Det var en gang et menneske…

Det er ikke alltid vi på Arkeologisk museum får like god tid til å forberede oss på utgravninger. Noen ganger må vi utføre «stuntgravinger» på kort tids varsel fordi det, av ulike grunner, haster med å få ting opp av jorden.

Publisert Sist oppdatert

Bilde av branngrav
Kremasjonsgraven under utgraving

Tekst: Hilde Fyllingen. Første gang publisert 03.05.2019

En slik situasjon fikk vi i uken etter påske i 2019. I forbindelse med forbedring av en traktorvei gjennom et kjent gårdsanlegg, på Bø ved Bjåvatnet i Brusand, var Rogaland Fylkeskommune ute for å registrere og ta et par mindre sjakter med gravemaskin. Kl. 8 fredag morgen ringer telefonen og jeg får vite at de har funnet en kremasjonsgrav og at det haster med å få denne ut av jorden. Det var dagen etter meldt kraftig regnvær kombinert med at dyrene skulle slippe ut på beite etter en lang vinter. Kunne vi ta en rask utgraving? Og ville vi få tillatelse fra Riksantikvaren?

Takket være iherdig arbeid fra fylkeskommunens arkeologer og rask saksgang hos Riksantikvaren så var det bare å sette i gang.

Liten grav

Kremasjonsgraven viste seg å være liten og unnselig, kun 25 cm i diameter og 3 cm dyp. Den var tettpakket med brente bein, kull og nedbrutt organisk materiale. Det var ikke stort annet å gjøre enn å ta de oppgravde massene med seg i en boks og gjøre resten av jobben inne på museet.

Så hva er det vi egentlig kan gjøre med et slikt funn? Når jeg står der med en hvit plastboks med rester etter det som en gang var et menneske?

En håndfull bein

For å få så mye informasjon som overhodet mulig fra dette funnet bestemte jeg meg for å sikte massene gjennom siler med ulike størrelser. De brente beina ble plukket ut og vasket og jordmassene tatt vare på for analyser. Gjennom kullet i massene kan vi datere funnet og kanskje vi kan finne andre mikroskopiske spor som tøyrester eller skinn.

En stor håndfull bein var alt som var igjen. Blant de brente beina ble det funnet en liten bit jern og et brent stykke flint. Beinbitene forteller oss at det er et voksent individ men kjønn kan ikke bestemmes. Kun deler av kroppen er bevart, blant annet biter av armene, beina og kraniet.

Det kan se ut til at de brente beina ble samlet sammen og lagt i en knytte av stoff eller skinn. Den døde har fått med seg en gjenstand i jern og en bit flint, kanskje et fyrtøy?

I det videre arbeidet med dette funnet vil vi sende inn kull til karbondateringer. Så får vi se om begravelsen har funnet sted samtidig som gårdsanlegget var i bruk.