Anvendt signalbehandling med kunstig intelligens (ELE640)

Vi omgir oss med smarte telefoner, klokker og sensorer. Gjennom slikt utstyr har vi samtaler, hører på musikk, ser film, mottar informasjon om verden rundt oss i tillegg til at vi overvåker våre omgivelser og oss selv. Vi trenger avansert signal- og bildebehandling for å kunne tolke og gi mening til data fra sensorer i tillegg til at det er behov for at utstyr skal kunne kommunisere med hverandre på tvers av standarder. Også i helsevesenet er analyse av innsamlet data fra medisinsk utstyr i dag avgjørende for å kunne gi god diagnose og behandling av en rekke sykdommer. Dette emnet bygger på emner som Signalbehandling, Bildebehandling og Maskinlæring. Vi lærer grunnleggende teori, noen nye teknikker og etablerer "byggeklosser", som vi utforsker i konkrete applikasjoner. Vi lærer å trekke egenskaper ut av data som for eksempel kan mates inn i maskinlæringsprogrammer. Vi vil lære å anvende både klassisk maskinlæring og dype nevrale nettverk i undervisning og øvinger.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2025-2026. Merk at det kan komme endringer.

Fakta

Emnekode

ELE640

Versjon

1

Vekting (stp)

10

Semester undervisningsstart

Vår

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Vår

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Studentene vil lære om:

Klassiske maskinlæringsmodeller som:

  • Support Vector Machines (SVM).
  • Random Forest (RF).
  • XGBoost.

Tid- og frekvensanalyse ved hjelp av:

  • Short Time Fourier Transform (STFT).
  • Gabortransformen.
  • Wavelettransformen.

Teksturanalyse ved hjelp av:

  • Samsvarsmatrise (co-occurrence matrices).
  • Lokal binærmønster (local binary pattern (LBP)).

Teknikker og metoder for signal- og bildekompresjon ved hjelp av:

  • Den diskrete cosinustransformen (JPEG).
  • Wavelets (JPEG2000).

Multirate signalbehandling ved hjelp av polyfase dekomponering.

Generative dyplæringsmodeller som:

  • Autoenkodere.
  • Generative adversarial networks (GAN).

Vi vil bruke Python aktivt for å anvende de ovennevnte maskin- og dyplæringsmetodene samt signal- og bildebehandlingsmetodene for å:

  • Bygge biomedisinske beslutningssystemer for sykdomsklassifisering.
  • Generere egenskaper fra datasett bestående av magnetresonansavbildning (MRI) av hjernen og elektroencefalografi (EEG) av hjernen for klassifisering av ulike typer demens hos eldre.
  • Komprimere fotografier.
  • Gjøre det mulig for signaler fra forskjellige sensorer å arbeide sammen.
  • Støyfjerning.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Studenten skal lære noe mer avanserte signal- og bildebehandlingsteknikker samt maskin- og dyplæringsteknikker, som bygger videre på temaer som er berørt i ELE500 Signalbehandling, ELE510 Bildebehandling og maskinsyn og ELE520 Maskinlæring.

Studenten skal få kunnskap om flere vesentlige klassiske maskinlæringsmodeller (SVM, RF, XGBoost), signal- og bildebehandlingsverktøy innenfor temaene tid- og frekvensanalyse (STFT, gabortransformen og wavelets), teksturanalyse (samsvarsmatriser og LBP), teknikker og metoder for signal- og bildekompresjon (JPEG og JPEG2000), multirate signalbehandling (polyfase dekomponering) og generative dyplæringsmetoder som autoenkodere og GANs.

Ferdigheter:

Studenten skal anvende ovennevnte metoder i praktisk applikasjoner ved hjelp av programmeringsverktøy i Python. Studenten vil få innsikt i hvordan maskin- og dyplæringsmodeller samt signal- og bildebehandlingsteknikker, kan benyttes i konkrete applikasjoner som sykdomsklassifisering, kompresjon av bilder, resampling av data fra flere sensorer og støyfjerning.

Generell kompetanse:

Etter å ha gjennomført dette emnet skal studenten ha teoretisk forståelse for viktige klassiske maskin- og dyplæringsmodeller samt videregående signal- og bildebehandlingskonsepter. Studenten skal ha en grunnleggende forståelse for hvordan disse metoder kan anvendes på relevante data ved hjelp av programmeringsverktøy i Python.

Forkunnskapskrav

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

ELE500 Signalbehandling, ELE510 Bildebehandling og maskinsyn
Det vil være en fordel om studentene har erfaring med eller samtidig studerer signalbehandling, bildehandling og maskinlæring tilsvarende ELE500, ELE510 og ELE520.

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig eksamen 1/1 4 Timer Bokstavkarakterer Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Godkjent, enkel kalkulator tillatt

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Øvinger, Oppmøte på forelesninger

Programmeringsøvinger ved hjelp av Python:

6 av 6 øvinger må være godkjent av faglærer innen angitte frister.

Emnet har obligatorisk oppmøte.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Ketil Oppedal

Instituttleder:

Tom Ryen

Arbeidsformer

Undervisningen er fordelt på seks temaer hvor hvert tema varer i ca. to uker. Studentene vil få tildelt ressurser til å sette seg inn i temaene (filmer og teoretisk pensum). Videre vil studentene ha 4-6 timer arbeid i veiledede grupper per uke, hvor målet er å anvende studerte metoder på relevante data ved hjelp av programmeringsverktøyer i Python. Alle grupper skal presentere resultater på ulike vis gjennom semesteret ved slutten av hver to-ukersperiode.

Åpent for

Enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet
Kybernetikk og anvendt KI - master i teknologi/siv.ing

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Søk etter pensumlitteratur i Leganto