Refill – Religion, filosofi og livssyn ved UiS: Ressurser for lærere

Her er det samlet nyttige ressurser for lærere innenfor religion, filosofi og livssyn.

Publisert 08. jan. 2025. Sist oppdatert 21. feb. 2025

Artikler

Utdanning for sosial rettferdighet – verktøykasse for nybegynnere

Sosial urettferdighet påvirker alle samfunn i verden, inkludert Norge. Hva kan skolen gjøre? Anuleena Kimanen, religionsdidaktiker ved Universitetet i Turku, forklarer.

Barn som holder protestplakater — Bilde: Unsplash

Den originale teksten på engelsk finner du på slutten av artikkelen.

De fleste lærere forstår sannsynligvis at det er viktig å bygge et mer rettferdig samfunn, men mange av dem kan tenke at det er vanskelig, usikkert, og noen andres oppgave. Utdanning for sosial rettferdighet kan absolutt virke frustrerende hvis man tenker at en lærer må reparere alle de vedvarende urettferdighetene i verden i tillegg til alle sine andre plikter. Imidlertid er det som er bra med utdanning, at den når ut til store mengder unge mennesker. Hvis selv en liten andel av ungdommene en lærer møter i løpet av sin karriere, bestemmer seg for å forsvare sosial rettferdighet i sine liv, betyr det hundrevis av fremtidige voksne. Det er viktig å handle rettferdig som pedagog, men i det følgende vil jeg fokusere på det jeg kaller ‘direkte’ eller ‘eksplisitt’ utdanning for sosial rettferdighet: å lære elever å bli endringsskapere.

Hva trenger du som lærer for å bli en sosial rettferdighetspedagog?

Her er noen forslag til hvor du kan starte.

Motivasjon. Ja, sosial rettferdighet kan innebære kontroversielle emner og forårsake angst og konflikter blant elevene. Men når angsten og konfliktene håndteres, kan elevene føle at det som studeres på skolen er relevant i det virkelige liv, og de får verktøy til å forstå og diskutere komplekse spørsmål, samt forhandle om endringer i praksis. Elever som har opplevd diskriminering kan også få bedre selvfølelse når de opplever at deres posisjon er blitt anerkjent og at de ikke er helt ansvarlige for sine vanskeligheter.
Informasjon. En god sosial rettferdighetspedagog er informert om sosiale rettferdighetsbegreper som privilegium og internalisert undertrykkelse, samt aktuelle saker lokalt og globalt. Det kan kreve å lese noen materialer og følge med på nyheter og offentlige debatter (spesielt kommentatorer som er godt informert om sosial rettferdighet og vet hvordan de skal rettferdiggjøre det), men en pedagog trenger ikke å vente til de har gjort seg kjent med all tilgjengelig informasjon. Å bli kjent med og forstå ting er en pågående prosess, så det er viktigere å være forpliktet til å lytte til synspunkter og erfaringer enn å være perfekt forberedt på å svare på alle mulige spørsmål.
Tilnærming. Fire dimensjoner av utdanning for sosial rettferdighet er nødvendig: utdanning om, inn i, med og gjennom sosial rettferdighet. Mange av disse kan integreres i det du normalt underviser eller hvordan du diskuterer forskjellige emner eller oppgaver med elevene dine. Når du underviser om sosial rettferdighet, integrerer du sosiale rettferdighetsbegreper og eksempler på mangel på sosial rettferdighet eller handling for sosial rettferdighet i læringsinnholdet eller materialene. Når du underviser inn i sosial rettferdighet, øker du elevenes bevissthet om urettferdighet som et fenomen i det virkelige liv og engasjerer elevene i å tenke på seg selv som forsvarere av sosial rettferdighet. Når du underviser med sosial rettferdighet, setter du et eksempel ved å bruke sosialt rettferdige klasseromsregler og demokratiske praksiser. Når du underviser gjennom sosial rettferdighet, lar du elevene selv handle for sosial rettferdighet i det virkelige liv, for eksempel ved å planlegge og gjennomføre kampanjer eller delta i kampanjer, skrive til politikere osv.
Sette mål. Hva trenger elevene? I majoritetsposisjon trenger de først og fremst å utvide sine moralske sirkler slik at de forplikter seg til å forsvare mennesker utenfor sin egen gruppe. I minoritetsposisjon trenger de å bli bevisste på ulikheter som påvirker deres liv. I begge tilfeller trenger de handlekraft, følelsen av å kunne gjøre noe. Alle har vi forskjellige lag av identitet, så mange av oss er en del av både majoritet og minoritet på noen områder. Dette gjør utdanning for sosial rettferdighet noen ganger litt komplekst, men ikke umulig, fordi aktiviteter av denne typen kan vekke empati og bevissthet.
Informert empati. I stedet for å vekke skyldfølelse over ulikhetene både nasjonalt og globalt, tilbyr empati en mildere vei til å utvide den moralske sirkelen. Når empati er koblet til bevissthet om sosiale rettferdighetsbegreper og til det faktum at våre egne erfaringer ikke alltid nøyaktig veileder oss til å forstå andres behov, kan vi snakke om informert empati. Forskning antyder at fortellinger og visuelle bilder kan hjelpe til å bygge bro mellom forskjellige erfaringsverdener.
Handlekraft. Elevenes engasjement i handling kan fremmes på to nivåer. For det første kan elevene tilbys reelle muligheter til å gjøre ting for et mer rettferdig samfunn eller fellesskap, noe som ovenfor ble kalt utdanning gjennom sosial rettferdighet. For det andre kan lærere snakke om elevene som agenter og om sosiale emner som noe som angår dem, ikke som noe som er fjernt, for eksempel “Når du legger merke til at noen ikke blir lyttet til…”, “Som fremtidige arbeidsgivere, husk…”

Ikke nybegynner lenger? Ønsker du mer bevis for å bli overbevist? Les og se etter videre lesing:

Om læreres praksis og erfaringer med utdanning for sosial rettferdighet: Kimanen, A. (2022) Addressing social justice in classrooms of linguistic, cultural and worldview minorities: teacher perspective. Nordidactica 12(4), 78-100.
Om informert empati: Kimanen, A. (2022) Enhancing informed empathy as a key to promoting social justice in religious education classes. Journal of Religious Education, 70(1), 77-93.
Om dimensjonene av utdanning for sosial rettferdighet og å snakke om elever som agenter: Kimanen, A. (2023) Privileged and non-privileged agencies – education about, into and with social justice in religious education classrooms, British Journal of Religious Education, 45(3), 277-287.

Oversettelse: Microsoftt Copilot og Alessandro Falcetta

Anuleena Kimanen: Social justice education – a starter’s toolkit

Most teachers probably understand that it would be important to build a more just society, but many of them may think that it is difficult, insecure and somebody else’s task. Social justice education certainly can appear frustrating if one thinks that a teacher is required to repair all the persistent injustices in the world in addition to all their other duties. However, the fine thing about education is that it reaches vast amounts of young people. If even a small proportion of the youth a teacher encounters during their career decides to defend social justice in their lives, that means hundreds of future adults. It is important to act in a just manner as an educator, but in the following I will focus on what I call ‘direct’ or ‘explicit’ social justice education: teaching pupils to become change makers.

What do you as a teacher need to become a social justice educator? Here are some suggestions where to start from.

Motivation. Yes, social justice may entail controversial topics and cause anxiety and conflicts among pupils. However, when the anxiety and conflicts are dealt with, the pupils may feel that the things that are studied at school are relevant in real life and they get tools to understand and to discuss complex issues, also to negotiate changes in practices. Pupils who have faced discrimination may also gain better self-esteem when they feel that their position has been recognized and that they are not entirely responsible for their hardships.
Information. A good social justice educator is informed about social justice concepts such as privilege and internalised oppression as well as current issues locally and globally. It may take reading some materials and following news and public debates (especially commentators who are well informed about social justice and know how to justify it) but an educator does not need to wait until they have acquainted themselves with all available information. Getting to know and understand things is an ongoing process so it is more important to be committed to listen to views and experiences than be perfectly prepared to answer all possible questions.
Approach. Four dimensions of social justice education are needed, education about, into, with and through social justice. Many of these can be integrated in what you normally teach or how you discuss different topics or assignments with your students. When you teach about social justice, you integrate social justice concepts and examples of lack of social justice or action for social justice in the learning contents or materials. When you teach into social justice, you increase the pupils’ awareness of injustice as a real-life phenomenon and engage the pupils in thinking about themselves as defenders of social justice. When you teach with social justice, you set an example by employing socially just classroom ground rules and democratic practices. When you teach through social justice, you let the pupils act for social justice themselves in real life, for instance planning and carrying out campaigns or joining campaigns, writing to politicians etc.
Setting the goals. What do the pupils need? In the majority position, they first and foremost need to widen their moral circles so that they commit themselves to defending people outside their ingroup. In the minority position they need to become aware of inequalities that affect their lives. In both cases they need agency, the sense of being able to do something. All of us have different layers of identity, so many of us are part of majority and minority in some respects. This makes social justice education sometimes a bit complex but not impossible because similar activities may arouse empathy and awareness.
Informed empathy. Instead of arousing guilt about the domestic and global inequalities, empathy offers a gentler path to widening the moral circle. When empathy is connected with awareness of social justice concepts and of the fact that our own experiences do not always accurately guide us to understand the other’s needs, we can talk about informed empathy. Research suggests that narratives and visual images may help to bridge different experiential worlds.
Agency. Pupils’ engagement in action can be fostered at two levels. First, pupils can be offered real life opportunities to do things for more just society or community, which was, above, called education through social justice. Second, teachers can talk about pupils as agents and social topics as something that involves them, not as something that is distant, for instance “When you notice that somebody is not listened to…”, “As future employers, bear in mind…”

Not a starter anymore? Want some more evidence to become convinced? Read and look for further readings:

about teachers’ practices and experiences of social justice education: Kimanen, A. (2022) Addressing social justice in classrooms of linguistic, cultural and worldview minorities: teacher perspective. Nordidactica 12(4), 78-100.
about informed empathy: Kimanen, A. (2022) Enhancing informed empathy as a key to promoting social justice in religious education classes. Journal of Religious Education, 70(1), 77-93.
about the dimensions of social justice education and talking about pupils as agents: Kimanen, A. (2023) Privileged and non-privileged agencies – education about, into and with social justice in religious education classrooms, British Journal of Religious Education, 45(3), 277-287.

Artikler

En kort innføring i bibelvitenskap

av Alessandro Falcetta, UiS

Hva innebærer en vitenskapelig tilnærming til Bibelen?

Når du leser hellige skrifter, er det viktig å skille mellom en vitenskapelig og en religiøs tilnærming. I Bibelens tilfelle vil en religiøs tilnærming hevde at forfatterne av denne teksten var inspirert av Gud, eller at Gud dikterte Bibelen til dem. En vitenskapelig tilnærming betrakter derimot Bibelen som et menneskeskapt produkt og analyserer den med de samme metodene som anvendes på andre tekster, som for eksempel Arne Garborgs poesi, Asbjørnsen og Moes fortellinger, eller den norske grunnloven. En vitenskapelig tilnærming utelukker ikke at Gud kan være opphavet til Bibelen, men leser Bibelen som om det ikke finnes noen gud, på samme måte som i andre vitenskapelige disipliner. Mange fysikere og biologer er troende, men de refererer aldri til overnaturlige krefter i sin forskning. Det er titusenvis av bibelforskere rundt om i verden, og det vitenskapelige publikasjonsomfanget om Bibelen er enormt, med hundretusenvis av publikasjoner. Disse publikasjonene forutsetter ikke at Gud eksisterer.

Metoder i vitenskapelig bibelforskning

Forskere bruker mange metoder når de leser Bibelen, og disse metodene kan også anvendes på andre tekster. Faktisk stammer mange tilnærminger i litteraturvitenskap fra bibelforskning. Metodene kan deles inn i fire grupper (jfr. Nilsen, 2022, s. 6):

Verden bak teksten: Disse metodene undersøker hvem som skrev teksten, når, hvor, hvorfor, hvilke kilder forfatteren brukte, og for hvem teksten ble skrevet.

Verden i teksten: Disse metodene studerer hvordan teksten fungerer: hva den handler om, hvem karakterene er, hvordan de samhandler, hva plottet er, hvordan strukturen er, hvilken stil forfatteren bruker, osv.

Verden foran teksten: Disse metodene undersøker teksten fra lesernes perspektiv: hvem som har lest den, hvordan den har blitt tolket, og hvordan den har påvirket samfunn og politikk.

Verden under teksten: Disse metodene undersøker faktorer som forfatteren ikke var bevisst på, men som påvirket arbeidet. Dette kan inkludere økonomiske strukturer, psykologiske mekanismer, ideologiske påvirkninger og fordommer forfatteren kan ha hatt.

Kasus: Jonas bok

La oss lese Jonas boken i lyse av de fire kategoriene som er listet ovenfra. Du kan lese boken her. Jeg trekker bare noen få momenter som er aktuelle for hver kategori.

Verden bak teksten: Jonas’ bok handler ikke om en historisk hendelse og ble skrevet på en tid da Ninive fantes ikke lenger. Forskere antar at boken ble forfattet et sted mellom det femte og det fjerde århundre før vår tidsregning. Fortellingen inneholder historiske elementer. En profet med samme navn finnes i en annen bibelbok (2. Kongebok 14) hvor han er representert som en nasjonalist. Vi kan tenke at hovedkarakteren i Jonas bok ble kalt Jonas nettopp for å fremvise ham som en nasjonalist.

Verden i teksten: Teksten kan tydelig deles i to, Jonas 1:1-2:10 og 3:1-4:11. Den andre delen starter når Gud gir Jonas en ny sjanse til å dra til Ninive. Disse to delene er igjen delt i to. Den første delen består av 1:1-16 som forteller om Jonas på vei til Tarsis og stormen i havet, og 1:17-2:10, hvor Jonas ber Gud i magen til fisken. Den andre delen består av 3:1-10, hvor Jonas forkynner i Ninive og Gud tilgir byen, og 4:1-11, hvor Gud snakker til Jonas.

Verden foran teksten: Boken ønsker at leseren skal identifisere seg med Jonas, men bare til en viss grad. Full identifikasjon ville bety å støtte Jonas’ nasjonalistiske avvisning av Guds nåde for ikke-jøder. Jonas tenker at Gud bare er nåderik mot oss, ikke mot fremmede. Dette er imidlertid det motsatte av Guds tilnærming, siden Gud tilgir Ninive. På den annen side, hvis leserne ikke identifiserer seg med Jonas i det hele tatt, vil de ikke forstå den nasjonalistiske holdningen de selv kan ha. Dermed ville de ikke får muligheten til å erkjenne at de deler Jonas’ uakseptable syn på fremmede.

Verden under teksten. Hvis vi leser boken med et marxistisk perspektiv, kan vi legge vekt på at boken forsøker å erstatte en religiøs og etnisk skillelinje (jøde vs. ikke-jøde) med en god vs. ond skillelinje. Boken antyder at en revolusjon i Ninive gjør det mulig for det gode å seire over det onde. Tar vi et økologisk perspektiv, kan fisken som svelger og beskytter Jonas, tolkes som en livmor. Dette kan symbolisere naturens aktive rolle i å beskytte mennesket, og dermed menneskets plikt til å ta vare på naturen.

Sjanger

La oss se nærmere på et aspekt i punkt 1: verden bak teksten, spesielt den litterære sjangeren. Bibelen består av mange sjangre, og kunnskap om disse er grunnleggende for en vitenskapelig lesning.

Tenk på en avis som eksempel. Her finner du ulike sjangre: nyhetsartikler, lederartikler, kronikker, reportasjer, anmeldelser, leserbrev, intervjuer, kommentarer, værmeldinger, dødsannonser, osv. Hver sjanger følger bestemte regler. Du ville bli overrasket hvis en dødsannonse snakket stygt om den avdøde, selv om personen var et dårlig menneske. Samtidig forventer du at en nyhetsartikkel om den avdøde gir et pålitelig portrett som inkluderer både positive og negative sider. Når du leser en reportasje, forventer du at journalisten presenterer fakta, men når du leser en anmeldelse, vet du at den gir uttrykk for anmelderens subjektive vurderinger. Du ville bli irritert hvis en anmeldelse presenterte seg selv som ufeilbare fakta, eller hvis en reportasje kun inneholdt journalistens personlige meninger.

Det samme gjelder for Bibelen. Den består av mange ulike sjangre, som poesi, sanger, myter, historier, lover, osv., og det ville være feil å lese poesi som om det var en lovbestemmelse, eller en myte som om det var historieskriving. Ta for eksempel skapelsesfortellingen i 1. Mosebok. Det er viktig å finne ut om teksten er en historiefortelling eller en symbolsk fortelling. I det første tilfellet ville teksten formidle hendelser som faktisk fant sted. I det andre tilfellet ville teksten formidle et underliggende budskap, for eksempel at det er guden som israelittene ber til som står for skapelsen, ikke gudene til andre folkeslag. Å klassifisere en tekst i feil sjanger kan føre til feilaktig tolkning.

La oss bruke Jonas’ bok som et eksempel igjen. Denne fortellingen kan tolkes på forskjellige måter, avhengig av hvilken sjanger du plasserer den i. Hvis sjangeren er profeti (budskap fra en guddom), vil boken formidle et universelt budskap: frelse er tilgjengelig for alle nasjoner, ikke bare Israel. Hvis sjangeren er folkeeventyr, kan det handle om en invitasjon til profetene om å adlyde Guds kall. Hvis sjangeren er en didaktisk fortelling (lærefortelling), handler Jonas’ bok om trosopplæring angående Guds nåde og hvordan man kan oppnå anerkjennelse fra Gud. Hvis boken er en visdomstekst, kunne den formidle ideen om at Guds veier er uforståelige for mennesker, og at det er meningsløst å prøve å unngå Guds vilje (Jonker og Lawrie, 2005, s. 39). Det vi har gjort med skapelsesfortellingen og Jonas’ bok, må gjøres med alle de andre tekstene i Bibelen (og resten av verdens litteratur). Hvis du ønsker å tolke dem på en vitenskapelig måte, kan du ikke unngå å prøve å plassere dem i den riktige sjangeren.

Hermeneutikk

Nå ser vi nærmere på punkt 4: verden under teksten. Når du leser en tekst, avhenger tolkningen din av mange ulike faktorer: Hvem du er, hva du kan om teksten fra før, kulturen(e) du tilhører, og mye mer. For eksempel, hvis du er kvinne, mann eller tilhører LGBTQ+, vil du ikke lese den samme teksten på samme måte. Hvis du er nordmann, same eller japaner, vil tolkningene være forskjellige. Det finnes ingen helt objektiv og nøytral lesning. Dette betyr ikke at du kan si absolutt hva som helst om en tekst; tolkningene dine må begrunnes med gode og fornuftige argumenter. Det som er poenget, er at ditt ståsted vil påvirke hva du fremhever i en tekst, hva som overrasker deg, irriterer deg, gjør deg glad, eller hva du finner nyttig eller skadelig.

Læren om fortolkning av tekster heter hermeneutikk. I løpet av de siste to hundre årene har bibelforskere og forskere i andre litterære disipliner utviklet mange hermeneutiske tilnærminger, det vil si bestemte perspektiver man leser en tekst ut fra. Eksempler på disse perspektivene er feminisme, postkolonialisme, psykoanalyse, marxisme og økologi. I eksempelet ovenfor har vi brukt marxistisk og økologisk hermeneutikk.

Disse tilnærmingene gjør det mulig for oss å lese Bibelen (og annen litteratur fra fortiden) i lys av de utfordringene vi opplever i vår tid. På denne måten blir Bibelen en levende tekst som vi kan ha en dialog med. La oss ta et eksempel: En av de største utfordringene vi står overfor i dag er miljøkrisen. Bibelforskere har utviklet måter å studere Bibelen på som viser hvordan Bibelen kan støtte ulike trossamfunn i å motarbeide destruktive praksiser. En god og kort innføring i denne typen tilnærming er Nilsen (2022).

Konklusjon

Som du ser, er bibelvitenskap en omfattende og kompleks disiplin. Tolkning av Bibelen og andre grunnleggende tekster i verdenslitteraturen byr ikke bare på mange utfordringer, men også på mange overraskelser. Denne teksten har gitt deg en liten smakebit av hva dette arbeidet handler om.

 Litteraturliste

Hamm, Christine (2024, 6. juni). Sjanger. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/sjanger 

Haraldsen, Fredrik (2020, 9. desember). Hermeneutikk. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/hermeneutikk

Huber, Lynn R. LGBTQ+ Biblical Interpretation. I Bible Odyssey. https://www.bibleodyssey.org/articles/lgbtq-biblical-interpretation

Jonker, Louis C., and Douglas G. Lawrie (2005). Fishing for Jonah (Anew): Various Approaches to Biblical Interpretation. Stellenbosch. https://core.ac.uk/download/pdf/188222065.pdf

Nilsen, Tina Dykesteen (2022). Økologiske lesninger av Bibelen. Sunniva 2, s. 6-13. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/handle/11250/3114446

Shectam, Sarah. How Do Biblical Scholars Read the Hebrew Bible? I Bible Odyssey. https://www.bibleodyssey.org/articles/how-do-biblical-scholars-read-the-hebrew-bible

Anbefaling

Bible Odyssey

En lett tilgjengelig vitenskapelig kilde om bibelen.

Bibelen står sentralt i verdenslitteraturen og har påvirket norsk historie og kultur frem til i dag. Det er uunngåelig å jobbe med Bibelen i skolen på et eller annet vis. Flere fag er aktuelle, først og fremst norsk og KRLE, men også samfunnsfag, kunst og håndverk, og drama og samfunn. Bibelen gir viktige referanserammer for å forstå mange uttrykk i det norske språket, for å få kunnskap om kristendom og jødedom, for å tolke utallige malerier, statuer og andre kunstformer rundt omkring i Europa og mange andre deler av verden, og mye mer.

En utfordring når lærerne jobber med Bibelen, kan være å få tak i kilder som formidler pålitelig, faglig kunnskap. Det store flertallet av de lettest tilgjengelige kildene, spesielt nettsteder, er forkynnende, og det er fort gjort å bryte opplæringslovens forbud mot forkynning (oppll. § 14-5).

Nettsiden Bibl e Odyssey

I lys av dette kan det være gunstig å få tak i gode, akademiske, ikke-forkynnende nettsteder viet til Bibelen. Heldigvis er dette helt mulig. Verdens viktigste organisasjon av bibelforskere, The Society of Biblical Literature, driver en nettside som heter Bible Odyssey (https://www.bibleodyssey.org). Denne nettsiden inneholder artikler skrevet av toppeksperter om ulike temaer knyttet til Bibelen. Disse er anerkjente akademikere som skriver korte artikler på en lettfattelig måte for et bredt publikum. Artiklene på Bible Odyssey ser på Bibelen på samme måte som litteraturvitere, historikere og andre ser på Shakespeare, Ibsen eller Jon Fosse, det vil si som et menneskelig produkt som analyseres og tolkes med vitenskapelige metoder utarbeidet innenfor humaniora. Forfatterne på Bible Odyssey utelukker ikke at Gud finnes, men de bruker ikke Gud i sine analyser. For å trekke en sammenligning, er det mange naturvitere som tror på en gud, men når de driver forskning, bruker de ikke den som en forklaring på naturfenomener.

En av de mange spennende trekkene med Bible Odyssey er at artiklene ser på Bibelen fra mange ulike vinkler, og at med litt tålmodighet kan du finne stoff som kan være kjempe spennende å bruke i klasserommet. For eksempel, hvis du skriver «Creation» i søkefeltet, får du opp en rekke artikler skrevet av noen av verdens ledende akademikere, som presenterer skapelsesfortellingene i 1. Mosebok på en måte som vil overraske mange og vise hvor kompliserte disse fortellingene er.

I tillegg til Bible Odyssey kan du bruke https://bibel.no/nettbibelen/les når det gjelder tilgang til en pålitelig oversettelse av Bibelen på norsk. Bibel.no er drevet av en kristen organisasjon hvor forkynning spiller en viktig rolle, men bibeloversettelsene de produserer er laget av internasjonalt anerkjente forskere i Norge (selv om det ikke er dem som godkjenner den endelige teksten som blir publisert).

Hvis du er lærer og har et opplegg om Bibelen, og jeg håper at du har det, bruk gjerne Bible Odyssey for å hente informasjon og inspirasjon, og bibel.no for å gi elevene tilgang til en god oversettelse av bibeltekstene.

VIDEO, LITTeratur og NETTSIDER

Israel og Palestina

En samling av Alessandro Falcetta.

Flaggene til Palestina og Isreal er visst halv parten hver, med en mur sprekk mellom dem.

Et tema som læreverket i KRLE-faget ofte nevner eller tar opp, er historien til Israel og Palestina, spesielt i tilknytning til seksjonen om jødedom. Dette er et utfordrende tema som mange lærere muligens kvier seg for å ta opp i klasserommet, spesielt etter Hamas’ angrep i oktober 2023. Imidlertid er skolen det riktige stedet hvor vanskelige spørsmål og historier bør presenteres og drøftes. Hvis skolen ikke gjør det, blir elever ofte alene med å måtte prosessere kompleks informasjon og etiske problemer. På denne siden finner du ressurser som kan hjelpe lærere og elevene å tilegne seg kunnskap om Israel-Palestina.

Video

Lenger nede på sida finner du en video hvor opphavet til denne historien presenteres på en lettfattelig måte, som er forståelig for elever i ungdomstrinnene eller i videregående skole. Videoen er tenkt som et utgangspunkt for å arbeide videre med Israel-Palestina-spørsmålet.

Litteratur

Hvis lærerne har lyst til å fordype seg videre, er disse bøkene et godt valg:

Rashid Khalidi, The Hundred Years’ War on Palestine - A History of Settler Colonialism and Resistance, 1917-2017 (SD Books, 2021)
Henry Laurens, Question juive, problème arabe (1798-2001) (Fayard, 2024)
Benny Morris, The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited (2. utg.; Cambridge University Press, 2004)
Benny Morris, 1948: A History of the First Arab-Israeli War (Yale University Press, 2008)
Ilan Pappe, The Ethnic Cleansing of Palestine (Oneworld Publications, 2011)

Pappe og Morris tilhører dem som kalles «new historians». Disse var en ny generasjon israelske historikere som for første gang fikk tilgang til en del av de aktuelle israelske arkivene. Rashid Khalidi er en palestinsk historiker fra Columbia University. Henry Laurens er en ledende forsker fra Frankrike.