Her er det samlet nyttige ressurser for lærere innenfor religion, filosofi og livssyn, anbefalt og/eller skrevet av Alessandro Falcetta og Hans Geir Aasmundsen.
En kort innføring i bibelvitenskap
av Alessandro Falcetta, UiS
Hva innebærer en vitenskapelig tilnærming til Bibelen?
Når du leser hellige skrifter, er det viktig å skille mellom en vitenskapelig og en religiøs tilnærming. I Bibelens tilfelle vil en religiøs tilnærming hevde at forfatterne av denne teksten var inspirert av Gud, eller at Gud dikterte Bibelen til dem. En vitenskapelig tilnærming betrakter derimot Bibelen som et menneskeskapt produkt og analyserer den med de samme metodene som anvendes på andre tekster, som for eksempel Arne Garborgs poesi, Asbjørnsen og Moes fortellinger, eller den norske grunnloven. En vitenskapelig tilnærming utelukker ikke at Gud kan være opphavet til Bibelen, men leser Bibelen som om det ikke finnes noen gud, på samme måte som i andre vitenskapelige disipliner. Mange fysikere og biologer er troende, men de refererer aldri til overnaturlige krefter i sin forskning. Det er titusenvis av bibelforskere rundt om i verden, og det vitenskapelige publikasjonsomfanget om Bibelen er enormt, med hundretusenvis av publikasjoner. Disse publikasjonene forutsetter ikke at Gud eksisterer.
Metoder i vitenskapelig bibelforskning
Forskere bruker mange metoder når de leser Bibelen, og disse metodene kan også anvendes på andre tekster. Faktisk stammer mange tilnærminger i litteraturvitenskap fra bibelforskning. Metodene kan deles inn i fire grupper (jfr. Nilsen, 2022, s. 6):
- Verden bak teksten: Disse metodene undersøker hvem som skrev teksten, når, hvor, hvorfor, hvilke kilder forfatteren brukte, og for hvem teksten ble skrevet.
- Verden i teksten: Disse metodene studerer hvordan teksten fungerer: hva den handler om, hvem karakterene er, hvordan de samhandler, hva plottet er, hvordan strukturen er, hvilken stil forfatteren bruker, osv.
- Verden foran teksten: Disse metodene undersøker teksten fra lesernes perspektiv: hvem som har lest den, hvordan den har blitt tolket, og hvordan den har påvirket samfunn og politikk.
- Verden under teksten: Disse metodene undersøker faktorer som forfatteren ikke var bevisst på, men som påvirket arbeidet. Dette kan inkludere økonomiske strukturer, psykologiske mekanismer, ideologiske påvirkninger og fordommer forfatteren kan ha hatt.
Kasus: Jonas bok
La oss lese Jonas boken i lyse av de fire kategoriene som er listet ovenfra. Du kan lese boken her. Jeg trekker bare noen få momenter som er aktuelle for hver kategori.
- Verden bak teksten: Jonas’ bok handler ikke om en historisk hendelse og ble skrevet på en tid da Ninive fantes ikke lenger. Forskere antar at boken ble forfattet et sted mellom det femte og det fjerde århundre før vår tidsregning. Fortellingen inneholder historiske elementer. En profet med samme navn finnes i en annen bibelbok (2. Kongebok 14) hvor han er representert som en nasjonalist. Vi kan tenke at hovedkarakteren i Jonas bok ble kalt Jonas nettopp for å fremvise ham som en nasjonalist.
- Verden i teksten: Teksten kan tydelig deles i to, Jonas 1:1-2:10 og 3:1-4:11. Den andre delen starter når Gud gir Jonas en ny sjanse til å dra til Ninive. Disse to delene er igjen delt i to. Den første delen består av 1:1-16 som forteller om Jonas på vei til Tarsis og stormen i havet, og 1:17-2:10, hvor Jonas ber Gud i magen til fisken. Den andre delen består av 3:1-10, hvor Jonas forkynner i Ninive og Gud tilgir byen, og 4:1-11, hvor Gud snakker til Jonas.
- Verden foran teksten: Boken ønsker at leseren skal identifisere seg med Jonas, men bare til en viss grad. Full identifikasjon ville bety å støtte Jonas’ nasjonalistiske avvisning av Guds nåde for ikke-jøder. Jonas tenker at Gud bare er nåderik mot oss, ikke mot fremmede. Dette er imidlertid det motsatte av Guds tilnærming, siden Gud tilgir Ninive. På den annen side, hvis leserne ikke identifiserer seg med Jonas i det hele tatt, vil de ikke forstå den nasjonalistiske holdningen de selv kan ha. Dermed ville de ikke får muligheten til å erkjenne at de deler Jonas’ uakseptable syn på fremmede.
- Verden under teksten. Hvis vi leser boken med et marxistisk perspektiv, kan vi legge vekt på at boken forsøker å erstatte en religiøs og etnisk skillelinje (jøde vs. ikke-jøde) med en god vs. ond skillelinje. Boken antyder at en revolusjon i Ninive gjør det mulig for det gode å seire over det onde. Tar vi et økologisk perspektiv, kan fisken som svelger og beskytter Jonas, tolkes som en livmor. Dette kan symbolisere naturens aktive rolle i å beskytte mennesket, og dermed menneskets plikt til å ta vare på naturen.
Sjanger
La oss se nærmere på et aspekt i punkt 1: verden bak teksten, spesielt den litterære sjangeren. Bibelen består av mange sjangre, og kunnskap om disse er grunnleggende for en vitenskapelig lesning.
Tenk på en avis som eksempel. Her finner du ulike sjangre: nyhetsartikler, lederartikler, kronikker, reportasjer, anmeldelser, leserbrev, intervjuer, kommentarer, værmeldinger, dødsannonser, osv. Hver sjanger følger bestemte regler. Du ville bli overrasket hvis en dødsannonse snakket stygt om den avdøde, selv om personen var et dårlig menneske. Samtidig forventer du at en nyhetsartikkel om den avdøde gir et pålitelig portrett som inkluderer både positive og negative sider. Når du leser en reportasje, forventer du at journalisten presenterer fakta, men når du leser en anmeldelse, vet du at den gir uttrykk for anmelderens subjektive vurderinger. Du ville bli irritert hvis en anmeldelse presenterte seg selv som ufeilbare fakta, eller hvis en reportasje kun inneholdt journalistens personlige meninger.
Det samme gjelder for Bibelen. Den består av mange ulike sjangre, som poesi, sanger, myter, historier, lover, osv., og det ville være feil å lese poesi som om det var en lovbestemmelse, eller en myte som om det var historieskriving. Ta for eksempel skapelsesfortellingen i 1. Mosebok. Det er viktig å finne ut om teksten er en historiefortelling eller en symbolsk fortelling. I det første tilfellet ville teksten formidle hendelser som faktisk fant sted. I det andre tilfellet ville teksten formidle et underliggende budskap, for eksempel at det er guden som israelittene ber til som står for skapelsen, ikke gudene til andre folkeslag. Å klassifisere en tekst i feil sjanger kan føre til feilaktig tolkning.
La oss bruke Jonas’ bok som et eksempel igjen. Denne fortellingen kan tolkes på forskjellige måter, avhengig av hvilken sjanger du plasserer den i. Hvis sjangeren er profeti (budskap fra en guddom), vil boken formidle et universelt budskap: frelse er tilgjengelig for alle nasjoner, ikke bare Israel. Hvis sjangeren er folkeeventyr, kan det handle om en invitasjon til profetene om å adlyde Guds kall. Hvis sjangeren er en didaktisk fortelling (lærefortelling), handler Jonas’ bok om trosopplæring angående Guds nåde og hvordan man kan oppnå anerkjennelse fra Gud. Hvis boken er en visdomstekst, kunne den formidle ideen om at Guds veier er uforståelige for mennesker, og at det er meningsløst å prøve å unngå Guds vilje (Jonker og Lawrie, 2005, s. 39). Det vi har gjort med skapelsesfortellingen og Jonas’ bok, må gjøres med alle de andre tekstene i Bibelen (og resten av verdens litteratur). Hvis du ønsker å tolke dem på en vitenskapelig måte, kan du ikke unngå å prøve å plassere dem i den riktige sjangeren.
Hermeneutikk
Nå ser vi nærmere på punkt 4: verden under teksten. Når du leser en tekst, avhenger tolkningen din av mange ulike faktorer: Hvem du er, hva du kan om teksten fra før, kulturen(e) du tilhører, og mye mer. For eksempel, hvis du er kvinne, mann eller tilhører LGBTQ+, vil du ikke lese den samme teksten på samme måte. Hvis du er nordmann, same eller japaner, vil tolkningene være forskjellige. Det finnes ingen helt objektiv og nøytral lesning. Dette betyr ikke at du kan si absolutt hva som helst om en tekst; tolkningene dine må begrunnes med gode og fornuftige argumenter. Det som er poenget, er at ditt ståsted vil påvirke hva du fremhever i en tekst, hva som overrasker deg, irriterer deg, gjør deg glad, eller hva du finner nyttig eller skadelig.
Læren om fortolkning av tekster heter hermeneutikk. I løpet av de siste to hundre årene har bibelforskere og forskere i andre litterære disipliner utviklet mange hermeneutiske tilnærminger, det vil si bestemte perspektiver man leser en tekst ut fra. Eksempler på disse perspektivene er feminisme, postkolonialisme, psykoanalyse, marxisme og økologi. I eksempelet ovenfor har vi brukt marxistisk og økologisk hermeneutikk.
Disse tilnærmingene gjør det mulig for oss å lese Bibelen (og annen litteratur fra fortiden) i lys av de utfordringene vi opplever i vår tid. På denne måten blir Bibelen en levende tekst som vi kan ha en dialog med. La oss ta et eksempel: En av de største utfordringene vi står overfor i dag er miljøkrisen. Bibelforskere har utviklet måter å studere Bibelen på som viser hvordan Bibelen kan støtte ulike trossamfunn i å motarbeide destruktive praksiser. En god og kort innføring i denne typen tilnærming er Nilsen (2022).
Konklusjon
Som du ser, er bibelvitenskap en omfattende og kompleks disiplin. Tolkning av Bibelen og andre grunnleggende tekster i verdenslitteraturen byr ikke bare på mange utfordringer, men også på mange overraskelser. Denne teksten har gitt deg en liten smakebit av hva dette arbeidet handler om.
Litteraturliste
Hamm, Christine (2024, 6. juni). Sjanger. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/sjanger
Haraldsen, Fredrik (2020, 9. desember). Hermeneutikk. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/hermeneutikk
Huber, Lynn R. LGBTQ+ Biblical Interpretation. I Bible Odyssey. https://www.bibleodyssey.org/articles/lgbtq-biblical-interpretation
Jonker, Louis C., and Douglas G. Lawrie (2005). Fishing for Jonah (Anew): Various Approaches to Biblical Interpretation. Stellenbosch. https://core.ac.uk/download/pdf/188222065.pdf
Nilsen, Tina Dykesteen (2022). Økologiske lesninger av Bibelen. Sunniva 2, s. 6-13. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/handle/11250/3114446
Shectam, Sarah. How Do Biblical Scholars Read the Hebrew Bible? I Bible Odyssey. https://www.bibleodyssey.org/articles/how-do-biblical-scholars-read-the-hebrew-bible
Bible Odyssey - nettside
En lett tilgjengelig vitenskapelig kilde om bibelen.
Bibelen står sentralt i verdenslitteraturen og har påvirket norsk historie og kultur frem til i dag. Det er uunngåelig å jobbe med Bibelen i skolen på et eller annet vis. Flere fag er aktuelle, først og fremst norsk og KRLE, men også samfunnsfag, kunst og håndverk, og drama og samfunn. Bibelen gir viktige referanserammer for å forstå mange uttrykk i det norske språket, for å få kunnskap om kristendom og jødedom, for å tolke utallige malerier, statuer og andre kunstformer rundt omkring i Europa og mange andre deler av verden, og mye mer.
En utfordring når lærerne jobber med Bibelen, kan være å få tak i kilder som formidler pålitelig, faglig kunnskap. Det store flertallet av de lettest tilgjengelige kildene, spesielt nettsteder, er forkynnende, og det er fort gjort å bryte opplæringslovens forbud mot forkynning (oppll. § 14-5).
I lys av dette kan det være gunstig å få tak i gode, akademiske, ikke-forkynnende nettsteder viet til Bibelen. Heldigvis er dette helt mulig. Verdens viktigste organisasjon av bibelforskere, The Society of Biblical Literature, driver en nettside som heter Bible Odyssey (https://www.bibleodyssey.org). Denne nettsiden inneholder artikler skrevet av toppeksperter om ulike temaer knyttet til Bibelen. Disse er anerkjente akademikere som skriver korte artikler på en lettfattelig måte for et bredt publikum. Artiklene på Bible Odyssey ser på Bibelen på samme måte som litteraturvitere, historikere og andre ser på Shakespeare, Ibsen eller Jon Fosse, det vil si som et menneskelig produkt som analyseres og tolkes med vitenskapelige metoder utarbeidet innenfor humaniora. Forfatterne på Bible Odyssey utelukker ikke at Gud finnes, men de bruker ikke Gud i sine analyser. For å trekke en sammenligning, er det mange naturvitere som tror på en gud, men når de driver forskning, bruker de ikke den som en forklaring på naturfenomener.
En av de mange spennende trekkene med Bible Odyssey er at artiklene ser på Bibelen fra mange ulike vinkler, og at med litt tålmodighet kan du finne stoff som kan være kjempe spennende å bruke i klasserommet. For eksempel, hvis du skriver «Creation» i søkefeltet, får du opp en rekke artikler skrevet av noen av verdens ledende akademikere, som presenterer skapelsesfortellingene i 1. Mosebok på en måte som vil overraske mange og vise hvor kompliserte disse fortellingene er.
I tillegg til Bible Odyssey kan du bruke https://bibel.no/nettbibelen/les når det gjelder tilgang til en pålitelig oversettelse av Bibelen på norsk. Bibel.no er drevet av en kristen organisasjon hvor forkynning spiller en viktig rolle, men bibeloversettelsene de produserer er laget av internasjonalt anerkjente forskere i Norge (selv om det ikke er dem som godkjenner den endelige teksten som blir publisert).
Hvis du er lærer og har et opplegg om Bibelen, og jeg håper at du har det, bruk gjerne Bible Odyssey for å hente informasjon og inspirasjon, og bibel.no for å gi elevene tilgang til en god oversettelse av bibeltekstene.
Fem artikler om motvekst og danning: En frisk pust i dagens debatt
Fra Nordic Studies in Education.
- 5 artikkler fra Nordic Studies in Education
På 1980-tallet brukte den britiske statsministeren Margaret Thatcher betegnelsen TINA for den vestlige kapitalistiske modellen: “There Is No Alternative”. Etter fallet av Berlinmuren og kollapsen av Sovjetunionen hevdet sosiologen Francis Fukuyama at verden hadde nådd historiens ende. Det vestlige systemet, basert på liberalt demokrati og kapitalisme, ville være det eneste rådende systemet i fremtiden.
Thatcher og Fukuyamas utsagn bygde på ideen om at kapitalismen, spesielt i dagens form av nyliberalisme, var best egnet til å løse de problemene mennesker står overfor og ville føre til rikere samfunn.
I korte trekk hevder den nyliberalistiske tankegangen at markedet, lavere skatt, deregulering og privat initiativ til slutt vil produsere bedre livsvilkår for alle. En fundamental forutsetning for at dette skal kunne skje, er økonomisk vekst. Dette produserer større profitt, som er hovedmålet for de private økonomiske aktørene.
Førti år etter inntoget av nyliberalisme, befinner vi oss midt i en miljø- og klimakrise, og Vesten erfarer økende fattigdom, spredning av psykologiske plager og økende tilslutning til illiberale politiske bevegelser.
Mange tenkere påpeker at det som stadig økonomisk vekst lovet, et bedre liv for alle, ser ut til å ha produsert det motsatte.
En av sektorene hvor vekstmentalitet har kommet inn, er utdanning. Siden 1990-tallet har nyliberalistisk tenkning påvirket alle utdanningsnivåer i forhold til hva pensum skal inneholde, hva skolens oppgaver er, og hvordan utdanningsinstitusjoner skal driftes. Denne inntrengningen er ikke overraskende. Økonomisk vekst krever stadig nye områder hvor markedet kan ekspandere og/eller hente ressurser fra, etter at de vanlige sektorene er mettet. Utdanning, helse og omsorg er de nye grenselandene som må nås.
Når det gjelder utdanning i Norge, har denne økonomiske tenkningen gjort seg gjeldende siden begynnelsen av 2000-tallet med implementeringen av de anbefalinger som ulike institusjoner og organisasjoner, for eksempel OECD (Organization for Economic Cooperation and Development), har gitt sine medlemmer.
Anbefalingene sier at utdanning skal produsere medborgere i stand til å møte de utfordringene som oppstår i en verden i stadig endring, noe som oversatt betyr å tilfredsstille næringslivets behov.
Språket i akademia har blitt tilpasset til denne nye situasjonen: studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, gjennomstrømming og rekruttering viser hvordan en utilitaristisk tenkemåte har erstattet et tidligere pedagogisk syn som satte studentene, og ikke næringslivet, i sentrum.
Hva betyr dette for utdanning? Er det mulig å tenke en utdanning som bygger på andre premisser og sikter mot andre mål?
Dette var temaet på en konferanse arrangert i 2023, The 4th Annual Nordic Educational Conversation, som blant annet har resultert i artiklene samlet i den siste utgave av Nordic Studies in Education. Denne utgaven, som er gratis tilgjengelig på nett, undersøker hvordan begrepet “degrowth” kan åpne utdanning for nye perspektiver.
Begrepet “degrowth”, på norsk “motvekst” (se gjerne denne oversikten, ble introdusert i 1972 av filosofen André Gorz, men fikk oppmerksomhet først på begynnelsen av 2000-tallet. Ingen enkel definisjon kan uttrykke hva begrepet står for, men generelt sett utfordrer det til å redusere ressursforbruk, spesielt i Vesten, og til å skifte fra økonomiske verdier til sosiale og individuelle verdier som inkludering, omsorg og gavmildhet.
Den innledende artikkelen, forfattet av John Baldacchino og Herner Sæverot, påpeker at det vekstparadigmet har lovet, har produsert det motsatte: fattigdom, psykiske lidelser og ensomhet. Det er derfor på sin plass å utforske hva motvekst kan bidra med i vårt samfunn med tanke på danning.
De to forfattere observerer at danning står overfor enn spesiell utfordring i forhold til motvekstideen: Dette er at vekst har vært et viktig element i det tradisjonelle begrepsapparatet av pedagogisk filosofi siden Aristoteles’ tid. I denne konteksten betyr vekst å overskride gamle grenser og har derfor vært et viktig verktøy mot konservative som vil holde fast ved sine privilegier. I dag forstås vekst innenfor utdanning som akkumulering av kunnskap, mens Baldacchino og Sæverot hevder at studentene trenger verktøy for å tolke verden og forstå egen tilværelse.
Til dette målet er de fem artiklene i den siste utgaven av Nordic Studies in Education rettet. En kort oppsummering av artiklene kan leses i slutten av Baldacchino og Sæverots introduksjon. De undersøker, utfordrer og utvider motvekstbegrepet fra ulike perspektiver. Flere forfattere trekker frem den estetiske dimensjonen, som er særlig relevant i bidraget skrevet av UiS-kollega Kari Marie Manum sammen med Anne Pirrie.
I en tid hvor det råder en stor debatt om lærerutdanning og skolevesen, er denne samlingen både et viktig bidrag til å se på hele danningsspørsmålet fra uvanlige sider og en kilde til nye tanker og inspirasjon.
Isreal og Palestina
En samling av Alessandro Falcetta.
Et tema som læreverket i KRLE-faget ofte nevner eller tar opp, er historien til Israel og Palestina, spesielt i tilknytning til seksjonen om jødedom. Dette er et utfordrende tema som mange lærere muligens kvier seg for å ta opp i klasserommet, spesielt etter Hamas’ angrep i oktober 2023. Imidlertid er skolen det riktige stedet hvor vanskelige spørsmål og historier bør presenteres og drøftes. Hvis skolen ikke gjør det, blir elever ofte alene med å måtte prosessere kompleks informasjon og etiske problemer. På denne siden finner du ressurser som kan hjelpe lærere og elevene å tilegne seg kunnskap om Israel-Palestina.
Video
Her er lenke til video hvor opphavet til denne historien presenteres på en lettfattelig måte, som er forståelig for elever i ungdomstrinnene eller i videregående skole. Videoen er tenkt som et utgangspunkt for å arbeide videre med Israel-Palestina-spørsmålet.
Litteratur
Hvis lærerne har lyst til å fordype seg videre, er disse bøkene et godt valg:
- Rashid Khalidi, The Hundred Years’ War on Palestine - A History of Settler Colonialism and Resistance, 1917-2017 (SD Books, 2021)
- Henry Laurens, Question juive, problème arabe (1798-2001) (Fayard, 2024)
- Benny Morris, The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited (2. utg.; Cambridge University Press, 2004)
- Benny Morris, 1948: A History of the First Arab-Israeli War (Yale University Press, 2008)
- Ilan Pappe, The Ethnic Cleansing of Palestine (Oneworld Publications, 2011)
Pappe og Morris tilhører dem som kalles «new historians». Disse var en ny generasjon israelske historikere som for første gang fikk tilgang til en del av de aktuelle israelske arkivene. Rashid Khalidi er en palestinsk historiker fra Columbia University. Henry Laurens er en ledende forsker fra Frankrike.
Nettsider
Når det gjelder dagens situasjon, kan disse kildene på snl.no anbefales:
En grunnleggende kilde for ulike data er FN-rapportene og meldingene:
Kontakt oss
Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
