Introduksjon til komparativ politikk (BST105)
Emnet gir en innføring i en rekke sentrale spørsmål og tema innen komparativ politikk, f eks knyttet til demokrati og demokratisering, valgordninger og partisystemer, regjeringsdannelser, politisk deltakelse med mer. Målet er å bli kjent med ulike lands politiske institusjoner, aktører og prosesser, og samtidig forstå hvorfor de er forskjellige og hvilke konsekvenser dette har for politikk.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2025-2026. Merk at det kan komme endringer.
Emnekode
BST105
Versjon
1
Vekting (stp)
10
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
Komparativ politikk utgjør en stor og variert del av statsvitenskapen hvor fokus er rettet mot å sammenligne politiske institusjoner, aktører og prosesser på tvers av stater. I løpet av emnet introduseres studentene for mange av de viktigste temaene, teoriene og empiriske funnene innenfor komparativ politikk, i tillegg til at det gis det en kort innføring i de mest sentrale modeller for stemmegivning. For hvert av temaene i emnet gjennomgås også relevante deler av det norske politiske systemet.
Eksempler på tema som dekkes er blant annet:
- Komparativ politikk: hvorfor og hvordan?
- Demokrati og demokratisering
- Valgordninger og politisk representasjon
- Politisk partier og partisystemer
- Parlamenter og regjeringer
- Stemmegivning og politisk deltakelse
- Interesseorganisasjoner og sosiale bevegelser
- Medier og politisk kommunikasjon
Læringsutbytte
Etter at studentene har fullført emnet, forventes det at de skal ha tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper - studentene skal ha kunnskap om:
- sentrale begreper og faglige debatter innen komparativ politikk
- viktige empiriske funn innen faget
- det norske politiske systemets utvikling og virkemåte
- grunnleggende trekk ved utvalgte lands politiske institusjoner og styresett
Ferdigheter - studentene skal kunne:
- gjøre rede for og problematisere sentrale begreper og faglige debatter, og samtidig kunne analysere disse med utgangspunkt i eksempler fra norsk politikk
- forklare og drøfte viktige empiriske funn innen komparativ politikk
- forstå norsk politikk i en komparativ kontekst, sammenligne ulike lands politiske institusjoner og diskutere konsekvenser av institusjonelle forskjeller
Generell kompetanse - studentene skal kunne:
- orientere seg i en omfattende forskningslitteratur, nasjonalt og internasjonalt
- reflektere kritisk rundt både teoretiske argumenter og empirisk forskning
- se betydningen av komparative perspektiver for utviklingen av samfunnsvitenskapelig kunnskap og for forståelsen av vårt eget politiske system
Forkunnskapskrav
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
---|---|---|---|---|
Skoleeksamen | 1/1 | 5 Timer | Bokstavkarakterer |
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
To vilkår må oppfylles for å kunne gå opp til eksamen.
1) Studentene skal (alene eller i par) forberede en presentasjon av pensum til en av undervisningsdagene. Det er kun slides og notater som skal leveres inn (presentasjonen skal ikke gjennomføres).
2) Studentene vil få utlevert et ChatGPT-svar på et sentralt faglig spørsmål i emnet. Studentene skal (alene eller i par) levere en kritisk diskusjon av dette svaret, hvor de viser til og anvender relevant pensum.
Mer informasjon om form og innhold for de ulike innleveringene vil bli offentliggjort ved oppstart.
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Gunnar ThesenStudiekoordinator:
Nina NesheimArbeidsformer
Overlapping
Emne | Reduksjon (SP) |
---|---|
Makt og politikk (BST100_1) | 5 |
Komparativ politikk (BST250_1) | 5 |