Masteroppgave i energi, reservoar og geovitenskap (EREMAS)

Innhold

I masteroppgaven skal studentene jobbe med en spesifikk problemstilling i en forskningsperiode på 4,5 måneder. Problemstillingen vil avhenge av studentens interesse, og vil bli utviklet under veiledning av en fagansvarlig ved Universitetet i Stavanger og eventuelt en ekstern veileder.

Oppgavens temaområde skal være relevant for studieprogrammet, og studenten har mulighet til både å søke på publiserte oppgaveforslag, eller utforme sitt eget.

Oppgaven inneholder betydelige komponenter av både forskning og akademisk skriving, og studenten oppfordres til å delta på kurs som tilbys av universitetsbiblioteket.

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått masteroppgaven skal vil ha oppnådd følgende samlede læringsutbytte:

• Kan formidle omfattende selvstendig arbeid
• Kan beskrive oppgaven klart og ryddig og behersker fagområdets terminologi og uttrykksformer
• Har oversikt over gjeldende internasjonal litteratur, vitenskapelig rapportering og etiske standarder på fagområdet og kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
• Kan analysere relevante teoretiske modeller eller studier støttet av forskningsresultat
• Kan anvende og analysere relevante metodeverktøy og arbeidsmåter
• Kan utrede problemstillingen og analysere resultat og egen konklusjon i forhold til problemstilling
• Har evne til refleksjon og kritisk vurdering av eget arbeid
• Kan forsvare og være gode rollemodeller for høy etisk atferd i faglige og andre sammenhenger

Forkunnskapskrav

For å være kvalifisert for å skrive masteroppgaven må en ha bestått minst 50 studiepoeng iht. utdanningsplanen per. 15. oktober semesteret før studenten planlegger å skrive masteroppgaven. Dersom en ikke imøtekommer dette kravet, kan en kvalifisere dersom en har bestått 80 studiepoeng per 15. Januar.

Dersom en ikke møter noen av disse kravene, kan han eller hun søke om å skrive masteroppgaven på høsten eller vente til påfølgende vårsemester.

Eksamen / vurdering

Fagperson(er)

Instituttleder:

Emneansvarlig:

Arbeidsformer

Prosjektarbeid: Prosjektarbeidet varierer ut ifra oppgavens temaområde. Noen oppgavetemaer er teoretiske mens andre er eksperimentelle. Derfor vil forskningsarbeidet ofte variere. Alle oppgaveprosjekt vil imidlertid i stor grad bestå av litteraturstudier og bruk av datamaskin.

Kommunikasjon med fagansvarlig/veileder: Det er viktig for både student og fagansvarlig/veileder å opprettholde et godt samarbeidsforhold gjennom prosjektarbeidet. Dette kan for eksempel oppnås gjennom jevnlige møter hvor studenten presenterer og drøfter arbeidsprosessen. En god rutine er at studenten har produsert noe skriftlig i forkant av møtene som bakgrunn for drøfting. Skriftlig arbeid som studenten ønsker å drøfte med fagansvarlig/veileder sendes til vedkommende i god tid før møtet.

Håndtering av prosjektet: Jevnlig kommunikasjon med veileder anbefales, og studenten bør i tillegg etablere en realistisk fremdriftsplan for å sikre en god progresjon i prosjektet. Fremdriftsplanen bør inneholde milepæler og tidsfrister, som for eksempel tidspunkt for når litteraturstudiene-, ulike faser av eksperimenter-, tolkning av datamateriale og lignende skal være gjennomført. I tillegg bør en planlegge for når hver enkelt oppgavekapittel skal være ferdigskrevet for faglig gjennomgang. Det er en fordel å komme i gang med skriveprosessen så raskt som mulig. Å starte skriveprosessen med en skisse over prosjektet vil hjelpe deg med å opprettholde en organisert skriveprosess.

Innhold i masteroppgaven: Masteroppgaver kan ta flere ulike former. Mange oppgaver inneholder konstruksjon- eller eksperimentelt arbeid, andre oppgaver er mer teoretiske. Oppgaver kan være oversiktsbasert, hvor en oversikt over et konsept undersøkes i ulike litterære kilder, de kan være mer drøftende, eller ha som mål å løse en spesifikk problemstilling eller utvikle et spesifikt produkt.

En masteroppgave må inneholde en eksplisitt målsetning med forskningsspørsmål, og den må være velstrukturert og velskrevet. Drøftingen skal inneholde de etiske (Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi - https://www.forskningsetikk.no/om-oss/komiteer-og-utvalg/nent/nat-tek/forskningsetiske-retningslinjer-for-naturvitenskap-og-teknologi/) og miljømessige konsekvensene av funn/temaer/utviklede produkter.

De generelle delene i en masteroppgave er: introduksjon til temaområde og problemstilling med motivasjon for forskningsprosjektet; mål og forskningsspørsmål: litteraturgjennomgang, geologisk setting; hvis relevant; metode eller eksperiment, data eller liste over materialer; presentasjon av resultater; drøfting av resultater; konklusjon eller avslutning hvor forskningsspørsmålene er besvart; og fremtidig arbeid for studiet er foreslått.

Argumentene for og imot et spesifikt standpunkt må være presentert på en logisk måte og understøttet av faglitteratur. En medstudent med lignende faglig bakgrunn skal være i stand til å lese masteroppgaven uten å måtte bruke ekstra informasjon for å forstå budskapet.

Gjengivelse av innhold i pensumbøker etc. om generelle teorier og kunnskap bør begrenses. Kandidaten må lage en kildeliste og på en korrekt måte sitere disse kildene i oppgaveteksten.

All tekst, kode, figur eller annet materiale som er laget av en læringsspråkmodell eller kunstig intelligens, må siteres og dokumenteres.
Hvis teksten er korrekturlest og forbedret av en lærespråkmodell eller kunstig intelligens, må det avgis en erklæring i innleveringen, for eksempel i Acknowledgements. "Denne teksten har blitt korrekturlest og forbedret av TJENESTE den DATO"

Vi anbefaler alle studenter å lese veiviseren for bachelor- og masteroppgaven: https://www.uis.no/nb/ingenior-og-sivilingenior/oppgaveskriving-ved-det-teknisk-naturvitenskapelige-fakultet

Emneevaluering

Litteratur