Arkeologisk museum gjennomførte i 2021 og 2022 flere arkeologiske undersøkelser på Harestad i Randaberg kommune i 2021 og 2022. Ved undersøkelsene ble det påvist spor etter fire bygninger (langhus) fra merovingertid (570 – 800 e.Kr.).
Av Jon R. Husvegg, Arkeologisk museum, UiS
Merovingertid er perioden mellom folkevandringstid og vikingtid, og er generelt oppfattet som å være en stor nedgangstid i gardsbebyggelsen i Norge. Den siste del av folkevandringstiden og merovingertiden sammenfaller med den justinianske pesten (541 – 542 e.Kr.) og fimbulvinteren i 535/536 e.Kr. samtidig som det fant sted lokale maktpolitiske omveltinger.
Det er i disse århundrene vi har funnet færrest spor etter jordbruksbosetninger i Norge i jernalderen. Med dette som bakteppe er det ekstra interessant at vi har flere bygninger fra denne perioden på Nord-Jæren. For å forstå betydningen av bebyggelsen på Harestad er det naturlig å se til Tastarusta som ligger 4 km sørøst fra Harestad. Ved undersøkelsene her på midten av 2000- tallet av ble det påvist tre bygninger fra merovingertid. Hva kan en sammenligning mellom bygningene på Harestad og Tastarusta fortelle oss om samfunnet på nord-Jæren i denne perioden?
I alt var det fire merovingertidsbygninger fra Harestadundersøkelsen og tre av disse var godt nok bevart til at de lar seg sammenligne med de tre merovingertidsbygningene fra Tastarusta. Er det en spesiell grunn til at vi finner flere spor fra denne perioden langs innseilingen til byfjorden?
Bygningene på Harestad
“Hus 1” var 6,5 meter bredt og minimum 14 meter langt og det var konstruert/bygget med minst fem grindpar, plassert med 2,9 meters avstand og hadde en inngang i hver langvegg.
“Hus 7” var minimum 19 meter langt, men vi vet ikke hvor bredt det var. Det var konstruert/bygget med seks grindpar plassert med stolper 2,6 meters mellomrom.
“Hus 10” var 5,6 meter bredt og 24 meter langt. Det var konstruert/bygget med seks grindpar, plassert med 2,2 meters avstand, og det hadde parallelt plasserte innganger i hver langvegg. Huset hadde rester av et ildsted øst for inngangen (fig. 2).
Bygningene fra Tastarusta
“Hus 5” var 6 meter bredt og 24 meter langt. Det var konstruert med minst fire grindpar, plassert med 1,77 – 1,89 meters avstand, og det hadde en inngang representert av to dørstolper ved den nordøstlige langveggen.
“Hus 10” var minimum 13,6 m langt, men vi vet ikke hvor bredt det var. Det var konstruert/bygget med minst fem grindpar, plassert med 1,6 – 1,9 meters avstand. Huset hadde også et ildsted i den vestlige delen av huset.
“Hus 14” var 6 meter bredt og minimum 18,2 meter langt. Det var konstruert/bygget med seks grindpar plassert med stolper 2 meters mellomrom. Huset hadde også et ildsted like ved den nordlige kortveggen.
Tolkning av bosetningssporene
Undersøkelsene har likheter i form av bosetning fra bronsealder og førromersk jernalder, med så et avbrekk hvor romertid og folkevandringstid ikke var representert i større omfang. Ved begge undersøkelsene ble det påvist bygninger fra første del av yngre jernalder/merovingertid. På Harestad var bygningene hovedsakelig i bruk i første halvdel av merovingertid (600-tallet), mens merovingertids bygninger på Tastarusta hovedsakelig var i bruk i siste del av merovingertid (700-tallet).
Merovingertidsbygningene fra de to undersøkelsene fremstår som å ha flere like elementer, selv om bygningene fra Tastarusta var bedre bevart. Sammenligning av bygningenes lengde er ikke mulig siden bygningenes fundament bare er delvis bevart. De restene som er bevart varierer mellom 12 - 24 meter, men kalkulert fra bygningenes bredde, kan man anta at ingen av dem var lengre enn 30 meter. Bredden på husene er nokså like og varierer fra 5,6 til 6,5 meter. Avstanden mellom de takbærende stolpene som dannet grindpar varierer mellom 1,6 – 2,9 m, og man kan tydeligere se en forskjell på Tastarusta- og Harestadhusene. Generelt sett er det større mellomrom i grindparene på Harestad hvor variasjonene er fra 2,2 – 2,9 m. Mens variasjonene på Tastarusta er mellom 1,6 – 2 m.
Forskjellen handler trolig om bygningenes innvendige organisering. Med større rom mellom grindparene vil man få et større midtskip i byggene som vil gi større plass sentralt i bygningene, som førte til mindre avstand mellom de stolpene i grindparene og veggen. Effekten av dette kan man spekulere i - men med et jevnere mellomrom mellom skipene vil disse bygningene lettere kunne bli oppdelt i mindre innvendige rom i form av skillevegger eller båser. Dette kan tyde på mer segmentert bruk av bygningene på Tastarusta.
Husene fra Harestad har smalere sideskip og dette blir ofte tolket som resultat av at bygningene blir lengre, og taket tyngre. Generelt sett har alle bygningene fra Harestad større midtskip og smalere sideskip og har trolig hatt romsligere oppholdsrom enn de fra Tastarusta.
Et annet element som er verdt å nevne, er organiseringen av stolpene. Det ser ut som at grindparene i flere av bygningene er delt inn i to og to par, deretter har man et større mellomrom, før man får to nye grindpar som står nokså tett. To og to grindpar danner dermed en firkant, og dette er et konstruksjonstrekk man kan se igjen i flere merovingertidsbygninger. Dette står i kontrast til eldre typer bygninger hvor det ofte er et mindre mellomrom mellom de takbærende stolpene (se hus 5 og 10 fra Tastarusta og Hus 7 og 10 fra Harestad i fig. 3 og 4)
To av bygningene (hus 10 fra begge undersøkelsene) mangler sikre veggstolper. I huset fra Harestad var veggen markert med en grøft. En mulig tolkning på bygninger hvor det ikke er bevart veggstolper, er at veggen hovedsakelig har bestått av stein/torv eller at veggstolpene har stått på syllsteiner eller syllstokk. Det vil si at veggstolpene er satt på toppen av en stein, eller at det er nedfelt en egen stokk i marka som veggstolpene er montert på. Dette er konstruksjonselementer som i så fall vil gjøre at det tar noe lengre tid før selve veggstolpene blir rammet av råte fra bakken. Denne måten å bygge på, øker bygningenes levetid. De blir derimot vanskeligere for arkeologer å gjenkjenne, siden man ikke like enkelt kan finne mønster som danner komplette stolperekker. Syllstokker og syllstein er en byggeteknikk som er vanligere etter vikingtiden - når man kommer opp i middelalder og etter-reformatorisk tid. Grindbygg satt på syllstein er noe som blir brukt helt opp til 1800-tallet, og kan ses i gamle bygg fra denne tiden, for eksempel låvene på Vistnestunet i Randaberg, eller Grødalandstunet i Hå. Dette er flotte bygninger som er fine å se på både inne i og på utsiden. Slike gamle bygg (se eksempel i fig. 6) kan hjelpe oss med en romlig forståelse av hvordan bygninger fra forhistorien kan ha blitt brukt og sett ut.
Nord-Jæren og Ryfylket får en enda viktigere og større betydning i løpet av vikingtiden, og innseglingen til byfjorden ville vært et viktig område for å ha kontroll på sjøveien. Merovingertidsbosetningene fra Harestad og Tastarusta er en tidlig indikasjon på et sentralt område som blir enda mektigere senere.
I årene som kommer vil det bli foretatt flere arkeologiske undersøkelser langs E39, mellom Smiene og Harestad, som forhåpentligvis vil føre til en større forståelse for bebyggelsen og overgangen mellom merovingertid og vikingtid lags denne viktige kystleden.
