I denne ressursen får du informasjon om arbeidet med overgangen fra barnehagen til skolen og en kort innføring i et verktøy som kan beskrive flerspråklige barns samlede språkkompetanse i form av bruks- og forståelsesferdigheter.
De fleste barn i Norge er innom barnehagen før de begynner på skolen og overgangen fra barnehagen til skolen er en viktig milepæl i barns liv. For de aller fleste barn er denne overgangen positiv, mens den for noen barn er utfordrende. Arbeidet med å sikre en god overgang fra barnehagen til skolen må sees i et forebyggende perspektiv og med mål om å tilrettelegge for en positiv utvikling for det enkelte barn.
En god overgang handler både om det relasjonelle med fokus på å trygge barn i en ny læringsarena som skolen er og å ivareta barns språk, lese- og skriveutvikling på best mulig måte. Barn kommer fra barnehagen med ulik språkkompetanse og språklige ferdigheter og en god overgang for det enkelte barn vil være å bygge videre på og videreføre det barnet lærte i barnehagen, og på den måten bidrar til kontinuitet i læringsprosessen. Det handler derfor både om å hindre brudd og skape kontinuitet for å ivareta en god utvikling.
Mange kommuner, barnehager og skoler har utviklet planer for denne overgangen, men praksis og fokus på hva overgangen skal handle om er forskjellig. Undersøkelser (Rambøl, 2010; Broström, 2009) viser at ansatte i barnehage og skole har lite kunnskap om hverandre og at kommunikasjonen ofte er mangelfull og tilfeldig. For å ivareta et helhetlig læringsløp er det behov for mer kunnskap og bedre rutiner rundt overgangen. I 2018 kom det en endring i opplæringslovens § 13-5 og i barnehagelovens § 2 a som slår fast en gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere om å samarbeide for å skape kontinuitet for barna i overgangen. Det er nå skoleeier som har hovedansvar for samarbeidet og for å utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Lovendringen har ført til et økt fokus på arbeid med å sikre en god overgangen og mange kommuner ser behovet for å gjennomgå planen for overgangen fra barnehagen til skolen.
I Språkløyper er det en egen pakke som er dedikert til denne viktige overgangen fra barnehagen til skolen. Det overordnede målet med overgangspakken er å gi kommuner kunnskap om hvordan de kan utvikle rutiner og systemer som ivaretar barns språk, lese- og skriveutvikling i overgangen fra barnehage til skole. Målgruppene for denne pakken er barnehage- og skoleeier, ledelse og pedagoger i både barnehage og skole. Pakken gir ledere og pedagoger i barnehagen og skolen innsikt i temaene samarbeid, kulturmøter, språkarbeid, kartlegging og det flerspråklige perspektivet. Erfaringer fra 70 språkkommuner viser at overgangspakken er et godt verktøy når kommunene og pedagogene skal revidere og utvikle gode planer for overgangen, også for andre overganger som for eksempel fra barneskole til ungdomsskole.
Overgangspakken ivaretar det allmennpedagogiske arbeidet som skal komme alle barn til gode gjennom godt språkarbeid i barnehagen og skolen, men en gruppe barn og elever er blitt trukket spesielt frem; de flerspråklige. I dag er det ca.15% minoritetsspråklig eller flerspråklige barn i den norske barnehagen, som alle skal begynne på skolen. Denne gruppen barn representerer andre behov enn enspråklige norsktalende barn med tanke på ivareta en positiv utvikling av flere språk og for lese- og skriveutvikling i skolen. Flerspråklige barn er ikke en homogen gruppe, og det er nødvendig med kunnskap om flerspråklige barns språkutvikling og andrespråkslæring for å kunne tilrettelegge språkarbeidet i barnehagen og skolen.
I overgangen fra barnehagen til skolen er informasjon om barnets språkferdigheter viktig for å kunne ivareta kontinuitet i språkarbeidet. Men hvordan kan barnehagen og skolen få oversikt over det flerspråklige barnets språkprofil? Flerspråklige barn har ofte ulik språkkompetanse i de ulike språkene sine, og det kan være stor variasjon i ferdighetene. Det å beskrive barnets språk i kategoriene bruksferdighet og forståelsesferdighet gir oss et verktøy for å beskrive barnets totale språkprofil.
I modellen under ser vi at det i tillegg kan være nyttig å skille mellom barnets muntlig språkferdigheter og skriftlige språkferdigheter. I barnehagen vil man forholde seg til barnets muntlig språkferdigheter som å lytte og snakke mens det i skolen også vil være naturlig å trekke inn det skriftlig språket og ferdigheter lese og skrive. Ved å inkludere forståelsesaspektet i språkprofilen til det flerspråklige barnet, selv om barnet ikke snakker språket, får vi et mer sammensatt bildet av barnets samlede språkkompetanse.
I modellen (Grosjean 1998) ser vi Abdi (5 år) sin språkprofil som viser hvilke muntlige ferdigheter han mestrer i de ulike språkene sine. Tabellen viser at han har forståelsesferdigheter (lytte) på tre språk; somalisk, arabisk og norsk, mens han har bruksferdigheter (snakke) i to språk; somalisk og norsk. Selv om Abdi ikke har bruksferdigheter på arabisk, så har hans forståelsesferdigheter en stor betydning for Abdi. Flerspråklige barn har ofte det som kalles funksjonsdeling av språket, der de for eksempel bruker norsk i barnehagen og skolen, mens de for eksempel bruker somali med familiemedlemmer og hvor i Abdi sitt tilfellet hvor han hører og forstår arabisk når han går i moskeen med familien. Det er viktig at kunnskaper om barnets forståelses og bruks ferdigheter i de ulike språket blir vektlagt når barnet skal gå fra barnehagen til skolen, slik at skolen får et godt informert grunnlag å bygge videre på. I den forbindelse er det selvsagt viktig med tillatelse fra foreldrene om overlevering av informasjon om enkelt barn.
På www.språkløyper.no finner dere gratis kompetanseutviklingspakker som kommune og pedagoger i barnehage og skole kan bruke for å utvikle planer og innhold for overgangen fra barnehagen til skolen. Her vil dere også finne en egen økt om flerspråklighet.
Av Gunn Helen Ofstad, universitetslektor ved Lesesenteret
Foto: Getty Images
