Slik håndterer svenske butikker konstant krise

Pandemi, krig, energikrise og inflasjon har endret butikkers atferd. Men hvorfor og hvordan? Det svarer professor Christine Lundbergs forskningsprosjekt på.

Publisert Sist oppdatert

Foto av en gågate med butikker. Mennesker med bæreposer i hendene går nedover gaten med ryggen til kamera.
En forskergruppe har sett på hvordan svenske butikker håndterer konstant krise.

Sammen med førsteamanuensis Malin Sundström ved Högskolan Väst og frilansakademiker Vassilios Ziakas fikk Lundberg i 2021 bevilget rundt to millioner kroner av svenske Handelsrådet til forskningsprosjektet ”Pandemins lärdomar – strategiska möjligheter och innovationer för butiker i stadskärnan”.

Utgangspunktet for prosjektet var altså pandemiens effekter, men mens prosjektet pågikk, startet krigen i Ukraina og den finansielle krisen. Studien endret dermed karakter.

Christine Lundberg
Professor Christine Lundberg. Foto: privat.

– Vi klarte å fange detaljhandelskjedenes reaksjoner og endrede atferd under det som ble en permakrise, en krise som har gått fra å være midlertidig til å bli en konstant i våre liv. Denne metoden og hendelsen gjør vår studie unik, forteller Lundberg.

Nå har forskergruppen levert sluttrapporten til svenske Handelsrådet, under tittelen «Strukturförändringar orsakade av kris. Hur permakris förandrar landskapet för sällanköpsvaruhandelns kedjor och stadskärnor».

Umiddelbare reaksjoner og langsiktige strategier

I løpet av ett år intervjuet forskerne tolv toppledere fra syv butikkjeder for å forstå hvordan kriser endrer butikkers langsiktige mål og hvordan det påvirker bykjerner og handlegater.

– Det er noe overraskende at detaljhandelskjedene ikke anser seg å ha noe ansvar for bykjernene og handlegatenes overlevelse og blomstring, til tross for deres absolutte tilstedeværelse der. De har mange gode ideer om hva som kreves for dette, men anser at andre har ansvaret for at det skal skje, som eiendomseiere/forvaltere, byplanleggere, kommunen, andre bransjer i bykjernen og lignende, sier Lundberg.

Noen av butikkenes umiddelbare reaksjoner og langsiktige strategier som studien ser på, omfatter:

  1. endrede butikkformater (f.eks. Click & Collect, online, kiosker og mer opplevelsesbaserte butikkopplevelser)
  2. kostnadsoptimalisering (f.eks. leiekostnader, leverandørkostnader)
  3. forretningsområdestrategier (f.eks. nye forretningsområder)
  4. HR-policy (f.eks. fysisk og mental helse i fokus, hjemmekontor)
  5. bærekraft og styring (f.eks. re-shoring)
  6. diversifisering (f.eks. nye kunder, nye produkter)

Dette er forskningens hovedfunn

  • Deltakende butikkjeder reagerer under permakrise med både langsiktige og kortsiktige konsekvenser.
  • Under gjenopprettingsperioder integreres uvanlige løsninger i beslutningstakingen.
  • Uvanlige løsninger oppstår på grunn av behovet for tilpasning og mangel på tidligere erfaringer.
  • I kaordiske kontekster desentraliseres beslutningstakingen.
  • I kjedene er kollektiv beslutningstaking uvanlig, men det akselereres under krise.
  • Butikkjeder blir mer risikovillige.
  • Ny atferd blir normativ.
  • Tradisjonell lineær logikk og forutsigelser utfordres.
  • Gjenopprettingsprosesser under krise er dynamiske og kaotiske.
  • Butikkjedenes tilpasninger under permakrise endrer strategier som påvirker vitaliseringen av bykjerner.
  • Hybridshopping utfordrer ideen om lokal handel.
  • Byen må tilpasse seg nye handelsformater og optimalisere logistikktjenester.
  • Butikkjeder ser ikke lokal byutvikling som deres ansvar.
  • Lokale handelsmenn kan være mer tilbøyelige til å fremme levende bykjerner.
  • Økonomiske insentiver kan være nødvendige for å tiltrekke kjeder til bykjerner.