Mat og helse (MGL1090)

Mat og helse skal gi en forståelse for sammenhengen mellom kosthold og helse og gi handlingskompetanse i dagliglivet i både hjem, skole og samfunn i tråd med helsefremmende og bærekraftige matvalg. Faget stiller krav til teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Gjennom studiet skal studentene ha både praktisk og teoretisk innfallsvinkel til tema som bruk av digitale verktøy, ernæringskunnskap, matvarekunnskap, matkultur, hygiene, tilpasset opplæring, bærekraft, bruk av naturen og folkehelse.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2025-2026. Merk at det kan komme endringer.

Fakta

Emnekode

MGL1090

Versjon

1

Vekting (stp)

30

Semester undervisningsstart

Høst

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Høst

Undervisningsspråk

Norsk

Tilbys av
Timeplan

Vis timeplan

Innhold

Kjerneelement i faget er helsefremmende kosthold, bærekraftig matvaner og forbruk, og mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk. Emnet gir en grunnleggende innføring i det å være lærer i mat og helse på 1.-7. trinn i grunnskolen og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. Det legges særlig vekt på mat og måltiders betydning for helse og miljø. Emnet skal gi grunnlag for praktisk matlaging og andre elevaktive læringsformer i mat og helse. Emnet legger til rette for videre faglig påbygning.

Læringsutbytte

En Student med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:

Studentene skal kunne lage trygg og innbydende mat i tråd med nasjonale kostanbefalinger, redegjøre for matens sammensetning, omsetningen av næringsstoffer og dens betydning for helse og miljø, samt kunne kommunisere denne kunnskapen i skolen. Grunnleggende ferdigheter som lesing, regning, muntlig, skriftlig og IKT er i sterk fokus. Studentene skal kunne lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, med fokus på elevers første møte med skolefaget "Mat og helse".

Kunnskap

Studenten

  • Har kunnskap om fagets historie, samisk mat, konservering, sentrale styringsdokumenter og nasjonale kostanbefalinger
  • Har kunnskap om matvaregrupper og trygg, bærekraftig og etisk mat
  • Har kunnskap om kulturelt mangfold i mat- og måltidsordninger
  • Har kunnskap om barn og unges matvaner, kostholds utfordringer og hvordan smak kan påvirke matpreferanser og matvalg.
  • Har kunnskap om hvordan didaktiske planleggingsmodeller kan anvendes i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse
  • Har kunnskap om hvordan ny viten omdannes til nasjonale kostanbefalinger
  • Har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdighetene har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn
  • Har kunnskap om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet

Ferdigheter

Studenten

  • Kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mat og helse med fokus på begynneropplæring og grunngi faglige og didaktiske valg
  • Kan veilede elever gjennom motivasjon for videre læring og mestringsfølelse i faget
  • Kan anvende ulike teknikker, matlagingsmetoder og redskaper til å lage trygg og bærekraftig mat med fokus på smak, matglede og helsefremmende dimensjoner
  • Kan bruke digitale verktøy og medier både i praktiske og teoretiske leksjoner
  • Kan kritisk vurdere kostholdsinformasjon og undervisningsmateriell fra ulike kilder
  • Kan bruke fagbegrep og anvende forskningsbasert kunnskap.
  • Kan tilrettelegge læringsaktiviteter som utvikler elevenes kunnskap, matglede, motivasjon og ferdigheter til å foreta reflekterte matvarevalg
  • Kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilrettelegge for matlaging for elever med ulike behov

Generell kompetanse

Studenten

  • Kan se faget mat og helse i et helsefremmende og samfunnsaktuelt perspektiv
  • Kan benytte faget mat og helse som læringsmiljø og danningsarena
  • Kan ta ansvar for lokalt læreplanarbeid og drifte undervisningsressursene i mat og helse
  • Kan anvende forskningsbasert kunnskap for å støtte opp om undervisningen i faget

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Muntlig/praktisk prøve og skriftlig eksamen

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Muntlig/praktisk prøve 55/100 105 Minutter Bokstavkarakterer Alle
Skriftlig eksamen 45/100 4 Timer Bokstavkarakterer Ingen hjelpemidler tillatt

Det gjennomføres både mappe-eksamen (høst) og praktisk/muntlig eksamen (vår)1) Mappe eksamen (høst). Ved avsluttende vurdering skal to av studentenes arbeid i mappen vurderes med gradert karakter, A-F. Studentene bestemmer selv ett, og ett trekkes av eksamenskontoret før vurdering. Det skal også leveres inn et refleksjonsnotat, som tas med i vurderingen.Vurdering av studentenes arbeid omfatter både arbeidsprosesser og produkter i praktisk, teoretisk og didaktisk arbeid. Skriftlige arbeid vurderes ut fra formelle og metodiske krav.2) Praktisk eksamen (praktisk/didaktisk) (vår). Varighet: 25 minutter, med.en uke til forberedelser i forkant

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

80% oppmøte, Arbeidskrav

Arbeidskrav og innleveringer vurderes til godkjent/ikke godkjent og må vurderes til godkjent for å gå opp til praktisk eksamen. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i emnet. To av samlingene (2 x 3 dager) vil måtte tas på våren. Samlingene vil legges utenom ordinær praksisperiode og samlingene vil plasseres på best mulig måte i forhold til annet fagvalg.

Studenter som får et eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Merete Hagen Helland

Faglærer:

Synnøve Siqveland Helland

Studieprogramleder:

Ingeborg Knævelsrud

Studiekoordinator:

Ida Margrethe Eikaas

Praksiskoordinator:

Karen Elizabeth Gilje Woie

Praksiskoordinator:

Kitty Marie Garborg

Arbeidsformer

Forelesninger, oppgaver, praktisk arbeid og selvstudium. Alle oppgaver kobles tett til lærerprofesjonen

  • Fysiske forelesninger (30 timer)
  • E-forelesninger (ca 40 timer)
  • Digitale samlinger a 1 t (ca 20)
  • Praktiske arbeid på kjøkken (ca 60 timer)
  • Fem didaktiske arbeidskrav vurderes godkjent/ikke godkjent. Tre av arbeidskravene vil kunne forbedres etter veiledning og vil innlemmes i en eksamensmappe

Det vil legges opp til at alle arbeidskrav kan fullføres i høstsemesteret, og at deltakelse på to fysiske samlinger (i vårsemesteret) tilpasses i best mulig grad via samarbeid mellom fag, praksis og studiekoordinator.

Praksis

Praksis gjennomføres som ti dager punktpraksis + en sammenhengende uke.(Arbeidsmengde er beregnet til 120 timer)

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Søk etter pensumlitteratur i Leganto