Undergrunnsgeologi (GEO501)
Emnet skal gi studentene en god forståelse av sedimentære reservoarsystemer og grunnfjell, både som primære (hydrokarbon) og sekundære reservoarer (f.eks. karbondioksid). Denne kunnskapen er avgjørende for å forstå energisystemer. Emnet tar sikte på å gjøre studentene i stand til å tolke reservoarsystemer og deres opprinnelse og utvikling som resultater av bergartenes dannelse, avsetningsmiljøer og tektoniske deformasjoner. Reservoarsystemer vil bli satt i en sekvensstratigrafisk kontekst for å forstå og forutsi arkitekturer, faciesfordelinger og variasjoner. Emnet dekker også tolkning og validering (f.eks. strukturell restaurering) av forkastninger og saltstrukturer som kan modifisere reservoarsystemer og kontrollere dannelsen. Teknikker for å vurdere effekten av forkastninger på væskestrømmer er inkludert.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2025-2026. Merk at det kan komme endringer.
Emnekode
GEO501
Versjon
1
Vekting (stp)
10
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Høst
Undervisningsspråk
Engelsk, Norsk
Innhold
Emnet inkluderer:
- Samspill mellom klastiske, karbonatiske og evaporittiske avsetningssystemer;
- grundfjell;
- forkastninger og saltstrukturer i reservoarsammenhenger, inkludert vekststrukturer og forkastningsforsegling; og
- validering av geologiske modeller.
Læringsutbytte
Kunnskap
Etter fullført emne skal studenten ha kjennskap til:
- forutsetninger for grunnfjell som reservoar,
- effect av endringer i eksterne faktorer på sedimentær avsetning,
- sekvensstratigrafiske konsepter og avsetningssystemer som kontrollerende faktorer for å forutsi reservoaregenskaper,
- dype belastningsrelaterte reservoarprosesser,
- forkastninger og saltstrukturer og deres innvirkning på reservoarsystemer,
- teknikker for å kvalitetskontrollere sedimentære og strukturelle tolkninger og rekonstruere utviklingen av sedimentære bassenger, og
- teknikker for å evaluere effekten av forkastninger på reservoaregenskaper og væskestrøm.
Ferdigheter
Etter fullført emne skal studenten kunne:
- vurdere ulike typer litologiske lagrekker for deres potensial som reservoarer,
- bruke sekvensstratigrafiske konsepter for å forutsi gjennomførbarheten av reservoar- og lagringssystemer og for prediksjon av endringer i reservoar- og kildebergarter,
- tolke forkastninger og saltstrukturer for deres rolle i reservoarsystemer,
- validere og restaurere strukturelle modeller, og
- vurdere effekten av forkastninger på reservoaregenskaper og væskestrøm.
Generell kompetanse
Etter fullført emne skal studenten kunne formidle:
- bassengomfattende sedimentære og tektoniske konsepter for reservoarapplikasjoner under overflaten, inkludert bruk for lagringssystemer, i sammenheng med både bassengeksterne og -interne faktorer,
- betydningen av tektoniske strukturer for reservoarsystemer, og
- verdien og usikkerheten av sedimentære og strukturelle tolkninger i reservoarkontekster.
Forkunnskapskrav
Eksamen / vurdering
Oppgaver
| Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
|---|---|---|---|---|
| Oppgave 1 | 1/2 | 1 Uker | Bokstavkarakterer | Alle |
| Oppgave 2 | 1/2 | 1 Uker | Bokstavkarakterer | Alle |
Kontinuerlig evaluering.Du må bestå alle deler for å bestå emnet. Hvis du ikke består vurderingen, må du ta denne på nytt året etter. Det er ingen fortsettelsesmuligheter på vurderingsdelene. Studenter som ønsker å ta disse delene på nytt, må gjøre det neste gang emnet har ordinær undervisning.
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Ingrid Carita AugustssonStudieprogramleder:
Lisa Jean WatsonStudiekoordinator:
Karina SanniFaglærer:
Udo ZimmermannInstituttleder:
Alejandro Escalona VarelaArbeidsformer
Emnet inkluderer forelesninger og laboratorieøvelser.
6 timer undervisning per uke.
Dette emnet har kun fysisk undervisning. Studenten er selv ansvarlig for å sjekke pensum og emneinformasjon gitt av underviser i Canvas.
Overlapping
| Emne | Reduksjon (SP) |
|---|---|
| PVT i petroleum reservoarer og fluider (PET500_1) | 5 |