiske valg er avgjørende for å få positiv effekt.
En ny rapport, «The impact of digital technologies on students’ learning», undersøker effekten av ulike digitale verktøy på skoleelevers læring og motivasjon, identifiserer effektive praksiser og utfordringer knyttet til innføringen av slike verktøy, og kommer derfor til å gi mye forskningsbasert kunnskap på dette feltet.
Det er Kunnskapsenter for utdanning ( ), ved Universitetet i Stavanger, som jobber med rapporten. Den ble bestilt av det irske utdanningsdirektoratet, gjennom OECD, og tar utgangspunkt i GrunnDig-prosjektet.
Bygger på tidligere arbeid
– Rapporten bygger videre på dette arbeidet, med nyere systematiske oversikter, meta-analyser og empiriske studier for et oppdatert kunnskapsbilde, opplyser de tre utdanningsforskerne som har utarbeidet den.
Disse er førsteamanuensis Sanna Forsström, førsteamanuensis Morten Njå og professor Elaine Munthe ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU), ved Universitetet i Stavanger.
Rapporten er delt opp i to deler.
Del A tar for seg forskning på ulike digitale verktøy og teknologier, samt konkrete effekter på læring og motivasjon.
Del B består av en diskusjon og syntese av funn på tvers av fagområder, læreres rolle, undervisningspraksis og håndtering av utfordringer. Et eget kapittel er viet temaet nettmobbing.
Variasjon, men også mulig distraksjon
Forskningsspørsmålene i rapporten er:
- Hva er effekten av ulike typer digitale verktøy på elevers læring og motivasjon i grunnopplæring?
- Til hvilke formål, når og hvordan, brukes digitale verktøy i vellykkede læringsprosesser, og hvilke utfordringer identifiseres ved deres integrering i klasserom i grunnopplæring?
– Rapporten understreker at teknologi må brukes hensiktsmessig i tråd med pedagogiske mål. Læreres kompetanse og didaktiske valg er avgjørende for å få positiv effekt, poengterer de tre forskerne.
De legger til at digitale enheter kan gi muligheter for mer interaktive og varierte læringsaktiviteter i et klasserom.
– Samtidig finnes utfordringer — som digitale distraksjoner og ulik tilgang på ressurser, presiserer de.
Ikke bare å legge til
De tre utdanningsforskerne poengterer at digitaliseringen i skolen handler om mer enn bare å sørge for mange nok og gode nok digitale enheter i skolen.
Effektiv digitalisering innebærer gjennomtenkt integrering av digitale verktøy som forbedrer læring og velvære, i stedet for bare å legge teknologi til eksisterende praksis.
– Digitalisering i utdanning overskrider den rene introduksjonen av enheter; den omfatter en mangefasettert transformasjon som krever endringer på individ-, organisasjons- og samfunnsnivå. Effektiv digitalisering innebærer gjennomtenkt integrering av digitale verktøy som forbedrer læring og velvære, i stedet for bare å legge teknologi til eksisterende praksis, skriver førsteamanuensis Sanna Forsström, førsteamanuensis Morten Njå og professor Elaine Munthe ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU), ved Universitetet i Stavanger.
Rapporten blir sannsynligvis publisert i april.