Energiomstilling: Hva gjør forskningssenteret NCS2030?

Energiomstilling er komplekst. For å oppnå bærekraftig energiproduksjon kreves det forskning, innovasjon og gode løsninger. Formidling av forskningsresultater til allmennheten er avgjørende for å skape bevissthet om utfordringene og innsatsen som gjøres for å nå klima- og bærekraftsmål.

I Norge står petroleumsnæringen for 25 prosent av CO₂-utslippene. Det er stort behov for forskning og innovasjon for å redusere utslippene. Halvparten av olje- og gassindustriens utslipp kommer fra energi som brukes til å håndtere vannet som brukes i reservoaret for å opprettholde trykk og produksjon. Ved å redusere mengden produsert vann kan utslippene reduseres raskt, og hydrokarboner utvinnes med et mye lavere CO₂-avtrykk. Undergrunnen på norsk sokkel har potensial til å bli transformert til et bærekraftig energisystem, der produksjon av hydrokarboner sameksisterer med produksjon av andre energityper og energibærere (for eksempel hydrogen, geotermisk) og lagring av avfall (for eksempel CO₂).

NCS2030, Nasjonalt senter for bærekraftig bruk av norsk sokkel, bidrar til å løse dilemmaet rundt bærekraft – hvordan vi best utnytter nasjonens ressurser for å sikre stabil tilgang til energi, samtidig som klimagassutslipp reduseres. Senteret startet i 2022 og er finansiert av Norges forskningsråd, seks olje- og energiselskaper, med støtte fra forskningspartnerne og teknologileverandører. Universitetet i Stavanger er vertsinstitusjon, og NORCE, IFE og Universitetet i Bergen er forskningspartnere. Den brede tverrfaglige gruppen består av mer enn 70 forskere. Senteret har fire hovedtemaer for forskning:

1. Helhetlig og bærekraftig bruk av undergrunnen. Vi undersøker hvordan ressurser som hydrokarboner og geotermisk energi utnyttes, og hvordan hydrogen og CO₂ kan lagres i stor skala i undergrunnen;
2. Forbedret oljeutvinning for å minimere avtrykket fra produksjon av hydrokarboner. Gode metoder som forbedrer oljeproduksjonen og reduserer vannproduksjonen er viktig for å nå nullutslippsmål;
3. Digitalisering og maskinlæring. Forskerne utvikler verktøy og metoder for å maksimere verdien av store datasett, forbedre modellene av reservoaret, ikke bare for hydrokarboner, men også for CO₂- og hydrogenlagring, og håndtere usikkerhet for å ta bedre beslutninger; og
4. Samfunnet, ved å forstå de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av omstillingen og hydrokarbonenes rolle i den. Hvordan skape offentlig aksept? Hvordan kan politiske beslutninger, for eksempel elektrifisering og CO₂-beskatning, påvirke dagens og framtidens utvikling av norsk sokkel?