Unike tekstiler fra folkevandringstid - et gjensyn med Tegle-funnet

Skrevet av: Sigrid Vinje-Christensen, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

Tegle-funnet består av ulike tekstiler av ull samlet i en vevd sekk. Det inkluderer, i tillegg til sekken, en oppsatt renning med brikkevevskant, en avskåret renning med brikkevevskant, flere hesper og et nøste ullgarn, ullfiber, et hosebein utført i sprangteknikk og et vevd tekstilfragment. Det er varierende kvalitet på de ulike delene, for eksempel er garnhespene nokså grovt og ujevnt spunnet, mens renningene og de ferdige tekstilene består av finere og jevnere spunnet garn.

Tekstilene ble funnet 50 cm ned i en myr. Det ble ikke funnet levninger etter hverken dyr eller mennesker så det er lite trolig at funnet kan knyttes til en gravkontekst., Da de ble funnet ble det antatt av kunsthistorikeren Hans Dedekam (skrev blant annet om tekstilene fra Oseberg-graven) at tekstilene var fra yngre romertid (200 – 300 e.Kr.), noe han baserte på sammenlikninger med blant annet Thorsberg-funnet i Danmark. Arkeologen Bjørn Hougen argumenterte senere for at en datering til folkevandringstid (400 – 550 e.Kr.) var mer riktig, basert på en sammenlikning med det norske Helgeland-funnet. I nyere tid har Tegle-funnet blitt radiokarbondatert til årene 445 – 545 e.Kr., altså folkevandringstid.

Det finnes tekstilfunn fra jernalderen i liknende funnkontekster i Nord-Europa, det er snakk om to i Norge (inkludert Tegle), ett i Sverige, 14 i Danmark, 14 i Tyskland og ett i Nederland. Det unike med Tegle-funnet i forhold til disse andre er at det består av flere av trinnene i tekstilproduksjonskjeden: rå ull vaskes og spinnes til garn, som deretter veves (eller på annen måte bearbeides) til tekstil og videre tilvirkes til et sluttprodukt. Funnet viser både rå ull, garn, veving og ferdig tekstil. Denne sammensetningen er ikke kjent påvist i andre tekstilfunn, og gjør dermed Tegle-funnet unikt i både nasjonal og internasjonal sammenheng.

Publikasjoner

Tegle-funnet ble for første gang omtalt i 1924 av Hans Dedekam, den gangen i Stavanger Museums Årbok. Funnet ble utgravet i 1921 og kom til Stavanger Museum kort tid etter utgravningen. Tegle-funnet har deretter blitt beskrevet i 1960 av Marta Hoffmann og Ragnhild Trætteberg, og til sist av Sunniva Halvorsen i fire publikasjoner fra 2008-2012.

Ifølge Dedekam er det ingen grunn til å tvile på at tekstilene var produsert lokalt. Han argumenterer med at siden tekstilene ikke er fullførte produkter, kun påstartet, er dette bevis for lokal produksjon. Alle tekstilene var pakket inn samlet i en sekk, og det er oppsiktsvekkende hvor mange av gjenstandene som er uferdige. Så spørsmålet Dedekam stilte seg var: hvorfor ble Tegle-funnet lagt ned i myren? Han foreslår tre teorier: 1) gjenstandene ble mistet tilfeldig i myren, 2) de ble gjemt unna, som gjenstander av høy verdi, med intensjon om å hente de senere, 3) de ble deponert intensjonelt som et offer til gudene.

Myrfunn på Jylland i Danmark og Schleswig-Holstein i Tyskland har blitt sammenliknet med Tegle-funnet. Disse har blitt tolket som ofringer i forbindelse med slag. Det finnes dog også eksempler på myrofringer som har blitt tolket i en annen religiøs hensikt. Noen eksempler på dette er bronselurene fra Revheim, Dejbjergvognen og sølvkjelen fra Gundestrup . Med disse danske og tyske myrofringene til sammenlikning, er det lite sannsynlig at Tegle-funnet ble deponert på grunn av sin høye verdi. Den mest sannsynlige årsaken for deponeringen er derfor, ifølge Dedekam, en religiøs ofring. I den anledning kan det være verdt å nevne at Tegle ligger ved Frøylandsvannet, omtrent 1500 meter fra Frøyland, som muligens er navngitt etter gudinnen Frøya. Dermed er det fristende å tenke at tekstilene, som individuelle deler av tekstilproduksjonskjeden, ble ofret nettopp til Frøya, den norrøne gudinnen som rådde over vekster i naturen.

På slutten av 1950-tallet tar Marta Hoffmann og Ragnhild Trætteberg en ny kikk på Tegle-funnet. De påpeker at Dedekam i sin gjennomgang vel 30 år tidligere ikke inkluderte gode analytiske tegninger av tekstilene. Dette hadde ført til flere misvisende rekonstruksjoner. Hoffmann og Trætteberg publiserer dermed en grundig beskrivelse av alle delene, samt en rekonstruksjon av hosen i sprangteknikk.
Et halvt århundre senere blir Tegle-funnet igjen gjenstand for studier, denne gangen ved Sunniva Halvorsen som tar for seg de unike tekstilene i sin masteroppgave . Halvorsen foreslår at den varierende kvaliteten på garnet kan skyldes to håndverkere, én erfaren og én uerfaren – læremester og lærling. Halvorsen mener, i likhet med Dedekam, at tekstilene ikke ble nedlagt i myren på grunn av sin verdi, men heller som en del av en offerhandling. De fullførte tekstildelene har nok hatt en viss økonomisk verdi, men med tanke på at de meste av tekstilene er halvferdige produkter er det lite tenkelig at det er økonomisk verdi som er årsaken. Halvorsen antar at tekstilene ble nedlagt i myren fordi de var ladet med mening, altså at de hadde en sosial og kulturell verdi.

Vitenskapelige analyser

I 2008 og 2009 ble det gjort vitenskapelige undersøkelser av Tegle-funnet. Det ble foretatt radiokarbondateringer, og tekstilene ble undersøkt med tanke på å avdekke bruk av fargestoffer. Dateringene ble gjennomført ved Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim, og plasserte tekstilene innenfor folkevandringstid (400 – 550 e.Kr.), som i Norge tilhører slutten av eldre jernalder. Resultatene viste en kalibrert 14C-datering til tidsrommet 445 – 545 e.Kr.

Fargetestingen ble utført ved Royal Institute for Cultural Heritage i Belgia. Kun sporstoffer av farge var bevart i tekstilprøvene og det var ikke nok til å konkludere sikkert hva den originale fargen på tekstilene har vært. Noen fargestoffer har bedre bevaringspotensial enn andre, så vi kan derfor ikke utelukke at tekstilene som ikke viste spor av fargestoffer ikke hadde farge opprinnelig. Syv prøver ble testet og det ble funnet spor av fargestoffene alizarin, purpurin og indigotin. Alizarin er et stoff som gir rød farge, purpurin gir lilla og indigotin gir blå farge. Alizarin og indigotin ble funnet sammen i to av prøvene, alizarin og purpurin ble funnet sammen i en prøve.

Til tross for at det ikke ble påvist nok fargestoff til å konkludere angående opprinnelige farger, kan vi likevel gjøre antakelser basert på de resultatene som har kommet. Indigotin i kombinasjon med alizarin vil gi en lilla farge. Purpurin gir i seg selv lilla, og i kombinasjon med alizarin vil det antakelig gi en dyp sjattering av rød. Vi kan dermed anta at tekstilene fra Tegle var i ulike nyanser av rødt og lilla.

Dette gjør Tegle-funnet om mulig enda mer unikt i norsk sammenheng. I folkevandringstid var blå farge mer vanlig enn rød, og indigotin har blitt funnet i en rekke rike graver fra perioden. Bruken av indigotin i Tegle-funnet kan dermed også tyde på at deler av tekstilene var tiltenkt klær. Indigotin er fargestoffet i planten vaid, som vi vet vokste i Norge i folkevandringstid. Den røde fargen oppnås ved å bruke krapprot, roten av planten Rubia Tinctorum. Denne planten vokser ikke naturlig i Norge, og siden den har blitt brukt til å farge deler av Tegle-funnet kan det indikere en handelsrute sørover i Europa .

Oppsummering og konklusjon

Tegle-funnet er et unikt arkeologisk funn fra folkevandringstiden i Norge, bestående av flere tekstilfragmenter samlet i en vevd sekk. Funnet, datert til 445 – 545 e.Kr., inneholder tekstilfragmenter, garn og rå ull, og representerer dermed de ulike trinnene i tekstilproduksjonskjeden. Analyser har avdekket spor av fargestoffer som kan tyde på at noen av tekstilene opprinnelig kan ha hatt røde og lilla nyanser, noe som er uvanlig for perioden.

Til tross for flere teorier, noen mer argumentert for enn andre, er årsaken til deponeringen fremdeles en gåte. Antakelig vil vi aldri få et definitivt svar på hvorfor akkurat disse tekstilene ble lagt i myren. Tekstilene representerer likevel en sjelden og verdifull innsikt i tekstilproduksjon i eldre jernalder, og dets sammensetning av gjenstander gir oss et bredere bilde av prosessene involvert i tekstilproduksjonen. Funnet bidrar ikke bare til vår forståelse av håndverkstradisjoner, men også til vår kunnskap om handelsforbindelser og kulturelle praksiser i Norge under folkevandringstiden. Det fremstår som et viktig arkeologisk bevis på både teknologiske ferdigheter og mulige religiøse ritualer i perioden.