Mange eldre som bor hjemme har helsebehov som kan være vanskelig å oppdage tidlig. Forskere ved Universitetet i Stavanger utvikler et verktøy som skal gjøre det enklere for kommuner å kartlegge disse behovene.
Forskningsrådet har delt ut til sammen 150 millioner kroner til forskning og innovasjon i kommunale helse- og omsorgstjenester.
Universitetet i Stavanger får 16 millioner til et fireårig forskningsprosjekt ledet av professor Marianne Storm ved Det helsevitenskapelige fakultet.
Kartlegging av behov og tiltak
I prosjektet skal helsepersonell foreta en tverrfaglig kartlegging av behovet for helse og omsorgstjenester hos hjemmeboende eldre i Stavanger og Sandnes. Forskerne skal videre undersøke effektene av slik kartlegging på de eldres livskvalitet, bruk av helsetjenester, samt sykehjems- og sykehusopphold.
– Enkle og effektive kartleggingsverktøy gir struktur på vurderingen av hjemmeboende eldres helse, sikrer at behov ikke blir oversett og gir mulighet til å følge endring over tid. Det gir også helsepersonell en naturlig inngang til å snakke om viktige tema knyttet til helse, sier Storm.
De eldre må være over 65 år, og søke kommunen om for eksempel trygghetsalarm, rullator eller dagsenteropphold for å være en del av prosjektet.
Les også: UiS tilbyr et åpent emne innen kartlegging og tiltak for hjemmeboende eldres helse våren 2026
Regionalt samarbeid
Prosjektet er utviklet i tett samarbeid med Stavanger og Sandnes kommune, samt Klyngesamarbeidet om forskning innen helse og omsorgtjenestene i Sør-Rogaland.
Sandnes kommune ser stor nytteverdi i å delta for å kunne oppdage behov på et tidligere tidspunkt og tilrettelegge tiltak som hjelper eldre å bo hjemme lengst mulig.
– Vi vet at for å møte fremtidens utfordringer i helsesektoren, må tjenestene innrettes på en annen måte enn i dag. Ved å gjennomføre systematisk tverrfaglig helsebehovsvurdering for hjemmeboende eldre i vår kommune, har vi tro på at vi skal få til dette, sier Ine H. Lunde, virksomhetsleder i Sandnes kommune.
Kommunene er avhengige av et godt kunnskapsgrunnlag for å ta valg og beslutninger. Resultatet av forskningen vil kunne gi dem nyttig kunnskap til bruk i det videre utviklingsarbeidet innen helse og omsorg.
– Det er en stor glede at det er bevilget midler til prosjektet, og vi ser fram til det videre samarbeidet, forteller Solveig Sundt som er leder av klyngesamarbeidet i Sør-Rogaland.
– Nå ser vi også konkrete resultater av kommunenes samarbeid med akademia for å styrke forskningsaktivitet som er relevant og nyttig for kommunene, legger hun til.
Prosjektet starter sommeren 2025, og det skal ansettes en postdoktor og en doktorgradsstipendiat som skal jobbe tett sammen med kommunene.