Universitetet i Stavanger sin minnebank om Alexander Kielland-ulykken brukes av medier, internasjonale fagmiljøer og forskere. I tillegg skaper det et fellesskap for pårørende.
Minnebanken gir deg nye perspektiver på den tragiske ulykken som skjedde på plattformen Alexander L. Kielland 27. mars 1980, den verste ulykken i norsk oljehistorie. Hele 123 av de 212 personene som var om bord omkom.
De siste 10 årene har UiS-professor Marie Smith-Solbakken, sammen med en rekke samarbeidspartnere og studenter, samlet rundt 350 historier om ulykken i Minnebanken. Den inneholder blant annet historier fra norske og utenlandske pårørende som mistet en far eller bror.
- Minnebanken er identitetsbyggende og skaper et fellesskap mellom de berørte, og mellom personer som har opplevd lignende traumer. De snakker sammen og støtter hverandre. Intervjuobjektene er ikke bare ofre, de har nå fått en stemme og blitt en historisk aktør, forteller Smith-Solbakken.
I samlingen kan du lese om vanlige mennesker som har opplevd noe helt ekstremt, som snudde livet deres i en helt ny retning. Historier om mødre som plutselig måtte oppdra barna sine i fattigdom, og barn som måtte vokse opp uten en far. For traumerammede kan det virke lindrende å lese om personer som har opplevd noe av det samme.
Forsker på tredje generasjon
Tonje Varhaug Hetlelid er masterstudent ved Universitetet i Stavanger, og forsker på tredje generasjon pårørende etter Kielland-ulykken. Hun intervjuer personer som har blitt oppdratt av noen som opplevde det nasjonale traumet, og studien viser at ringvirkningene er mye større enn mange tror.
- Jeg gjør intervjuer om familiedynamikk og påvirkningen av Kielland-katastrofen, for å få en bedre forståelse av hvordan store traumer setter seg i familiene. Intervjuene jeg gjør skal senere publiseres i Minnebanken. Forhåpentligvis vil de fungere som eksempler på familiedynamikk og generasjonstraumer for å belyse viktigheten av oppfølging og støtte i etterkant, sier Hetlelid.
Pårørende eier historien
Minnebanken-metoden skiller seg fra andre forskningsprosjekt. Intervjuobjektene eier sin egen historiene og de kan gjøre endringer eller trekke seg når som helst. Målet er ikke å bekrefte at det som står der er sant, men det er en plattform hvor de kan fortelle sin historie og sin opplevelse av det skjedde.
Det er Universitetsbiblioteket i Stavanger som drifter Minnebanken, og som publiserer historiene. De har også utarbeidet et søkefelt som gir treff i alle de ulike bindene og bidragsyterne, slik at du enkelt kan finne akkurat det du leter etter.
Minnebanken har mange lesere og får mye oppmerksomhet fra hele landet. Det er stadig flere som tar kontakt og ønsker å fortelle sin historie.
Kontaktperson: Marie Smith-Solbakken
Historien til de som var der
Minnebanken om Alexander L. Kielland-ulykken er en viktig del av Marie Smith-Solbakkens forskning. Ideen var å la et utvalg involverte personer selv komme til orde: Overlevende, pårørende, redningsmannskap, etterforskere, journalister, arbeidsgivere og diverse annet støttepersonell.
Store deler av materialet er direkte transkribering av samtaler Smith-Solbakken har hatt med de involverte. Samtalene er i liten grad redigert, og det er deres egen stemme som kommer fram. Mange er mennesker som ellers ofte ikke kommer til orde i debatten, Minnebanken gir derfor et innblikk i unike historier og perspektiver på Kielland-ulykken.
Minnebanken omfatter fem bøker
- Vi som overlevde
- Vi som reddet, berget og etterforsket
- Vi som mistet
- Vi som arbeidet og vi som var arbeidsgivere
- Vi som bestemte, støttet og var til stede
Les også: Minnearkiv med stemmene til «Kielland»-overlevende
Les også: Norske myndigheter underslo fakta om landets største industriulykke
.jpg)