Slik ønsker de eldre selv at hjemme­­tjenestene skal være

En stadig større andel av befolkningen blir eldre. I 2050 vil én av fem nordmenn være over 70 år, ifølge SSB.

Ikke glad i «eldrebølge»

«Eldrebølge» er ikke noe hyggelig begrep. 

– Det kan oppleves som stigmatiserende for de det gjelder. Det høres ut som om du som er 67 år eller eldre, er et samfunnsproblem. 

Det sier Christophe Eward Kattouw, forsker ved Universitetet i Stavanger.

Han mener at vi i stedet bør utvikle aldersvennlige samfunn som er basert på de eldres behov. Det inkluderer ikke bare helsetjenestene, men også utearealer og offentlig transport.

Kattouw mener at disse tingene bør utvikles i en sammenheng:

– Med det mener vi at flere sektorer og tjenester må involveres for at eldre skal kunne leve aktive og meningsfulle liv og få muligheter til å delta i samfunnet. På grunn av samspillet mellom disse ulike aktørene snakker vi heller om et tjenesteøkosystem for hjemmeboende over 67 år, forklarer forskeren.

Det er imidlertid lite kunnskap om hva som er viktig for denne gruppen. Det mangler også kunnskap om hva pårørende mener om dette. Det samme gjelder ansatte og ledere i hjemmetjenestene.

– Vi må forstå hvordan det foretrukne økosystemet samsvarer med dagens tjenester for å kunne få til forbedringer, legger han til.

Ønsker å klare seg selv hjemme lengst mulig

Dagens hjemmetjenester får kritikk for å være orienterte mot oppgaver, ikke personer. Det har skapt ønske om endring. Kattouw undersøker hvordan hjemmetjenestene kan forbedres.

– I stedet for å starte studien med en vurdering av dagens tjenester lot vi en gruppe delta i individuelle og gruppeintervjuer. Gruppen på 57 personer besto av både hjemmeboende over 67 år, pårørende og ansatte og ledere i hjemmetjenester. De fikk lov til å drømme om hvordan tjenestene burde være, forklarer han.

Ikke overraskende ønsker de hjemmeboende å bo hjemme så lenge som mulig. De vil klare seg selv og forbli aktive og sosiale i nærmiljøet.

Tilpasninger i boligen og bruk av hjelpemidler kan bidra til dette. Likevel: Flere var skeptiske til bruk av «kald» velferdsteknologi som ikke tar hensyn til de emosjonelle og sosiale behovene til de eldre.

Forutsigbart og individuelt

Tidligere forskning har fremhevet behovet for bedre koordinering og færre ansatte per eldre. Kattouw fant ut at eldre ønsker forutsigbare tjenester som er tilpasset deres daglige rytme og behov.

Det betyr at tjenestene må leveres på tidspunkt som passer for dem. De trenger tilgang til flere lokale møteplasser hvor de kan være sosiale og aktive. Dessuten ønsker de seg lettere tilgjengelig og mer brukervennlig offentlig transport.

Deltakerne i studien fremhevet at helsearbeidere bør være vennlige og faglig kompetente. De bør se hele mennesket og ikke bare pasienten med diagnoser.

– En person som står opp tidlig, bør ikke måtte vente på hjelp i flere timer. I tillegg bør tilbud som dagsenter også ha kveldsåpent for de som ønsker det. Dette kan også bidra til å avlaste de pårørende, mener forskeren.

En leder sa: «Jeg hadde ikke villet legge meg klokken 20.30, men det er da vi kan gi tjenestene, noe jeg synes er trist. Mange er derfor tvunget til å leve mindre aktive liv. Du er faktisk forhindret fra å delta i sosiale aktiviteter».

Behov for mer tid og ressurser

Forskerne fant manglende kontinuitet og forutsigbarhet i dagens tjenester. De gis ofte på hjemmetjenestenes premisser. Eldre har for mange ulike ansatte å forholde seg til, og de opplever usikkerhet rundt ankomsttidspunkt.

Deltakerne i studien var også enige om at helsearbeidernes kompetanse er utilstrekkelig.

– Både eldre og pårørende nølte med å gi beskjed om ting fordi de stod i et avhengighetsforhold til personalet. Noen helsearbeidere var uhøflige og tok seg til rette i hjemmet. De kunne bruke toalettet uten å be om lov eller kaste tjenestemottakernes klær på gulvet, forklarer Kattouw.

Mannlige helsearbeidere virket mer avslappet og til stede enn kvinnelige, som også kunne være ganske hardhendte. Samtidig hadde eldre og mer erfarent personell en bedre kontakt med tjenestemottakerne.

– Vi fant også at helsearbeidernes oppvekst og kulturelle bakgrunn påvirket hvordan de ansatte oppførte seg. Det samme gjelder lederens væremåte. Lederne så også en sammenheng mellom ansattes væremåte og et kontinuerlig tidspress blant helsearbeiderne, sier forskeren.

Kattouw påpeker at det er behov for mer tid og økte ressurser i hjemmetjenestene for å sikre høy kvalitet og kontinuitet i tjenestene.

Kommer med forslag til forbedringer

Dagens hjemmetjenester er preget av såkalt silovirksomhet. Ifølge lederne trengs det økt samarbeid på tvers av avdelinger og sektorer.

Forskningen viser hvor viktig det er å involvere eldre, pårørende og ansatte i utformingen av tjenestene for å imøtekomme behovene deres. Funnene viser også at kommunene bør prioritere utviklingen av aldersvennlig infrastruktur og bedre tilpasset offentlig transport. Det gjelder særlig for dem som bruker hjelpemidler, slik som rullator.

– Funnene kan være verdifulle for beslutningstakere i kommunene, byggherrer, boligselskaper og i utdanning av nye helsearbeidere. Vi utvikler nå konkrete forslag for forbedring av tjenestekontinuitet og offentlig transport. Vi håper å publisere forslagene i år, sier Kattouw.

Saken ble først publisert på forskning.no.

Tekst: Cathrine Sneberg