Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery kom til Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger for å overrekke en flintøks fra steinalderen til den danske ambassadøren i Norge, Louise Bang Jespersen.

–Ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander regnes som den tredje største svarte økonomien i verden. Det er et alvorlig problem som regjeringen og norske myndigheter ønsker å få bukt med. Det har vi også forpliktet oss til internasjonalt, sier kulturminister Jaffery. 

Steinøksen ble ulovlig innført fra Danmark på begynnelsen av 2000-tallet, og ble i fjor sommer forsøkt solgt på Finn.  Finn-annonsen hadde overskriften "Steinalderøks (høvdingøks) til salgs". Prisen var satt til kr 10.000. Det var arkeologer i Rogaland fylkeskommune som tipset politiet om saken. Sør-Vest politidistrikt opprettet sak og anmeldte vedkommende. Straffesaken mot siktede er foreldet, men i dag ble den levert tilbake til sine rettmessige eiere, danskene.

5000 år gammel flintøks 

Arkeologer ved museet har undersøkt øksen, og det er en flintøks fra yngre steinalder, perioden mellom 3500 og 3000 år f.Kr. Øksen er laget i Danmark, eventuelt sørlige deler av Sverige.

–Jeg er glad og stolt over at vi kan få overlevere den store og flotte flintøksen til Danmarks representant i Norge, slik at den kommer dit den hører hjemme, sier museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma.

–Lite visste vel skaperen av denne øksen at den 5000 år senere skulle bli en kjendis, og reise på tvers av landegrenser med diplomatisk immunitet! Samtidig er konteksten alvorlig, og vekker ettertanke. Det er et enormt, lukrativt marked for kulturminner der ute – knyttet til en stor svart økonomi, sier Armstrong-Oma.

Praktøks

I denne perioden av yngre steinalder begynte menneskene i Danmark å dyrke jorden. Bøndene ryddet urskogen, felte trær og svidde marken for å etablere kornåkre og beitemarker. Til dette arbeidet var det viktig med effektive arbeidsredskap, opplyser arkeolog Kristine Orestad Sørgaard.

Hun forteller at flintøksene ikke bare var nødvendige arbeidsredskaper, men hadde også en viktig rolle som statussymboler.

–De var fremstilt av den beste flinten og med stor håndverksmessig presisjon. Økser av denne dimensjonen har nok ikke vært ment for praktisk bruk, men fungert som prakt- eller kultøkser. Øksene kunne følge sine eiere som gravgaver til det hinsidige, og større samlinger av økser ble lagt ned som offer til gudene i sjøer og våtmarker, sier Sørgaard.

Øksen skal nå tas med til det danske Nationalmuseet.