Utforskende samtaler handler om samtaler som er åpne, med ikke fastgitte svar, med store rom for fabulering og nysgjerrige spørsmål.
Samtalen ender ikke nødvendigvis i en samlende konklusjon, men heller i nye spørsmål som må utforskes.
Jeg vil her vise noen eksempler på hvordan boka kan være utgangspunkt for utforskende samtale i en samlingsstund. Boka er da utgangspunktet for egen planlegging, den inngår som den del av samlingsstunda og den er gjenstand for videre lesing og utforsking etter at samlingsstunda er over.
Du skal ha samlingsstund i barnehagen og har plukket med deg en løvetann. Barna sitter som vanlig plassert i en sirkel rundt deg. Du viser fram løvetannen og spør med undring i stemmen: «Hvorfor heter egentlig løvetann løvetann?». Mange hender strekkes i været. Du ber alle tenke seg litt om. Du venter, og venter litt til. «Nå kan vi høre på forslagene» sier du og samtalen starter.
Barna kommenterer fargen, og formen, noen vil se litt nærmere på den. Du ber barna forklare hvorfor de tenker som de gjør. Andre barn kommer med sine assosiasjoner, om den gangen de så løver i dyreparken og slik fortsetter det. Nå er det opp til deg å la samtalen få utfolde seg, involvere flest mulig og holde på akkurat lenge nok til at barna ikke mister interessen. Så tar du fram boka Perler for svin (Uri og Aalbu, 2006). På forhånd har du kopiert opp og forstørret det aktuelle oppslaget om blomster og blomsternavn.
Du introduserer begeistret boka, viser oppslaget, lar barna se, smile og le. Samtalen fortsetter rundt dette ene oppslaget, men lysten til å se hva som skjuler seg på neste oppslag er vekket. Vi bare må bla om. Forhåpentligvis har du også klart å inspirere barna til å se i boka etter at samlingsstunda er over.
Voksenrollen
Voksenrollen er av avgjørende betydning. Den voksne må for det første være godt kjent med boka på forhånd. Kunnskap om boka gjør at en kan kjenne seg mer fri i arbeidet med boka og barna. Når en vet hvilke muligheter boka byr på, kan en lettere utnytte bokas potensiale i samling og samtale. Den voksne må også selvsagt vise engasjement og motivasjon for å ville lese og samtale med barna. En må være entusiastisk og vise glede over det som åpenbarer seg i boka og underveis i samtalen.
Bevissthet om sin egen rolle som samtalepartner er viktig. Den voksne innehar nøkkelposisjonen. Det krever erfaring og god pedagogisk kompetanse å innlede og videreutvikle en samtale. Det er en balansegang mellom å gi seg selv taletid og la barna komme til orde. Erfaring viser også at å la barna få tenke seg litt om før de svarer, og ikke bare la de som er raskest oppe med hånda få ordet først, fører til at de mer stille barna også kommer på banen (Gjems, 2011).
Å lese for få eller mange Hvordan en bruker boka må tilpasses situasjonen. Det er store forskjeller mellom det å lese for to barn eller 20 barn.
En samlingsstund i barnehagen består ofte av mange barn og det kan da være utfordrende å skulle lese eller bruke en bildebok som legger opp til at en også skal se bildene. Dette kan selvsagt løses på ulike måter, men mitt poeng er at en ikke nødvendigvis trenger å lese hele boka i fellessamlingen.
Framsida eller innsidepermene, et oppslag eller to kan være nok som et utgangspunkt for aktiviteten. Det sentrale er at boka er tilgjengelig for barna på avdelingen etter at samlingen er over. Da er det større rom for å sette seg ned med færre barn og få anledning til å fordype seg i boka, se detaljene i bildene og lese teksten som eventuelt er der.
Bok i bruk – tre samlinger
I fortellingen som denne teksten starter med, er boka Perler for svin utgangspunktet for samlingsstunda. Det finnes mange flere kjekke bøker som er gode som inspirasjon og som utgangspunkt for utforskende samtaler. I boka Kule ting for en 4-åring (Sønneland og Bjaberg, 2012) er tekst og bilde satt sammen på en slik måte at den inviterer til samtale. I boka er det både lek med ord og interessante fakta. Ett oppslag forteller: «Haren er brun om sommeren. Men den er hvit om vinteren».
Dette er satt sammen med et bilde av en brun hare og et bilde av en hvit hare. Hvorfor skifter den farge?, er det opplagte spørsmålet. Er det andre dyr som skifter farge? Skifter mennesker farge, kanskje? Eller si at samlingen foregår ute og du har gravd fram en meitemark. Du stiller spørsmålet; hva lever egentlig nedi jorda? Hvilke dyr finner vi der? Den utforskende samtalen har fått sin start. Deretter kan du ta fram boka Hallo der nede! (Fiske, 2012) og studere noen oppslag i den. Boka er en myldrebok og en fabulering over livet under bakkenivå.
Hva med at du har med deg en skoeske som du på forhånd har laget et lite hull i. Du har plukket med deg noen hemmelige gjenstander som du viser gjennom hullet. Hva kan det være? Hva ligner det på? Lukter det? Hvilken tekstur? Barna kan gjette, undre og fabulere. Så finner du fram boka Hæ? (Fiske, 2010) som er bygd opp på samme måte.
På den ene siden ser en noe gjennom et hull og blar du om finner du ut hva det var som skulte seg bak hullet. Noen av oppslagene kan du vise i samlingen, men la barna utforske hele boka etter at samlingen er over.
Vi vet at å samtale er en språkutviklende aktivitet og kvaliteten på samtalen er en viktig faktor. En felles opplevelse er et godt utgangspunkt for en samtale og la gjerne den felles opplevelsen dreie seg om en bok.
Referanser:
Fiske, Anna. 2012. Hallo der nede! Oslo: Cappelen Damm
Fiske, Anna. 2010. Hæ? Oslo: Cappelen Damm
Gjems, Liv og Løkken, Gunvor (red.) 2011. Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Sønneland, Håkon F. og Bjaberg, Sondre H. 2012. Oslo: Gyldendal
Uri, Helene og Aalbu, Ragnar. 2006. Perler for svin. Bergen: Mangschou
www.lesesenteret.no
Skrevet av Monica Mitchell