Refill – Religion, filosofi og livssyn ved UiS: Bøker og fagartikler

Fem artikler om motvekst og danning: En frisk pust i dagens debatt 

• 5 artikler fra Nordic Studies in Education

På 1980-tallet brukte den britiske statsministeren Margaret Thatcher betegnelsen TINA for den vestlige kapitalistiske modellen: “There Is No Alternative”. Etter fallet av Berlinmuren og kollapsen av Sovjetunionen hevdet sosiologen Francis Fukuyama at verden hadde nådd historiens ende. Det vestlige systemet, basert på liberalt demokrati og kapitalisme, ville være det eneste rådende systemet i fremtiden.  

Thatcher og Fukuyamas utsagn bygde på ideen om at kapitalismen, spesielt i dagens form av nyliberalisme, var best egnet til å løse de problemene mennesker står overfor og ville føre til rikere samfunn. 

I korte trekk hevder den nyliberalistiske tankegangen at markedet, lavere skatt, deregulering og privat initiativ til slutt vil produsere bedre livsvilkår for alle. En fundamental forutsetning for at dette skal kunne skje, er økonomisk vekst. Dette produserer større profitt, som er hovedmålet for de private økonomiske aktørene. 

Førti år etter inntoget av nyliberalisme, befinner vi oss midt i en miljø- og klimakrise, og Vesten erfarer økende fattigdom, spredning av psykologiske plager og økende tilslutning til illiberale politiske bevegelser. 

Mange tenkere påpeker at det som stadig økonomisk vekst lovet, et bedre liv for alle, ser ut til å ha produsert det motsatte. 

En av sektorene hvor vekstmentalitet har kommet inn, er utdanning. Siden 1990-tallet har nyliberalistisk tenkning påvirket alle utdanningsnivåer i forhold til hva pensum skal inneholde, hva skolens oppgaver er, og hvordan utdanningsinstitusjoner skal driftes. Denne inntrengningen er ikke overraskende. Økonomisk vekst krever stadig nye områder hvor markedet kan ekspandere og/eller hente ressurser fra, etter at de vanlige sektorene er mettet. Utdanning, helse og omsorg er de nye grenselandene som må nås. 

Når det gjelder utdanning i Norge, har denne økonomiske tenkningen gjort seg gjeldende siden begynnelsen av 2000-tallet med implementeringen av de anbefalinger som ulike institusjoner og organisasjoner, for eksempel OECD (Organization for Economic Cooperation and Development), har gitt sine medlemmer.  

Anbefalingene sier at utdanning skal produsere medborgere i stand til å møte de utfordringene som oppstår i en verden i stadig endring, noe som oversatt betyr å tilfredsstille næringslivets behov.  

Språket i akademia har blitt tilpasset til denne nye situasjonen: studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, gjennomstrømming og rekruttering viser hvordan en utilitaristisk tenkemåte har erstattet et tidligere pedagogisk syn som satte studentene, og ikke næringslivet, i sentrum. 

Hva betyr dette for utdanning? Er det mulig å tenke en utdanning som bygger på andre premisser og sikter mot andre mål? 

Dette var temaet på en konferanse arrangert i 2023, The 4th Annual Nordic Educational Conversation, som blant annet har resultert i artiklene samlet i den siste utgave av Nordic Studies in Education. Denne utgaven, som er gratis tilgjengelig på nett, undersøker hvordan begrepet “degrowth” kan åpne utdanning for nye perspektiver.  

Begrepet “degrowth”, på norsk “motvekst” (se gjerne denne oversikten, ble introdusert i 1972 av filosofen André Gorz, men fikk oppmerksomhet først på begynnelsen av 2000-tallet. Ingen enkel definisjon kan uttrykke hva begrepet står for, men generelt sett utfordrer det til å redusere ressursforbruk, spesielt i Vesten, og til å skifte fra økonomiske verdier til sosiale og individuelle verdier som inkludering, omsorg og gavmildhet. 

• Motvekst - en introduksjon av Jørgen Pedersen

Den innledende artikkelen, forfattet av John Baldacchino og Herner Sæverot, påpeker at det vekstparadigmet har lovet, har produsert det motsatte: fattigdom, psykiske lidelser og ensomhet. Det er derfor på sin plass å utforske hva motvekst kan bidra med i vårt samfunn med tanke på danning.  

De to forfattere observerer at danning står overfor enn spesiell utfordring i forhold til motvekstideen: Dette er at vekst har vært et viktig element i det tradisjonelle begrepsapparatet av pedagogisk filosofi siden Aristoteles’ tid. I denne konteksten betyr vekst å overskride gamle grenser og har derfor vært et viktig verktøy mot konservative som vil holde fast ved sine privilegier. I dag forstås vekst innenfor utdanning som akkumulering av kunnskap, mens Baldacchino og Sæverot hevder at studentene trenger verktøy for å tolke verden og forstå egen tilværelse. 

Til dette målet er de fem artiklene i den siste utgaven av Nordic Studies in Education rettet. En kort oppsummering av artiklene kan leses i slutten av Baldacchino og Sæverots introduksjon. De undersøker, utfordrer og utvider motvekstbegrepet fra ulike perspektiver. Flere forfattere trekker frem den estetiske dimensjonen, som er særlig relevant i bidraget skrevet av UiS-kollega Kari Marie Manum sammen med Anne Pirrie. 

I en tid hvor det råder en stor debatt om lærerutdanning og skolevesen, er denne samlingen både et viktig bidrag til å se på hele danningsspørsmålet fra uvanlige sider og en kilde til nye tanker og inspirasjon. 

En kort innføring i bibelvitenskap 

Hva innebærer en vitenskapelig tilnærming til Bibelen? 

Når du leser hellige skrifter, er det viktig å skille mellom en vitenskapelig og en religiøs tilnærming. I Bibelens tilfelle vil en religiøs tilnærming hevde at forfatterne av denne teksten var inspirert av Gud, eller at Gud dikterte Bibelen til dem. En vitenskapelig tilnærming betrakter derimot Bibelen som et menneskeskapt produkt og analyserer den med de samme metodene som anvendes på andre tekster, som for eksempel Arne Garborgs poesi, Asbjørnsen og Moes fortellinger, eller den norske grunnloven. En vitenskapelig tilnærming utelukker ikke at Gud kan være opphavet til Bibelen, men leser Bibelen som om det ikke finnes noen gud, på samme måte som i andre vitenskapelige disipliner. Mange fysikere og biologer er troende, men de refererer aldri til overnaturlige krefter i sin forskning. Det er titusenvis av bibelforskere rundt om i verden, og det vitenskapelige publikasjonsomfanget om Bibelen er enormt, med hundretusenvis av publikasjoner. Disse publikasjonene forutsetter ikke at Gud eksisterer. 

Metoder i vitenskapelig bibelforskning 

Forskere bruker mange metoder når de leser Bibelen, og disse metodene kan også anvendes på andre tekster. Faktisk stammer mange tilnærminger i litteraturvitenskap fra bibelforskning. Metodene kan deles inn i fire grupper (jfr. Nilsen, 2022, s. 6): 

1. Verden bak teksten: Disse metodene undersøker hvem som skrev teksten, når, hvor, hvorfor, hvilke kilder forfatteren brukte, og for hvem teksten ble skrevet. 

2. Verden i teksten: Disse metodene studerer hvordan teksten fungerer: hva den handler om, hvem karakterene er, hvordan de samhandler, hva plottet er, hvordan strukturen er, hvilken stil forfatteren bruker, osv. 

3. Verden foran teksten: Disse metodene undersøker teksten fra lesernes perspektiv: hvem som har lest den, hvordan den har blitt tolket, og hvordan den har påvirket samfunn og politikk. 

4. Verden under teksten: Disse metodene undersøker faktorer som forfatteren ikke var bevisst på, men som påvirket arbeidet. Dette kan inkludere økonomiske strukturer, psykologiske mekanismer, ideologiske påvirkninger og fordommer forfatteren kan ha hatt. 
    

 
Kasus: Jonas bok 

La oss lese Jonas boken i lyse av de fire kategoriene som er listet ovenfra. Du kan lese boken her. Jeg trekker bare noen få momenter som er aktuelle for hver kategori. 

1. Verden bak teksten: Jonas’ bok handler ikke om en historisk hendelse og ble skrevet på en tid da Ninive fantes ikke lenger. Forskere antar at boken ble forfattet et sted mellom det femte og det fjerde århundre før vår tidsregning. Fortellingen inneholder historiske elementer. En profet med samme navn finnes i en annen bibelbok (2. Kongebok 14) hvor han er representert som en nasjonalist. Vi kan tenke at hovedkarakteren i Jonas bok ble kalt Jonas nettopp for å fremvise ham som en nasjonalist. 

2. Verden i teksten: Teksten kan tydelig deles i to, Jonas 1:1-2:10 og 3:1-4:11. Den andre delen starter når Gud gir Jonas en ny sjanse til å dra til Ninive. Disse to delene er igjen delt i to. Den første delen består av 1:1-16 som forteller om Jonas på vei til Tarsis og stormen i havet, og 1:17-2:10, hvor Jonas ber Gud i magen til fisken. Den andre delen består av 3:1-10, hvor Jonas forkynner i Ninive og Gud tilgir byen, og 4:1-11, hvor Gud snakker til Jonas. 

3. Verden foran teksten: Boken ønsker at leseren skal identifisere seg med Jonas, men bare til en viss grad. Full identifikasjon ville bety å støtte Jonas’ nasjonalistiske avvisning av Guds nåde for ikke-jøder. Jonas tenker at Gud bare er nåderik mot oss, ikke mot fremmede. Dette er imidlertid det motsatte av Guds tilnærming, siden Gud tilgir Ninive. På den annen side, hvis leserne ikke identifiserer seg med Jonas i det hele tatt, vil de ikke forstå den nasjonalistiske holdningen de selv kan ha. Dermed ville de ikke får muligheten til å erkjenne at de deler Jonas’ uakseptable syn på fremmede. 

4. Verden under teksten. Hvis vi leser boken med et marxistisk perspektiv, kan vi legge vekt på at boken forsøker å erstatte en religiøs og etnisk skillelinje (jøde vs. ikke-jøde) med en god vs. ond skillelinje. Boken antyder at en revolusjon i Ninive gjør det mulig for det gode å seire over det onde. Tar vi et økologisk perspektiv, kan fisken som svelger og beskytter Jonas, tolkes som en livmor. Dette kan symbolisere naturens aktive rolle i å beskytte mennesket, og dermed menneskets plikt til å ta vare på naturen. 

Sjanger 

La oss se nærmere på et aspekt i punkt 1: verden bak teksten, spesielt den litterære sjangeren. Bibelen består av mange sjangre, og kunnskap om disse er grunnleggende for en vitenskapelig lesning. 

Tenk på en avis som eksempel. Her finner du ulike sjangre: nyhetsartikler, lederartikler, kronikker, reportasjer, anmeldelser, leserbrev, intervjuer, kommentarer, værmeldinger, dødsannonser, osv. Hver sjanger følger bestemte regler. Du ville bli overrasket hvis en dødsannonse snakket stygt om den avdøde, selv om personen var et dårlig menneske. Samtidig forventer du at en nyhetsartikkel om den avdøde gir et pålitelig portrett som inkluderer både positive og negative sider. Når du leser en reportasje, forventer du at journalisten presenterer fakta, men når du leser en anmeldelse, vet du at den gir uttrykk for anmelderens subjektive vurderinger. Du ville bli irritert hvis en anmeldelse presenterte seg selv som ufeilbare fakta, eller hvis en reportasje kun inneholdt journalistens personlige meninger. 

Det samme gjelder for Bibelen. Den består av mange ulike sjangre, som poesi, sanger, myter, historier, lover, osv., og det ville være feil å lese poesi som om det var en lovbestemmelse, eller en myte som om det var historieskriving. Ta for eksempel skapelsesfortellingen i 1. Mosebok. Det er viktig å finne ut om teksten er en historiefortelling eller en symbolsk fortelling. I det første tilfellet ville teksten formidle hendelser som faktisk fant sted. I det andre tilfellet ville teksten formidle et underliggende budskap, for eksempel at det er guden som israelittene ber til som står for skapelsen, ikke gudene til andre folkeslag. Å klassifisere en tekst i feil sjanger kan føre til feilaktig tolkning. 

La oss bruke Jonas’ bok som et eksempel igjen. Denne fortellingen kan tolkes på forskjellige måter, avhengig av hvilken sjanger du plasserer den i. Hvis sjangeren er profeti (budskap fra en guddom), vil boken formidle et universelt budskap: frelse er tilgjengelig for alle nasjoner, ikke bare Israel. Hvis sjangeren er folkeeventyr, kan det handle om en invitasjon til profetene om å adlyde Guds kall. Hvis sjangeren er en didaktisk fortelling (lærefortelling), handler Jonas’ bok om trosopplæring angående Guds nåde og hvordan man kan oppnå anerkjennelse fra Gud. Hvis boken er en visdomstekst, kunne den formidle ideen om at Guds veier er uforståelige for mennesker, og at det er meningsløst å prøve å unngå Guds vilje (Jonker og Lawrie, 2005, s. 39). Det vi har gjort med skapelsesfortellingen og Jonas’ bok, må gjøres med alle de andre tekstene i Bibelen (og resten av verdens litteratur). Hvis du ønsker å tolke dem på en vitenskapelig måte, kan du ikke unngå å prøve å plassere dem i den riktige sjangeren. 

Hermeneutikk 

Nå ser vi nærmere på punkt 4: verden under teksten. Når du leser en tekst, avhenger tolkningen din av mange ulike faktorer: Hvem du er, hva du kan om teksten fra før, kulturen(e) du tilhører, og mye mer. For eksempel, hvis du er kvinne, mann eller tilhører LGBTQ+, vil du ikke lese den samme teksten på samme måte. Hvis du er nordmann, same eller japaner, vil tolkningene være forskjellige. Det finnes ingen helt objektiv og nøytral lesning. Dette betyr ikke at du kan si absolutt hva som helst om en tekst; tolkningene dine må begrunnes med gode og fornuftige argumenter. Det som er poenget, er at ditt ståsted vil påvirke hva du fremhever i en tekst, hva som overrasker deg, irriterer deg, gjør deg glad, eller hva du finner nyttig eller skadelig. 

Læren om fortolkning av tekster heter hermeneutikk. I løpet av de siste to hundre årene har bibelforskere og forskere i andre litterære disipliner utviklet mange hermeneutiske tilnærminger, det vil si bestemte perspektiver man leser en tekst ut fra. Eksempler på disse perspektivene er feminisme, postkolonialisme, psykoanalyse, marxisme og økologi. I eksempelet ovenfor har vi brukt marxistisk og økologisk hermeneutikk.  

Disse tilnærmingene gjør det mulig for oss å lese Bibelen (og annen litteratur fra fortiden) i lys av de utfordringene vi opplever i vår tid. På denne måten blir Bibelen en levende tekst som vi kan ha en dialog med. La oss ta et eksempel: En av de største utfordringene vi står overfor i dag er miljøkrisen. Bibelforskere har utviklet måter å studere Bibelen på som viser hvordan Bibelen kan støtte ulike trossamfunn i å motarbeide destruktive praksiser. En god og kort innføring i denne typen tilnærming er Nilsen (2022). 

Konklusjon 

Som du ser, er bibelvitenskap en omfattende og kompleks disiplin. Tolkning av Bibelen og andre grunnleggende tekster i verdenslitteraturen byr ikke bare på mange utfordringer, men også på mange overraskelser. Denne teksten har gitt deg en liten smakebit av hva dette arbeidet handler om. 

  

Litteraturliste 

Hamm, Christine (2024, 6. juni). Sjanger. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/sjanger  

Haraldsen, Fredrik (2020, 9. desember). Hermeneutikk. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/hermeneutikk 

Huber, Lynn R. LGBTQ+ Biblical Interpretation. I Bible Odyssey. https://www.bibleodyssey.org/articles/lgbtq-biblical-interpretation 

Jonker, Louis C., and Douglas G. Lawrie (2005). Fishing for Jonah (Anew): Various Approaches to Biblical Interpretation. Stellenbosch. https://core.ac.uk/download/pdf/188222065.pdf 

Nilsen, Tina Dykesteen (2022). Økologiske lesninger av Bibelen. Sunniva 2, s. 6-13. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/handle/11250/3114446 

Shectam, Sarah. How Do Biblical Scholars Read the Hebrew Bible? I Bible Odyssey. https://www.bibleodyssey.org/articles/how-do-biblical-scholars-read-the-hebrew-bible 

Rettferdighet og menneskeverd: Omri Boehm om radikale universalisme

Den israelske akademikeren Omri Boehm er en av vår tids mest interessante filosofer. Født i 1979, er Boehm nå førsteamanuensis ved The New School for Social Research i New York, en institusjon kjent for å ha vært knyttet til filosofer som John Dewey, Erich Fromm og Hannah Arendt. 

I 2022 utga Boehm boken Radikaler Universalismus. Selv om Boehm skriver på engelsk, er det kun den tyske oversettelsen som har blitt publisert. Boken har skapt mye debatt og ble hedret med Leipzig Book Award for European Understanding. 

“Radikaler Universalismus”, som på norsk ville hete “Radikal universalisme”, bygger hovedsakelig på filosofien til Immanuel Kant, en av opplysningstidens mest betydningsfulle tenkere. Kant hevdet at det finnes etiske prinsipper som er felles for alle mennesker, kjent som kategoriske imperativer. Disse kan oppsummeres i to hovedformuleringer: For det første må reglene som styrer dine handlinger være slike at du ønsker at alle følger de samme reglene. For eksempel, hvis du snylter på skattene, må du akseptere at alle gjør det samme. Vil dette være greit? For det andre må du aldri behandle et annet menneske kun som et middel for å oppnå noe, men også som et mål i seg selv. Hvis en elektriker kommer hjem til deg for å fikse noe, må du hilse og anerkjenne at det står et menneske foran deg, ikke bare tenke på reparasjonen du trenger. Disse prinsippene bygger på tanken om at menneske er utrustet med fornuft og at menneskeverd er ukrenkelig. Hvert menneske har en iboende verdi som aldri skal svekkes, krenkes eller tas bort. 

Dette tankesettet er grunnlaget for universalismen, en filosofisk retning som ser på hvert menneske som verdifullt i seg selv, uansett hvem de er, hva de tenker eller gjør. Boehm er en av dagens viktigste talspersoner for universalismen. 

Universalismen har imidlertid møtt mye kritikk. Mange påpeker at de som fremmet universalismen ofte handlet i strid med sine egne prinsipper. For eksempel, den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776, et dokument som bygger på universalismen, ble signert av en president som eide slaver, Thomas Jefferson. Et annet eksempel er at opplysningstiden, som er universalismens vugge, ble ledsaget og etterfulgt av europeisk kolonialisme, hvor ikke-europeere ble undertrykt og umenneskeliggjort. 

Ifølge Boehm er disse innvendingene ikke treffende fordi det som teller er prinsippet, ikke de menneskene som utarbeidet det og ignorerte det i sine handlinger. Tanken om at menneskeverd er ukrenkelig beskytter oss fra overgrep, spesielt for dem som sitter med avmakt. Ved å gi opp universalismen, åpner vi døren for diskriminering og urett. 

Boehm frykter at dette skjer i dagens debatt. Identitetspolitikk som setter søkelyset på de erfaringene som ulike marginaliserte grupper har vært gjennom, og kjemper for deres rettigheter, kan føre til polarisering og splittelser. Et ekstremt tilfelle av identitetspolitikk er det sionistiske prosjektet med en jødisk stat i Palestina. Ved å sette til side universalistiske prinsipper, førte sionismen til fokus på én gruppe på bekostning av en annen, og dannet en stat, Israel, som Boehm definerer som en apartheidstat.  

Andre som kritiserer universalismen, mener at den demokratiske debatten bør få forrang over abstrakte filosofiske prinsipper, og at det som debatten kommer frem til, skal bestemme våre leveregler. Faren med dette, hevder Boehm, er at vi åpner opp for muligheten for at menneskeverd blir krenket. 

Hvor kommer universalismensideen fra? Boehm sporer sitt opphav til Bibelen. En viktig karakter i denne sammenhengen er Abraham. Han ville at Gud skulle spare Sodom fra ødeleggelse i rettferdighetens navn. Ved å ødelegge Sodom, som var berømt som en syndefull by, ville Gud drepe ikke bare forbrytere, men også lovlydige, og dette ville være urettferdig. Det samme gjør Abraham når han blir bedt av Gud om å ofre sin sønn Isak. Boehm foreslår at den originale teksten ikke inneholdt noen engel som stoppet Abraham, og at det var Abraham selv som ofret et dyr i stedet. Disse er eksempler på hvordan en av Bibelens lærdommer er at man i rettferdighetens navn også må nekte å adlyde Gud. 

Boehm har skrevet en bok som vekker mange refleksjoner og tanker. Det som presenteres her, er ikke en analyse, og mulige kritiske punkter har ikke blitt tatt opp. Det er helst en invitasjon til å lese boken, om man kan tysk, og til å følge Boehm, gjerne på de mange videoer som ligger ute på YouTube, for å bli kjent med denne filosofen. 

Omri Boehm, Radikale Universalismus: Jenseits von Identität (Berlin: Ullstein, 2024). ISBN 9783548068572