Dyrevernrett (BRV390)

Emnet "dyrevernrett" gir en grunnleggende innføring i sentrale rettsregler som har betydning for dyrenes ve og vel. Det omfatter blant annet regler om hvordan dyr skal håndteres og tas vare på, regler om avlivning, stell og tilsyn. Dyrerettens kjerne er vurdering av rettslige spørsmål ut fra dyrenes perspektiv. Innenfor dyrevernretten stiller vi grunnleggende spørsmål om dyr rettslige status. Hvordan skal dyrs interesser og behov ivaretas gjennom lovgivningen? Hvordan kan dyr og mennesker sameksistere nå og i fremtiden?

Dyrevernretten er et relativt nytt fagområde som ikke er rettslig klart definert. Det overlapper blant annet med etablerte rettsområder som forvaltningsretten, strafferetten, miljøretten og erstatningsretten. Dyrevernretten er både spesiell forvaltningsrett og spesiell strafferett. Mange av rettsreglene er internasjonale og EØS-retten har stor betydning innenfor dyrevernretten.

Selv om dyrevernretten i all hovedsak handler om dyrs velferd kan man også utlede en rekke verne- og pliktbestemmelser i lovgivningen. Plikten til hjelpe dyr som trenger hjelp påhviler oss alle. Dyr skal vernes mot mishandling eller mot å bli avlivet på en dyrevelferdsmessig uforsvarlig måte. Indirekte gis dyr dermed også "rettigheter".

NB! Dette er et valgemne og dersom det er færre enn 10 studenter oppmeldt pr. 20.august for høstsemesteret, kan dette medføre at emnet ikke tilbys.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.

Fakta

Emnekode

BRV390

Versjon

1

Vekting (stp)

10

Semester undervisningsstart

Høst

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Høst

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Emnet skal gi en grunnleggende forståelse som setter studentene i stand til praktisk anvendelse av utvalgte dyrevernrettslige regler. Særlige sentralt er reglene i dyrevelferdsloven om dyrs egenverdi, hjelpe- og varslingsplikten, dyrehold og forbudsbestemmelsene. Særlige regler som gjelder ulike typer av dyr som kjæledyr, ville dyr og produksjonsdyr blir også behandlet. Spesiallovgivningen for enkelte dyrearter og næringer som blant annet hundeloven, saltvannsfiskeloven og akvakulturloven blir også berørt.

I tillegg til regelverket om dyr og dyrehold vil regelverket om tilsyn, kontroll og veterinærvirksomhet bli berørt. Dette gjelder særlig regelverket omkring Mattilsynets virksomhet og dyrehelsepersonelloven.

Til sist vil sentrale regler som har med jakt, naturmangfold, artsforvaltning og vern av ville dyr bli behandlet. I den forbindelse vil også internasjonale konvensjoner som CITES- og Bernkonvensjonen bli behandlet.

Etter endt emne skal studenten ha praktisk kunnskap om å finne frem til aktuelle regler og kunne anvende lovbestemmelsene. Man skal også kunne ha grunnleggende kjennskap til samspillet mellom ulike dyrevernrettslige regler og håndhevingen av disse. Grunnleggende kjennskap til rettsteoretiske og filosofiske betraktninger om dyrs status skal også studentene ha kjennskap til.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne skal studentene ha

Kunnskap

Etter å ha fullført emnet forventes det at studenten skal ha god kunnskap om:

1. Dyrevelferdslovens definisjoner på dyr og dyreholder samt hvilken betydning definisjonene har.

2. Reglene om hjelpe- og varslingsplikten i dyrevelferdsloven og forbudsbestemmelsene om blant annet mishandling av dyr.

3. De mest sentrale reglene om dyrehold - herunder reglene om tilsyn og stell, kravet om godt levemiljø og avlivningsbestemmelsen.

4. Dyrevelferdslovens formålsbestemmelse om å fremme god dyrevelferd og dyrs egenverdi.

5. Sammenhengen mellom generelle bestemmelser i dyrevelferdsloven og særreglene i hundeloven og naturmangfoldloven om ville dyr.

6. Bestemmelsene om ulike reaksjoner i dyrevelferdsloven som aktivitetsforbud, overtredelsesgebyr og straff

Ferdigheter

Etter å ha fullført emnet forventes det at studenten skal ha ferdigheter om:

1. Internasjonale reglers betydning i dyrevernretten med særlig fokus på EØS-regelverk og beskyttelsen av truede dyrearter (CITES- og Bern-konvensjonene).

2. Reglene om Mattilsynets kompetanse, medisinsk behandling av dyr og dyrehelsepersonell

3. Særlige regler om jakt og lovgivning vedrørende næringsvirksomhet som har med dyr å gjøre (oppdrettsnæring, reindrift og fiskeri).

4. Rettsteoretiske og filosofiske betraktninger omkring dyrs rettslige status.

Forkunnskapskrav

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

BRV105 Forvaltningsrett I, BRV120 Juridisk metode I
Noe grunnleggende kunnskap innen juridisk metode, forvaltningsrett og strafferett er en fordel.

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig eksamen 1/1 5 Timer Bokstavkarakterer Lovdata

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Individuell innleveringsoppgave, Gruppeoppgave

To obligatoriske oppgaver:

Den første oppgaven er en individuell innleveringsoppgave. Den andre oppgaven er en gruppeoppgave.

De to innleveringsoppgavene må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Nærmere informasjon gis på Canvas.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Vegard Bø Bahus

Studieprogramleder:

Lana Bubalo

Arbeidsformer

Forelesninger, seminarer og arbeid med oppgaver.

Åpent for

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Pensumlisten finner du i Leganto