Juridisk metode II (MRV100)

Innhold

En målsetting med emnet er å gi studentene en forståelse av karakteren av og grunnlaget for rettsanvendelse generelt.

En annen målsetting med emnet er å gi studentene en forståelse av at rettskildebildet og dermed den juridiske argumentasjonen kan variere mellom ulike rettsområder. Et grunnleggende skille er her rettsspørsmål på og utenfor legalitetsprinsippets område, herunder både det strafferettslige og det forvaltningsrettslige legalitetsprinsippet. Det er imidlertid også ellers stor variasjon mellom tett lovregulerte områder, så som forbrukerkontraktsretten, på den ene siden og alminnelig kontraktsrett, erstatningsrett og deler av tingsretten på den andre siden. På områder med lite lovregulering vil det være en vesentlig del av rettsanvendelsesprosessen å identifisere et rettsgrunnlag, mens det for tett lovregulerte områder ofte vil være tolkningen av rettsgrunnlagene som er hovedoppgaven. I emnet vil det altså være fokus på lovtolkning så vel som identifisering og fortolkning av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag.

I emnet vil vi arbeide med å analysere dommer og andre avgjørelser fra Høyesterett, samt andre juridiske tekster som et middel for å forstå hvordan rettslig argumentasjon kan bygges opp, snarere enn passiv læring av termer og teori fra rettskilde- og metodelæren. I emnet vil vi også streife innom etiske problemstillinger som rettsanvendere kan møte på.

Mange rettsområder er påvirket av internasjonalisering, særlig gjennom EØS-retten, men også blant annet gjennom internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, hvor særlig Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) har spilt en viktig rolle i norske domstoler. I emnet tas forholdet mellom norsk og internasjonal rett opp, og det er en målsetning med emnet å gi studentene kunnskaper om relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsippene på områder hvor rettsspørsmål må løses mer eller mindre direkte på grunnlag av internasjonal rett.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter at kurset er gjennomført, skal studentene ha gode kunnskaper om:

• relevans-, slutnings- og vekt/harmoniseringsprinsipper, det vil si hvilke argumentkilder som kvalifiserer som rettskilder, hvordan rettskildene skal håndteres/tolkes og hvilken vekt de enkelte argumentene kan eller skal tillegges;
• metodelærens verdimessige fundament og verdihierarki;prinsippene for lovtolkning, prinsippene for anvendelse av ulovfestet rett og prinsippene for regeldanning på "lovtomt" område, og
• forholdet mellom norsk og internasjonal rett, med særlig vekt på betydningen av EØS-avtalen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Ferdigheter

Etter at kurset er gjennomført, skal studentene kunne:

• identifisere, redegjøre for og vurdere rettskildebruk i en juridisk tekst, for eksempel en høyesterettsdom, i lys av rettskildeprinsippene, og kunne fremstille dette muntlig og skriftlig; og
• redegjøre for og drøfte metodiske problemstillinger på en selvstendig måte både skriftlig og muntlig, samt samhandle med andre om metodiske problemstillinger, herunder kunne kommentere andre studenters skriftlige og muntlige arbeid.
• analysere rettskildebildet og rettskildebruken i en juridisk tekst;
• vurdere rettskildebruken i en juridisk tekst; og
• kritisk vurdere egne, medstudenters, samt andre rettsanvenderes og rettsforskeres juridiske resonnementer.

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Studieprogramleder:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur