Studenter ved Barns språkutvikling og språklæring 2 ved Universitetet i Stavanger gir et teoretisk grunnlag og konkrete tips til barnehagens språkarbeid.
Arbeid med barns språk er en sentral del av barnehagehverdagen, og ansatte med gode kunnskaper om barns språkutvikling og språkbruk kan gjøre mye for å legge til rette for og stimulere barnehagens språkmiljø. Godt arbeid med språk i barnehagen vil blant annet si å prioriterer tid til samtale, og å verdsette barns deltakelse i samtale. Det innebærer også å fortelle for barna, lese bøker sammen og oppmuntre barna til å fortelle selv. I tillegg er det å lage kreative lekemiljøer hvor både barna, leken og språket får utfolde seg, godt arbeid med språk.
Språket i leken
Barnas lek og språkbruk blir påvirket av hvordan vi legger til rette for bruk av både innerom, uteareal og utstyr. I barnehageavdelingen Blå har de i en periode arbeidet med eventyret om Gullhår og de tre bjørnene. I tillegg til at eventyret både har blitt lest og fortalt, ble dukkekroken laget om til «Bjørnehuset». Her var det tre senger, tre skåler, tre skjeer og tre stoler, alt i ulike størrelser. Det ble funnet frem forskjellige typer kjøkkenredskap, som man trenger for å lage grøt, og mye av det som ellers hørte til i dukkekroken ble pakket bort.
Ommøbleringen av dukkekroken inspirerte barna til mye lek og mye språkbruk. I starten dramatiserte barna fortellingen slik de var blitt kjent med den, og etter hvert lagde de sine egne fortellinger om hvem som bodde i huset, hvem som kom på besøk og hva som skjedde. Ofte var avdelingens ansatte deltakende i leken. Ikke som styrende premissleverandører for hvordan leken skulle utvikle seg, men som brobyggere for de barna som ikke kom inn i leken av seg selv.
Barn blir inspirert til rollelek når utforming av rom og tilgang til utstyr legges til rette. Men utstyr er ikke nok. Den aller viktigste språklige ressursen er nemlig det å være sammen, snakke sammen og dele rike opplevelser. Gode samtaler skjer hele tiden og over alt, og det er hverdagssamtalen som er den aller vanligste samtalen.
Språket som leke
Barnehagens ansatte er viktige språklige modeller for barna i hverdagen. Det at de ansatte er aktive fortellere, vil for eksempel inspirere barna til å fortelle selv. Vitsen er en fortellingssjanger som ikke dukker opp av seg selv. Barna må få erfare vitser og glade vitsefortellere, og først når barna ser vitsen med vitsen, begynner de å fortelle vitser selv. Viktige kjennetegn med vitsen er latter, smil og begeistring når tilhørerne flokker seg rundt vitsefortelleren. Og når den ene vitsen er ferdig, så er det den neste fortellerens tur. Det er ikke alltid så viktig for barna at vitsen har et godt poeng, for dem er det sosiale rundt fortellingen gjerne det aller viktigste.
Mia på tre år elsker å fortelle vitser. Poenget kommer hun sjelden frem til, men hun forteller med engasjement og har lange, veldig lange, vitser. Når hun er ferdig med å fortelle, setter hun den ene hånda i siden og med den andre peker hun mot deg og sier «Tok du ‘an» og ler godt.
Barn som erfarer at voksne verdsetter fortelling, undring og humor blir inspirert til å bruke språket slik selv også. I vitsefortellingen er det språket som utgjør selve leken. Barn liker å leke med språket. For de yngste er språkleken fysisk, for eksempel i klappe-leker, og disse lekene gir barna viktige erfaringer med rim og rytme. Lekende utforsking av språket har en sentral funksjon for barnas utvikling av språklig bevissthet, det vil si når barn blir bevisste på at språk ikke bare handler om hva vi sier eller hører, men at språket er bygd opp av lyder, ord og ytringer. Noen barn blir språklig bevisste tidligere enn andre jevnaldrende. Og det å invitere alle barna med på lekende utforsking av språket er nødvendig for å bygge et godt språkmiljø i barnehagen. Her er et eksempel på en utforskende samtale om ett ord:
”Hvorfor heter det skrukketroll?” spør barnehagelæreren.
”De ligner ikke på vanlige troll” sier Bastian. «Vanlige troll er veldig store og stygge med lange neser – med et tre på», fortsetter han.
”Men, både vanlige troll og skrukketroll bor under steiner, de liker å ha det mørkt” kommer Bastian fram til.
«Ja, men hva kan «skrukke» bety da?», spør barnehagelæreren.
Nei, det lurer Bastian også på.
Å lese sammen
Barn med ulik bakgrunn, leseerfaring og språkmestring får felles opplevelser og referanserammer gjennom leseaktiviteter. Og for noen av barna vil det å lese sammen med andre også være en inngang til - og et utgangspunkt for - leken.
Barnehagelæreren leser boka Shh! Vi har en plan av Chris Haughton sammen med en gruppe barn med ulik språkbakgrunn og språkmestring. I denne boka har en gjeng med jegere en plan: De skal fange en vakker fugl! Jegerne tuller det til gang på gang, og fuglen slipper unna. «Shh! Vi har en plan!» gjentar jegerne gjennom hele boka.
Etter lesing legger barna ut på jakt. De lister seg gjennom gangene og lurer rundt hjørnene. De hvisker overdrevet høyt til hverandre: «Shh! Vi har en plan!» mens de fniser begeistret. Den enkle og humoristiske fortellingen med det gjentakende språkmønsteret gir støtte slik at alle barna kan delta i leken.
Både i høytlesingen og i samtaler i forbindelse med lesingen møter barna gode mønster for språkbruk. Leseaktiviteter inviterer barna inn i et språk som er rikere og mer variert enn hverdagsspråket. Både ordene og bildene i bøker innbyr til samtaler og de utvider ofte erfaringene våre. Høytlesing gir glede ved selve lesestunden, både til de som hører på og til den som leser høyt, og å lese bøker sammen er en språkutviklende aktivitet.
I barnehagen deltar barna både i godt planlagte og tilrettelagte leseaktiviteter og i spontan lesing. Ved planlagt lesing plukker ikke den ansatte – mediatoren - opp hvilken som helst bok og leser den på direkten. Vi må nemlig like boka for å kunne gi en engasjert og ektefølt presentasjon av den. Derfor må vi kjenne boka og vurdere den i forhold til barnegruppen som skal være med, og vi må ha bestemt hvordan boka skal presenteres og formidles.
Høytlesing trenger ikke å foregå i en lesekrok eller i en sofa. Stedet kan gjerne variere, for eksempel basert på hva den utvalgte boka handler om. Det viktigste er at stedet er vernet fra ekstrem støy fra omgivelsene og at alle sitter godt.
Å lekelese
Overføringsverdien av leseaktiviteter er stor, og vi må legge merke til og se verdien av dette. I barnehager hvor lesing er en vanlig aktivitet, kan vi ofte observere barn som leser høyt for hverandre. Samspillet arter seg da som en rollelek, som i seg selv er språkstimulerende. Rolleleken ”høytlesing” er erfaringsbasert, og den framhever språkmønstre som høytlesing legger til rette for. Rolleleken ”speiler” barnas holdning til leseaktiviteter og den voksnes formidling, noe som kommer godt frem i denne vesle hverdagsfortellingen som viser at Henrik forbinder det å lese sammen med omsorg og kos. Å lese sammen er noe han setter stor pris på selv, og det er erfaringer han vil dele med andre, som kosegrisen:
«Jeg vil lese bok», sier Henrik. «Kan jeg ta med kosegrisen?»
«Vil du at grisen skal høre på deg?» spør barnehagelæreren.
«Ja, kom gris!» sier Henrik og tar grisen med seg til bokhylla og finner ei bok. De leser og koser seg lenge.
«Nå er vi ferdige, gris», sier Henrik.
«Snufs» sier grisen. Grisen gråter og sier nei.
Henrik trøster og finner ei ny bok.
God språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Språk er avgjørende for læring, kommunikasjon og sosiale relasjoner, og derfor er arbeid med barns språk en sentral del av barnehagens hverdag. På Språkløyper finner dere gratis kompetanseutviklingspakker som personalet kan bruke for å utvikle barnehagens språkmiljø sammen.
Tips til et lekende og lærende språkmiljø
1. Vi lar barna leke med språket gjennom å lage egne historier og egne vitser.
2. I vår barnehage har vi et begrepsmonster, eller vi kaller det bare for Monsteret. Monsteret er en kul monstereske, med monstertenner og monsterøyne. Den er rød med grønne prikker. Monsteret elsker begreper og spiser begreper ofte. Når vi har lært eller oppdaget nye begreper, serverer vi dem til monsteret som mumser dem i seg. Noen ganger får vi lov til å hente begrepene fram igjen. Monsteret bare gaper opp og lar oss få låne begrepet for en liten stund. (Opphavsperson til begreps- eller bokstavmonsteret er Hilde Bjarkøy, som driver bloggen Språkhjerte – Idébank for alle med hjerte for språk og kommunikasjon)
3. På småbarnsavdelingen vår har vi mange bøker, men det er særlig en bok som er spesiell – den er nemlig magisk. Men boka er bare magisk når barnet selv hjelper til. Gnir du på den gule prikken, er den blitt rød når du blar om. Trykker du to ganger, har den ene prikken blitt til to. Barna kikker på fingrene sine når dette skjer. De er imponert. Kan de kanskje trylle? Boka En bok av Hervé Tullet må formidles med en tryllekunstners engasjement. Men da, da skjer det magiske ting.
4. På småbarnsavdelingen velger vi oss ut et eventyr, og jobber med det over lang tid. Vi forteller med konkreter når vi er inne, og barna får leke med konkretene etterpå. Ute forteller vi med naturmateriell, som steiner. Noen eventyr har sanger knyttet til seg, og disse sangene bruker vi. Og så maler vi karakterene fra eventyret på vinduet på avdelingen. Vi dramatiserer både med oss voksne, men også med barna når vi er ute på tur, og kanskje finner vi en fin rekvisitt eller et sted som kan forbindes med eventyret. Og så lar vi selvsagt barna få fortelle, og de syns det er kjekt, og opplever stor mestring når de deler eventyret med oss andre.
5. På storbarnsavdelingen har vi fokus på å legge til rette for god rollelek. Vi gir barna nye inntrykk, ved å ta dem med på turer i nærområdene, og ved å lese bøker om spennende tema. Dermed gir vi barna et felles fokus, og alle har noe å bidra med i leken. Det er også viktig å ha spennende rekvisitter, slik at lekekroken er innbydende.
6. Vi leker både eventyr og bøker sammen med barna. Da er det alltid voksne sammen med barna. Den voksne er aktiv sammen med barna med både dramatisering/lek og å sette ord på begreper, lede samt veilede og støtte barna språklig i fortellingen og sjangeren ut ifra barnas alder.
7. Vi har bokstavene tilgjengelige i form av konkreter, som f.eks. bokstavklosser, som kan brukes til å skrive ord. Våre konkreter er ganske store og vi bruker dem både ute og inne.
8. I vår barnehage sitter vi ofte i sofaen når vi leser bøker. Men det tilfører en helt annen dimensjon ved leseopplevelsen om stedet vi leser på har sammenheng med innholdet i boka. I barnehagen har vi for eksempel en bro. Å lese boka om bukkene Bruse - eller fortelle eventyret - når vi sitter under broa, forsterker opplevelsen, for plutselig hører vi bukkene som kommer og trollet som brøler noe enormt.
9. I desember skriver vi «Brev til nissen»: Barna dikterer og ansatte skriver ned. Dette er en skriveaktivitet som gir mening for barna!
10. Sammen med skolestarterne leser vi Bokstavsommeren av Erna Osland. Barna får velge hver sin bokstav, og da velger de jo som regel sin egen. Så leser vi om TUBAEN når det er Tiril sin tur til å velge bokstav. I teksten om tubaen er det masse t-er, og ungene synes det er rart å prøve å blåse i tubaen.
Zara får låne tubaen til Styrk.
Men ein tuba er tung å halde
og enda tyngre å få lyd i.
Ho prøver, men det blir ingen høg og fin tone,
det blir berre: – ttttttttttttttt.
– Det er for svakt, seier mor.
Zara prøver igjen: – TTTT.
