Emner innen klimatilpasning og bærekraftig omstilling i et samfunnssikkerhetsperspektiv
Nye og skjerpede krav til håndtering av risiko ved planlegging og gjennomføring av prosjekter og
arbeidsprosesser krever større profesjonalitet innen de fleste områder. I virksomheter og forvaltningen er
det behov for slik kompetanse ved oppfølging av helse, miljø- og sikkerhetsforskrifter (HMS), miljørettet
helsevern, og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), deltakelse i nødhjelpsoperasjoner og krisehåndtering
i privat og offentlig regi.
Det er derfor urovekkende når flertallet (80%) av norske bedrifter ikke tror at det
er forretningsmuligheter i bærekraft
Innhold
Det norske samfunnet oppleves som trygt for de fleste av oss. Fra tid til annen oppstår det likevel trusler fra nye og uventede farekilder, både nasjonalt og internasjonalt, tilsiktede og utilsiktede.
Slike trusler er gjerne komplekse, mer grenseoverskridende og involverer flere aktører enn tidligere.Trusler mot sikkerhet kan være både natur- og menneskeskapte. Eksempler er økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, kommunikasjon og transport, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til organisert kriminalitet eller terrorisme.
Klimaendringene er som nevnt en slik trussel som i stadig større grad berører norske kommuner. To hovedutfordringer som peker seg ut:
Å håndtere effekter av klimaendringene gjennom ulike former for kilmatilpasning.
Omstilling til lavutslippssamfunnet, hvor de samlede utslippene av klimagasser er vesentlig lavere enn i dag.
For kommunene og det lokale næringsliv er det en rekke risikoer knyttet til både effektene av klimaendringene og omstilling til lavutslippssamfunnet, ref. rapport fra Kommunalbanken (KBN) 2018 «Klima, risiko og bærekraftig utvikling i norske kommuner». Finanstilsynet peker også på behovet for bedre kunnskap på området - sett fra et økonomisk perspektiv. Fleks-2020/10093 Page 3 (10) Innsendt - 02-Mar-2020 I overgangen til lavutslippssamfunnet ligger det store muligheter for utvikling av eksisterende og nye miljøvennlige bedrifter. Det er ikke formålstjenlig for samfunnet å løse klimakrisen på en måte som gir økonomisk stagnasjon. Det vil raskt kunne føre til fallende investeringer i grønne løsninger og sosiale ulikheter. Fornybar teknologi er en slik mulighet for å skape "grønn vekst" og samtidig reversere klimaendringene.
Gjennomføring
Alle emnene er 100% nettbaserte, og all undervisning foregår på nett og kan i stor grad gjennomføres når man selv ønsker. Det vil være tilbud om enkelte livesesjoner via zoom pr kurs.
Emnene kan tas i den rekkefølge man selv ønsker, men vi anbefaler å ta emnene fra 1 til 4.
Emne 1 - Klimautfordringer og samfunnssikkerhet E-BKB100
Formålet med emnet er å belyse sammenheng mellom klimautfordringer, sikkerheten i samfunnet og bærekraftig utvikling.
Studentene vil få en innføring i sentrale teorier, ideer og diskurser om bærekraftig utvikling, menneskeskapte klimaendringer, konsekvenser av klimaendringer globalt og nasjonalt, utslippsreduksjon, klimatilpasning, Disaster Risk Reduction (DRR) og klimarisiko.
I tillegg vil det gis en innføring i gjeldende internasjonale avtaler, samt nasjonale forskrifter, lover og avtaler som er førende for kommunens planlegging i et endret klima.
Emnet retter seg mot alle som er opptatt av og nysgjerrig på hvordan konsekvenser av klimaendringer påvirker samfunnssikkerheten og hvordan offentlige og private virksomheter og sektorer kan bidra til grønn omstilling, klimatilpasning og utslippsreduksjon mot et mer bærekraftig samfunn.
Sentrale begreper:
Risiko, sårbarhet, trusler, robusthet, samfunnssikkerhet, klimaendringer, klimarisiko, klimatilpasning, utslippsreduksjon, The Intergovernmental Panel on Climate Change’s (IPCC) scenarier, ekstremvær, DRR, planetære grenser, klimatiske og samfunnsmessige vippepunkter, Parisavtalen, «føre-var-prinsippet», bærekraftig utvikling, FN's bærekraftsmål, forebygging, grønn omstilling og klimaflyktninger.
Følgende temaer vil bli belyst:
Globale utviklingstrekk - drivkrefter og framtidsperspektiver som påvirker bærekraftig utvikling
Status i arbeidet med samfunnssikkerhet, bærekraftig utvikling og klimaendringer nasjonalt og internasjonalt
Framtidens katastrofer; ekstremvær, klimaflyktninger og flyktningestrømmer, ressursknapphet, planetære grenser og naturkrise
DRR knyttet til klimaendringer
DRR og samfunnsplanlegging, herunder: bærekraftig utvikling, klimaendringer og klimatilpasning, havnivåstigning, energibruk i samfunnet, grønn omstilling, organisatorisk utfordringer (samstyring) og forebyggende samfunnssikkerhet
Dilemmaer og eventuelle motsetninger mellom samfunnssikkerhet og bærekraftig utvikling.
Det vil bli lagt vekt på grunnleggende begrepsforståelse og helhetsforståelse knyttet til risiko, sikkerhet, sårbarhetsreduksjon, klimaendringer, klimatilpasning, klimarisiko og DRR samt evne til kritisk vurdering av utviklingstrekk
Emneansvarlig
Marianne Nitter
Etter gjennomført og bestått emne forventes det at studenten:
Kunnskap
sentrale begrep i emnet, herunder begrepene risiko, sikkerhet, sårbarhet og robusthet
sentrale elementer knyttet til samfunnssikkerhet, klimaendringer, bærekraftig utvikling og grønn omstilling
hvordan arbeidet med sikkerhet i samfunnet, klimaendringer og bærekraftig utvikling gjensidig kan påvirke hverandre
Rammebetingelser og sentrale aktører i arbeidet for klimatilpasning
hvordan dilemmaer, usikkerhet og utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling påvirker arbeidet med samfunnssikkerhet og bærekraftig utvikling
Ferdigheter
anvende utvalgte teorier om samfunnssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling
drøfte aktuelle problemstillinger og reflektere kritisk om samfunnssikkerhet, bærekraftig utvikling og klimaendringer hver for seg og sett i sammenheng.
Generell kompetanse
tilegnet seg grunnleggende innsikt i samfunnsvitenskapenes rolle og betydning i de aktuelle fagområdene
utviklet økt forståelse for systematisk bruk av samfunnsvitenskapelig innsikt for å analysere forholdet mellom samfunnssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling
Utviklet evne til å forstå, se og bygge sammenhenger mellom ulike kunnskapselementer
Nettbaserte forelesninger, webinarer, podcaster og oppgaver. Selvstudiet er basert på moduler som er bygd opp rundt ulike tema. Modulene presenteres gjennom korte forelesinger, videosnutter, webinarer og podkaster. Hver modul avsluttes med en test som må gjennomføres for å kunne fortsette til neste trinn. Eksterne videosnutter og podkaster vil ligge som referanser.
Studentene oppfordres til å tilnærme seg fagstoffet med et kritisk blikk til perspektiver som inkluderes i emnet og tilnærminger som introduseres gjennom forelesninger, pensumlitteratur, samt eksterne webinarer og podcaster.
5 timer individuell hjemmeeksamen.
Dato er ikke satt enda. Avholdes våren 2025.
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Godkjent test etter hver modul. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger en kan gjennomføre testen.
Generell studiekompetanse/realkompetanse.
Dokumentasjon legges ved den elektroniske søknaden. Søknader uten dokumentasjon vil ikke bli behandlet.
Vektingsreduksjon på 10 sp for de studenter som har tatt emnet BSA260/BYS310 (Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling)
Pensum består av tre bøker, artikler og offentlige dokumenter (se vedlegg for detaljer). Totalt 1200 sider.
Sachs, J. D. (2015). The age of sustainable development, Columbia University Press. Kap. 1, 2, 6, 7 og 11
Leichenko & O'Brien 2019. Climate and Society. Transforming the future. Polity. (Utvalgte kapitler)
Engen et al. 2021. Perspektiver på samfunnssikkerhet. Kap. 1 og 2. Utdrag fra kap. 3, 9, 13 og 14.
Artikler og offentlige dokumenter vil bli tilgjengelig i Leganto
Emnet gir en innføring i sentrale begreper, teorier og metoder i risikopersepsjon, risikoanalyse, risikostyring og regulering.
Faget skal gi en bred innføring i betydningen av risikopersepsjon, risikostyring og sosiale responser for anvendelse på klimaområdet samt introduksjon til prinsipper og tilnærmingsmåter for analyse av risiko. Gjennom digitale forelesninger og individuelle nettbaserte studieoppgaver skal en lære og utvikle en bred og reflektert forståelse av risikostyring knyttet til klimaendringer.
Emneansvarlig
Kenneth Pettersen Gould
Etter gjennomført og bestått emne forventes det at studenten:
Kunnskap
Ha inngående kjennskap til betydningen av risikopersepsjon og sosiale responser på risiko samt prinsipper og tilnærmingsmåter for kommunikasjon av risiko, risikostyring og styring av samfunnet og kunne plassere begreper og teorier til et flerfaglig teorigrunnlag
Gjøre rede for relevant faglitteratur innenfor temaområdene:
Risiko
Klimarisiko
Risikopersepsjon
Risiko, affekt, tillit og kunnskap
Risiko og kultur
Risikokommunikasjon
Risikoanalyser
Føre var-prinsippet
Evaluering av risiko
Håndtering av risiko
Samstyring (governance)
Ferdigheter
Forstå og kunne anvende sentrale begrep og teorier
Anvende risikoteori og metoder på relevante case og eksempler
Evne til refleksjon og kritiske tenkning rundt håndtering av klimarisiko
Generell kompetanse
Kunne gjøre rede for samspillet mellom klimavitenskap, politikk, regulering, sosiale forhold, institusjoner og psykologi knyttet til klimarisiko i samfunnet
Kunne gjøre rede for at det er sammenhenger mellom samfunnets ulike faglige, strukturelle og verdimessige forankringer og aktuelle utfordringer i klimaarbeid- og praksis
Kunne gjøre rede for klimarisiko som en systemisk risiko, herunder samspillet mellom klimaendringer og naturkrise.
Nettbaserte forelesninger og oppgaver. Selvstudiet er basert på moduler som er bygd opp rundt ulike tema. Modulene presenteres gjennom korte forelesinger, videosnutter og podkaster. Hver modul avsluttes med en test som må gjennomføres for å kunne fortsette til neste trinn. Testene forutsetter at en har lest og arbeidet med det skriftlige materialet på pensum. Eksterne videosnutter og podkaster vil ligge som referanser.
Studentene oppfordres til å tilnærme seg fagstoffet med et kritisk blikk til perspektiver som inkluderes i emnet og tilnærminger som introduseres gjennom forelesninger.
5 timer individuell hjemmeeksamen. Kombinasjon av flervalgsoppgaver (40% av karakter) og langsvarsoppgaver (60% av karakter)
Dato er ikke satt enda. Avholdes høsten 2025
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Godkjent test etter hver modul. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger en kan gjennomføre testen
Generell studiekompetanse/realkompetanse.
Dokumentasjon legges ved den elektroniske søknaden. Søknader uten dokumentasjon vil ikke bli behandlet.
Pensum vil bestå bøker, artikler og offentlige dokumenter, til sammen av ca. 1200 sider.
Boken Perspektiver på samfunnssikkerhet selges i bokhandel. Forbehold om endringer i pensum
Engen, O.A., Kruke, B. I, Lindøe, P.H., Olsen, K.H., Olsen, O.E. og Pettersen, K. (2021) Perspektiver på samfunnssikkerhet. Cappelen Damm (kapittel 1,3,4,12 risikostyring/regulering + nytt klimarisikokap.)
Lupton, Risk 2nd
Olsen, O.E. og Mathiesen, E. (2019) Media og krisehåndtering, Cappelen Damm
Artikler og offentlige dokumenter vil bli tilgjengelig i Canvas
Kurset introduserer studentene for grunnleggende teori om beredskap, kriser og krisehåndtering.
Kurset skal gi en bred innføring til disse begrepene, samt søke å anvende de inn mot klimaendringer, klimakrise, naturkrise og bærekraftig omstilling. Alle norske virksomheter, i både offentlig og privat sektor, er pålagt å inkludere beredskap som en integrert del av virksomheten. Forebyggende aktiviteter blir sett i sammenheng med beredskapsarbeid for på den måten å forebygge kriser og samtidig forberede for å håndtere restrisiko, dvs. de kriser som ikke kan forebygges. Sentralt her er beredskapsplanlegging (analysere beredskapsbehov ved hjelp av ROS- og beredskapsanalyser, dimensjonere beredskapen, og utarbeide planer for håndtering av hendelser), ulike typer kriser, styring og beslutninger i kriser (ansvarsforhold, situasjonsforståelse, beslutningstaking og ledelse under håndtering), og læring (planlegging og gjennomføring av opplærings- og øvelsesaktiviteter og evaluering og oppfølging av øvelser og hendelser/innsatser).
Emneansvarlig
Bjørn Ivar Kruke
Etter gjennomført og bestått emne forventes det at studenten:
Kunnskap
Sentrale begreper og teorier om beredskap, kriser og krisehåndtering
Sammenheng mellom forebygging og beredskap, og mellom beredskap og krisehåndtering
Beredskapsplanleggingsprosessen, og utarbeidelse av planverk basert på ROS- og beredskapsanalyser
Ulike tilnærminger til styring og beslutninger i kriser, samt dilemmaer i krisehåndtering
Klimaendringer og naturkriser som krypende kriser
Læring innen beredskapsarbeid
Ferdigheter
Vurdere beredskapsplanleggingsprosessen og analysere beredskapsbehov og kvaliteten på beredskapsplaner
Vurdere ansvarsforhold, situasjonsforståelse, beslutningstaking og styring under kriser
Vurdere hensiktsmessige opplærings- og øvelsesaktiviteter samt evaluering og oppfølging etter øvelser og hendelser
Anvendelse av begrepene og teoriene i relevante oppgaver og prosjektarbeid
Generell kompetanse
Sammenhengen mellom forebygging og beredskapsarbeid.
Kvalitet på beredskapsarbeid og krisehåndtering.
Kritisk refleksjon rundt beredskap, krise og krisehåndtering
Forståelse for bruk av beredskaps- og kriseteori for å analysere klimakriser, naturkriser og bærekraftig omstilling
Anvendelse av relevante begreper og teorier i oppgaver og prosjektarbeid
Alle emnene er 100% nettbaserte, og all undervisning foregår på nett og kan i stor grad gjennomføres når man selv ønsker. Det vil være tilbud om enkelte livesesjoner via Teams pr kurs.
Nettbaserte forelesninger og oppgaver. Selvstudiet er basert på moduler som er bygd opp rundt ulike tema. Modulene presenteres gjennom korte nettbaserte forelesinger og videosnutter. Det brukes også noen ganger oppgaver og podkaster. Hver modul avsluttes med en test som må gjennomføres for å kunne fortsette til neste trinn. Testene forutsetter at en har lest og arbeidet med det skriftlige materialet på pensum. Eksterne videosnutter og podkaster kan ligge som referanser.
Studentene oppfordres til å tilnærme seg fagstoffet med et kritisk blikk til perspektiver som inkluderes i emnet og tilnærminger som introduseres gjennom forelesninger, eksterne videoer, podcaster og pensumlitteratur.
14 dagers individuell hjemmeeksamen.
Dato er ikke satt enda. Avholdes våren 2026
Vilkår for å gå opp til eksamen
Godkjent test etter hver modul. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger en kan gjennomføre testen.
Generell studiekompetanse/realkompetanse.
Dokumentasjon legges ved den elektroniske søknaden. Søknader uten dokumentasjon vil ikke bli behandlet.
Pensum vil bestå bøker, artikler og offentlige dokumenter, til sammen ca. 1200 sider.
Engen, Ole Andreas, Kruke, Bjørn Ivar, Olsen, Odd Einar, Olsen, Kjell Harald, Lindøe; Preben og Pettersen; Kenneth (2021). Perspektiver på Samfunnssikkerhet Oslo: Cappelen Damm
Sommer, M., Pollestad, B., & Steinnes, T. (2020). Beredskapsøving og -læring. Bergen: Fagbokforlaget.
Lunde, I. K. (2019). Praktisk krise- og beredskapsledelse: etablering av beredskap - potensialbasert beredskapsledelse - proaktiv stabsmetodikk (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget.
Njå, O., Sommer, M., Rake, E. L., & Braut, G. S. (2020). Samfunnssikkerhet: analyse, styring og evaluering. Oslo: Universitetsforlaget.
Ut over dette vil det bli lagt ut artikler og rapporter mm på Canvas.
Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på CANVAS senest innen semesterstart.
Emnet tar utgangspunkt i Parisavtalen (om klimaendringer) og FNs internasjonale klimapanel (IPCC) sine ferskeste rapporter om nødvendigheten av en bærekraftig omstilling.
Emnet går spesielt inn i tema relatert til rammebetingelser for bærekraftig omstilling, hvilke sektorer og aktiviteter som er kritiske for å lykkes med en omstilling, samt hva dette kan føre til av endrete betingelser for næringsliv, forbruk og fordeling mellom ulike grupper i samfunnet.
Både endringer i næringsliv og fordelingsvirkninger kan skape nye risikoer i samfunnet. Identifisering og vurderinger av nye risikoer kan derfor være viktige tema i emnet.
Sentrale begreper
Risiko, sårbarhet, trusler, robusthet, samfunnssikkerhet, klimaendringer, klimarisiko, klimatilpasning, The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), Parisavtalen, «føre-var-prinsippet», DRR, bærekraftig utvikling, bærekraftig omstilling, (energi)transformasjoner, rammebetingelser, utfordringer og flaskehalser, kritiske sektorer.
Følgende tema vil bli belyst:
Hva er bærekraftig omstilling
Rammebetingelser for bærekraftig omstilling
Teorier om transformasjoner og omstilling
Kritiske sektorer på vei mot bærekraftig omstilling
Omstillinger i næringsliv, forbruk og fordeling
Bærekraftig omstilling og klimarisiko
Emneansvarlig
Lisbet Fjæran
Etter gjennomført og bestått emne forventes det at studenten:
Kunnskap
Sentrale begreper i bærekraftig omstilling
Rammebetingelser og sentrale aktører i arbeidet for bærekraftig omstilling
Sentral teori om transformasjoner og omstilling
Kritiske faktorer og sektorer på veien mot bærekraftig omstilling
Risikoer knyttet til bærekraftig omstilling
Status og utviklingstrekk i bærekraftig omstilling
Ferdigheter
Kildekritikk og kildeevaluering om klimaendringer og bærekraftig omstilling
Identifisere risikoer i en bærekraftig omstilling
drøfte aktuelle problemstillinger og reflektere kritisk om bærekraftig omstilling
Generell kompetanse
Grunnleggende innsikt i emnets perspektiver og begreper
Evne til kritisk refleksjon omkring bærekraftig omstilling
Formulere problemer og dilemma knyttet til bærekraftig omstilling
Utviklet evne til å forstå, se og bygge sammenhenger mellom ulike kunnskapselementer
Selvstudium basert på moduler som er bygd opp av ulike tema. Hvert tema vil presenteres gjennom nettbaserte forelesninger (5-15 minutter), videosnutter, podkaster og oppgaver. Eksterne videosnutter og podkaster vil ligge som referanser. Hvert tema vil avsluttes med noen spørsmål som må besvares for å kunne fortsette til neste trinn
Studentene oppfordres til å nærme seg fagstoffet med et kritisk blikk på perspektiver som inkluderes i emnet og tilnærminger som introduseres gjennom forelesninger, eksterne videosnutter, podcaster og pensumlitteratur.
4 timer individuell hjemmeeksamen.
Dato: 2. desember 2024.
Hjemmeeksamen kan leveres på bokmål, nynorsk eller engelsk.
Vilkår for å gå opp til eksamen
Selvstudiet er basert på 7 moduler som må være gjennomført. Godkjent test etter hver modul. Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger kandidaten kan gjennomføre testene.
Generell studiekompetanse/realkompetanse.
Dokumentasjon legges ved den elektroniske søknaden. Søknader uten dokumentasjon vil ikke bli behandlet.
Artikler og offentlige dokumenter vil bli tilgjengelig i Leganto.