Når stipendiat Stine Ravndal Nygård er på jakt etter nye ideer, løper hun i fjellet – men aller høyest puls får hun når hun leser en interessant forskningsartikkel.
– At jeg kjenner at jeg får puls av å lese en artikkel, gjør at jeg tenker jeg gjør det riktige her i livet, sier Nygård lattermildt.
Det er særlig organisatoriske endringer og reformer som får hjertet til å slå ekstra hardt. Siden 2015 har stipendiaten forsket på organiseringen og reformforløpet av kommunereformen.
– Jeg har fulgt et utredningsprosjekt mellom åtte kommuner i Stavanger-regionen, der de så på fordeler og ulemper med å slå seg sammen. Jeg var flue på veggen i rådhus og kommunestyresaler og fikk god innsikt i hvordan valgt reformdesign påvirket reformprosessen, forteller hun.
I doktorgradsavhandlingen ser Nygård på kommunereformen fra tre ulike perspektiver.
– Jeg ser på hvordan prosessen ble utformet i forkant og hvordan det fra sentralt hold var tenkt at det skulle organiseres. Jeg har også en artikkel som ser på hvordan kommunene organiserte seg på tvers i nabopraten, og i tillegg skal jeg skrive en artikkel som ser på organiseringen av innbyggerne, forklarer Nygård.
Fra masteroppgave til bok og forskning
Det var Nygårds masteroppgave om hvordan effektiviseringsprogrammet LEAN ble tatt i bruk i klasserommet på Bærland skole, som åpnet dørene til forskerlivet.
– Veilederen min ringte meg og sa det hadde gått veldig bra på masteroppgaven og at han ville jeg skulle skrive den om til et kapittel i en bok han holdt på med, forteller hun.
Da det åpnet seg en stipendiatstilling på Institutt for medie- og samfunnsfag ved UiS, som ordføreren i Gjesdal ønsket skulle dedikeres til forskning på kommunereformen, kastet hun seg uti det.
– Jeg fikk lov til å være med og utvikle problemstillingen selv, og det var veldig åpne retningslinjer på hva jeg skulle gjøre og se på. Det var fantastisk å ha et miljø som allerede hadde etablert kontakt og ønsket å ta meg imot.
Om ti år ser hun seg selv gjerne som førsteamanuensis ved UiS eller i et konsulentfirma hvor hun får gå inn i endringsprosesser i bedrifter.
– Jeg har blitt veldig glad i å jobbe på universitetet, og samtidig synes jeg det ser spennende ut å jobbe i konsulentteam som ser på bedrifters endringer i praksis. Det ville vært gøy å bruke det jeg har lært ved UiS, i en sånn type jobb.
– Stipendiatlivet er bånn gass
Nygård beskriver stipendiattilværelsen som spennende og periodevis altoppslukende.
– Det er bånn gass, og du har med deg jobben dag og natt, særlig i de intense skriveperiodene. Da skriver du deg inn i en boble og tenker hele tiden på hvordan du skal kna ting sammen i en artikkel.
Til tross for lange dager på kontoret har hun som regel alltid med seg en forskningsartikkel hjem, som hun leser på kveldstid, etter å ha tilbrakt tid med mann, barn og venninner.
– Det er en fin kveldsaktivitet, og jeg blir oppriktig begeistret når jeg finner gode artikler som tenker kan passe inn i forskningen min.
Ellers prøver Nygård å tilbringe så som mye tid som mulig ute.
– Jeg er veldig glad i å løpe i fjellet, og jeg går mye turer med bæremeis på ryggen eller pulk bak meg, sier hun.
Det er ofte på løpetur hun får de beste ideene til avhandlingen sin.
– Det har hendt at jeg har stoppet opp og notert ned ting på mobilen, forteller hun.
Og når Nygård skal koble helt av, finnes det bare ett sted hun klarer å gjøre nettopp det.
– Hytten i Sirdal er mitt fristed, den bruker vi året rundt. Noen reiser på hytta for å skrive, men det hadde jeg aldri gjort, da hadde jeg ødelagt plassen. Det er virkelig avkobling for meg å være der, sier hun.
– Viktig med økt bevissthet rundt organisering
Som stipendiat har Nygård 25 prosent pliktarbeid i stillingen sin, i tillegg til forskningen. Det gjør hun ved å bidra i undervisningen innen endringsledelse, statsvitenskap og sosiologi. I tillegg er hun koordinator for programområdet organisasjonsdesign.
– Det er veldig lærerikt å ha pliktarbeid i prosjektet. Det har også ført til at jeg har blitt en enda større del av miljøet som sitter her på instituttet, sier hun.
Hun håper resultatene hun kommer fram til i avhandlingen, kan øke bevisttgjøringen rundt hvordan man organiserer og utformer reformprosesser og endringer i organisasjoner.
– Vi snakket om fordeler og ulemper med kommunereformen, vi snakket om identitet og følelser og konkrete sammenslåinger, men i feltarbeidet mitt så jeg at det var veldig lite dialog rundt hvordan reformen faktisk skulle gjennomføres, det ble litt forsømt i prosessen og samfunnsdebatten. Jeg har ikke intervjuet de som sitter i departementet enda, det kan jo være at det har vært bevisst å ha reformforløpet så løssluppet, men det blir spennende å se om jeg finner nok argumenter for det, sier hun.
Fast rutine for å konsentrere seg
For Nygård er det mest spennende med å skrive en forskningsartikkel, den første, kreative fasen, når hun har funnet ideen og skal trekke ut essensen før hun setter alt sammen.
– Da får jeg brukt meg selv mye. Jeg liker å finne nye ord og begreper for å beskrive det jeg har observert.
Hun havner fort i skrivebobla.
– Da hamrer jeg løs på tastaturet. Noen skriver én setning om gangen, men jeg bare pøser på, skriver meg gjennom det og bearbeider teksten tusen ganger.
Og for å konsentrere seg fullt og helt har Nygård etablert en fast rutine.
– Når jeg er i skrivebobla, må jeg ha mørk sjokolade og kaffe. Det har vært hektisk i det siste, så nå er det nok helt tomt for sjokolade på kontoret, humrer hun.
Intervjuet er publisert som en del av Stipendipraten, SV-fakultetets faste, månedlige spalte hvor stipendiatene ved fakultetet forteller om seg selv og forskningen sin.
Tekst: Live Kolstad Kvalsvik
Først publisert 23.04.2018