Hvordan møte samfunnets behov i energiomstillingen?

Det er et stort behov for ny kunnskap og teknologi for å sikre overgangen til bærekraftig energiproduksjon i løpet av de neste årene. Petroleumsnæringen er den største og mest lønnsomme norske næringen med høy teknologisk kompetanse som bidrar til energisikkerhet og nye arbeidsplasser. Klimagassutslipp fra petroleumsindustrien, hovedsakelig CO₂, utgjør 25 % av de totale nasjonale utslippene. Norge planlegger å fortsette produksjonen av olje og gass for å møte markedets etterspørsel. Målet er å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030 og oppnå nullutslipp innen 2050 (KonKraft). Små funn, fallende produksjon fra modne felt, økende vannproduksjon, CO₂-utslippsavgifter, volatile oljepriser, politiske endringer og den offentlige oppfatningen av bransjen er noen av de kritiske utfordringene næringen står overfor. Alle disse utfordringene krever at beslutningstakere setter strategier basert på kvalifiserte data, vitenskap og forskning. Avansert teknologi, en høyt kvalifisert arbeidsstyrke og gjenbruk av eksisterende infrastruktur er grunnlaget for å skape nye forretningsmuligheter og for å opprettholde norsk sokkels konkurranseevne.

Norsk petroleumsindustri og akademia har utviklet avansert teknologi og kompetanse for leting og produksjon av hydrokarboner, noe som har ført til noen av de høyeste ratene for utvinning (~46 % for olje og ~70 % for gass) i verden og laveste klimagassutslipp per fat (8 g/fat). Norge har også lang erfaring med avkarbonisering av olje- og gassproduksjon, for eksempel CCS-prosjekter fra Sleipner og Snøhvit (Ringrose, 2020). Likevel vil om lag 50 prosent av all olje og gass bli igjen i reservoaret (OD, 2020).

Utbyggingen av andre energiressurser til havs er fortsatt i sin spede begynnelse. Lavutslippsproduksjon, blått hydrogen, produksjon av andre energiressurser i reservoaret (for eksempel geotermisk), samt bruk av reservoaret for lagring av både energi (for eksempel H₂) og avfall (for eksempel CO₂) gir nye utfordringer. Derfor bør kompetansen utvides til å styre ressurser for framtidig energiproduksjon og -lagring (Heinemann et al., 2018). Modne eller utarmede felt sammen med akviferer kan betraktes som potensielle lagringssteder for store mengder CO₂ (Ringrose, 2020; Halland et al., 2014), som drar nytte av eksisterende infrastrukturer (Eide et al., 2019).

Framtidens bærekraftige løsninger for undergrunnen vil kreve både menneskelig og økonomisk kapital. Petroleumsnæringen i Norge vil måtte konkurrere om disse ressursene. Det brede forretningsklimaet i bransjen, politikken for å nå nullutslippsmål og aksept av sektoren i samfunnet for øvrig er nøkkelen til å mobilisere de nødvendige ressursene. Viktige aspekter for forskningen er derfor risikoanalyse, skattesystemet, tilgang på langsiktig finansiell kapital, mobilitet på tvers av sektorer og samfunnsmessig aksept. Forskning viser at petroleumsinvesteringer er følsomme for forretningsklimaet, som igjen er formet av blant annet politisk risiko, institusjoner og skatter (Bohn og Deacon, 2000; Cust og Harding, 2020; Arezki et al., 2019). Forskning av Ahlvik og Harding tyder på at det allerede er økonomiske begrensninger for oljeselskapene på norsk sokkel. Disse vil trolig bare bli mer alvorlige framover gitt dagens stemning overfor petroleumssektoren i finansmarkedene. Det er behov for mer forskning for å forstå hvordan klimabevisste investorer og strengere miljøpolitikk vil påvirke investeringer i fysisk og menneskelig kapital i petroleumssektoren. Når det gjelder avbøtende politikk, har det nylig vært en voksende interesse for tilbudssideorienterte tiltak, men litteraturen domineres fortsatt av teoretiske studier (f.eks. Harstad, 2012) og modellsimuleringer (f.eks. Fæhn et al., 2017). Det er behov for å bringe inn analyse av data fra den virkelige verden for å forstå effektene av slik politikk i praksis. Den bærekraftige verdikjeden i undergrunnen krever samarbeid og tverrfaglig forskning og teknologiutvikling, noe som gir muligheter for nye løsninger ved å involvere studenter, forskere, teknologiutviklere og sluttbrukere.

Det kommende tiåret vil Nasjonalt senter for bærekraftig bruk av energiressurser på norsk sokkel (NCS2030) spille en viktig rolle som nasjonalt kompetansesenter for undergrunnen. Vi skal bidra i transformasjonen av norsk sokkel til en bærekraftig verdikjede i undergrunnen. Sammen skal vi nå de nasjonale utslippsmålene.