Pandemi, krig, energikrise og inflasjon har endret butikkers atferd. Men hvorfor og hvordan? Det svarer professor Christine Lundbergs forskningsprosjekt på.
Sammen med førsteamanuensis Malin Sundström ved Högskolan Väst og frilansakademiker Vassilios Ziakas fikk Lundberg i 2021 bevilget rundt to millioner kroner av svenske Handelsrådet til forskningsprosjektet ”Pandemins lärdomar – strategiska möjligheter och innovationer för butiker i stadskärnan”.
Utgangspunktet for prosjektet var altså pandemiens effekter, men mens prosjektet pågikk, startet krigen i Ukraina og den finansielle krisen. Studien endret dermed karakter.
– Vi klarte å fange detaljhandelskjedenes reaksjoner og endrede atferd under det som ble en permakrise, en krise som har gått fra å være midlertidig til å bli en konstant i våre liv. Denne metoden og hendelsen gjør vår studie unik, forteller Lundberg.
Nå har forskergruppen levert sluttrapporten til svenske Handelsrådet, under tittelen «Strukturförändringar orsakade av kris. Hur permakris förandrar landskapet för sällanköpsvaruhandelns kedjor och stadskärnor».
Umiddelbare reaksjoner og langsiktige strategier
I løpet av ett år intervjuet forskerne tolv toppledere fra syv butikkjeder for å forstå hvordan kriser endrer butikkers langsiktige mål og hvordan det påvirker bykjerner og handlegater.
– Det er noe overraskende at detaljhandelskjedene ikke anser seg å ha noe ansvar for bykjernene og handlegatenes overlevelse og blomstring, til tross for deres absolutte tilstedeværelse der. De har mange gode ideer om hva som kreves for dette, men anser at andre har ansvaret for at det skal skje, som eiendomseiere/forvaltere, byplanleggere, kommunen, andre bransjer i bykjernen og lignende, sier Lundberg.
Noen av butikkenes umiddelbare reaksjoner og langsiktige strategier som studien ser på, omfatter:
- endrede butikkformater (f.eks. Click & Collect, online, kiosker og mer opplevelsesbaserte butikkopplevelser)
- kostnadsoptimalisering (f.eks. leiekostnader, leverandørkostnader)
- forretningsområdestrategier (f.eks. nye forretningsområder)
- HR-policy (f.eks. fysisk og mental helse i fokus, hjemmekontor)
- bærekraft og styring (f.eks. re-shoring)
- diversifisering (f.eks. nye kunder, nye produkter)