Markedsprognoser tyder på at eierskap av autonome kjøretøy (AV) og førerløse funksjoner vil øke i de kommende tiårene.
Blogginnlegg
Blogginnlegget er skrevet av

AV-er lover betydelige fordeler for bylivet, inkludert reduksjon av ulykker og skader gjennom nivå tre eller høyere (L3+) automatisering, som muliggjør regulerte fartsbegrensninger og innebygde sikkerhetssystemer som automatisk bremsing, kollisjonsunngåelse og kjørefeltassistanse.
Systemer som geofencing-teknologi håndhever farts- og tilgangsrestriksjoner i byer, og begrenser kjøretøytilgang basert på høyde, vekt og utslipp. L3+ automatisering gir også økonomiske (lavere kostnader, redusert slitasje, lavere drivstofforbruk), samfunnsmessige (arealfrigjøring) og miljømessige (redusert luft- og støyforurensning) fordeler, og samsvarer med bredere bærekraftsmål.
Stavangers autonome bussprosjekt representerer et skritt mot smart urban mobilitet, med tryggere og mer effektiv transport. Imidlertid peker min nylige forskning på potensiell motstand og kriminell tilpasning som respons på AV-innføring. Mens mye oppmerksomhet er viet cyber-sårbarheter, er det lite vurdert hvordan vanlige individer—ikke bare sofistikerte hackere—kan finne enkle måter å omgå obligatoriske fartsgrenser, restriksjonssoner og bompenger ved bruk av enkle digitale verktøy.
Mulige områder for motstand inkluderer:
- Obligatoriske fartsbegrensninger som forlenger reisetiden.
- Soner med kjøreforbud eller tilgangsbegrensninger som reduserer bekvemmelighet.
- Økt bruk av bompenger.
Selv om ikke alle disse faktorene gjelder for Stavangers autonome buss, gir de innsikt i fremtidige utfordringer ved innføring av AV-er. Bussen opererer med redusert hastighet på grunn av det komplekse bymiljøet—navigering gjennom trafikklys, fotgjengeroverganger og blandet trafikk. Kan lignende faktorer føre til lavere hastigheter og lengre reisetid for private AV-brukere i bysentra?
I tillegg, vil AV-sjåfører betale ekstra bompenger for infrastruktur som lar dem slappe av under transport? Rapporterte tilfeller av sjåfører som bruker GPS-jammere for å unngå bompenger reiser spørsmål om potensiell motstand mot utbredt AV-regulering. Hvis lignende systemer blir innført i byområder, hvordan vil private brukere eller kollektivtransportpassasjerer reagere? Disse vurderingene blir ofte oversett i diskusjoner om AV-ens fremtid.
Nøkkelen til å sikre en positiv fremtid for AV-er, med alle tilhørende fordeler, er å sikre åpenhet og deltakelse fra innbyggere og næringsliv for å maksimere fordelene og minimere potensialet for motstand.