I løpet av vårsemesteret har mediestudenter klekket ut ideer til gode designløsninger som kan engasjere unge mennesker i lokale mediers nyhetsinnhold.
– Det er veldig nytt for oss, det er noe vi aldri har vært borti før, sier Louise Larsen, student på bachelorprogrammet i fjernsyns- og multimedieproduksjon (FMP).
Sammen med medstudenter fra siste året på FMP og bachelorprogrammet i journalistikk har hun, som del av emnet Redaksjonell prosjektutvikling og entreprenørskap, våren 2020 utviklet ideer og laget forretningsplaner til konsepter som skal hjelpe lokale medier med å nå fram til unge mediebrukere.
Emnet skal gi studentene kunnskap om hvordan man selv kan utvikle og finansiere egne prosjekter, uavhengig av redaksjoner og medieproduksjonsselskap.
– Det har gitt oss et realistisk bilde på hvordan det å starte noe og hvordan man skal gjøre ting. Det hadde vi kanskje ikke hatt uten, sier Larsen.
– Dette som er virkeligheten i medieverden nå
Gjennom semesteret arbeidet studentene i grupper på fem, og opptrådte som en start-up eller et gründerfirma. Løsningen skulle forutsette bruk av kunstig intelligens-funksjoner, geolokasjon og et grensesnitt for mobiltelefon. Studentene laget ikke en fungerende applikasjon, men det ble forutsatt at en teknisk løsning ville bli satt i produksjon som en investering sammen med et mediehus. Alle gruppene laget et verdiløfte for sin løsning, og de utviklet en forretningsplan med utpekning av kostnader og inntektspotensial. De intervjuet mediefolk og ungdommer i Stavanger-regionen og tilpasset prototypen ut ifra innspillene de fikk. – Dette er studenter som er på vei ut, og det er viktig at de får prøve seg som entreprenører og innholdsprodusenter. De trenger det i den verden de går ut i, hvor det er veldig få faste stillinger, og hvor de mye mulig kommer til å jobbe som frilansere eller starte egne foretak. Det er det som er virkeligheten innen medieverden nå, sier emneansvarlig Margareth Pollestad. Initiativtaker til prosjektet er Lars Nyre. Han er professor II ved Institutt for medie- og samfunnsfag og professor i medievitenskap Universitetet i Bergen. Nyre har arbeidet med en pedagogisk modell for "innovasjonspedagogikk" i mange år. – Det dreier seg om å kaste studentene ut på dypt vann og se hva de får til. De får et tydelig eierskap til prosjektene, og vanligvis også en god mestringsfølelse, sier Nyre. Les mer om innovasjonspedagogikk for medieutdanninger.
Fra skreddersydd radioløsning til gjenvinning
Larsen og resten av gruppen hun var en del av, laget en forretningsmodell til et samarbeid med NRK, om hvordan få flere unge til å høre på radio. Verdiløftet var: «En enklere måte å samle alt ditt favoritt-lydmedieinnhold på samme plattform». Blant de andre ideene som ble utviklet, var:
- Sandnesposten Instatips - vær med å bestemme innholdet i avisa
Verdiløfte: Instatips gir hvem som helst muligheten til å påvirke avisens innhold.
- Aftenbladet Det skjer - kun de arrangementene du er interessert i
Verdiløfte: I appen Det skjer persontilpasser vi interessene dine, slik at du aldri går glipp av arrangementer du har interesse av.
- Aftenbladet GjenVinn - handling over ord, vi må redde moder jord!
Verdiløfte: Et enkelt sentralisert system for å bli kvitt og gjenvinne ting, opprette dugnader og være miljøbevisst.
- Swift Media
Verdiløfte: Et enkelt verktøy for å skape et skreddersydd, konsistent utttrykk på sosiale medier.
Er du nysgjerrig på detaljene, kan du lese de komplette forretningsplanene på nettstedet TekLab: "Les studentenes planer for redaksjonell nyvinning i Stavangermediene". Nyre mener forretningsplanene er så gode at de bør vurderes seriøst av de mediehusene studentene hadde i tankene da de utviklet planene. – Her har NRK Rogaland, Stavanger Aftenblad, Jærbladet og Sandnesposten gylne muligheter til å få til spennende prosjekter, som både de og publikum kan dra nytte av, sier han.
Workshop og presentasjon for innovasjonsselskap
I løpet av semesteret presenterte alle gruppene ideene sine til innovasjonsselskapet Validé, som ga konstruktive tilbakemeldinger på alle ideene. – Det er framoverlent og nytenkende av utdanningene å i det hele tatt tenke på å lage et innovasjonsfag selv, uten å være pålagt til å gjøre det fra utsiden, sier Hilde Garlid, kommunikasjonsleder i Validé.
Garlid påpeker at selv om medieverden har vært gjennom store innovasjoner og teknologiske framskritt de siste årene, har det for det meste dreid seg om distribusjon og publiseringsmetoder, annonsering og forretningsmodeller, ikke så mye om det rene journalistiske innholdet. Hun vektlegger derfor viktigheten av at journalister selv engasjerer seg i innovasjon, for å ivareta journalistikk som fag.
– Journalister har tilpasset seg nye verktøy, men ikke vært så mye med på å forme innovasjonene slik at de tjener journalistikken veldig godt. Derfor ble jeg utrolig glad når vi ble spurt om å bidra i dette emnet, hvor det var mediestudentene som skulle jobbe med innovasjon innenfor sitt eget felt, sier hun.
I likhet med Pollestad ser Garlid hvordan prosessen studentene har vært gjennom i løpet av vårsemesteret, kan ha forberedt dem på det som venter i «den virkelige verden».
– Det er ganske sannsynlig at en del av studentene, til og med om de jobber i små mediehus, vil komme borti disse tingene og måtte jobbe med innovasjon. Det er ikke lenger slik at man blir ferdig utdannet og jobber med det samme i 50 år – det vil komme nye ting som påvirker deg, eller du kan være med på å påvirke ting selv, sier hun.
Garlid håper på et langsiktig samarbeid med medieutdanningen og entreprenørskapsemnet. Kanskje kan også noen av ideene fra vårens grupper utvikles til noe mer.
– Jeg håper noen av gruppene vil ta kontakt med oss igjen og at de kanskje vil lage et studenteselskap og jobbe videre med Validé, sier hun.
Tekst og foto: Live Kolstad Kvalsvik
Først publisert 02.10.2020