De ti mest spennende arkeologiske funnene i Rogaland i år

– I år har vi funnet utrolig mye spennende i regionen vår. På museet har vi ikke bare arkeologer, men også konservatorer, botanikere, geologer og skjeletteksperter. Og alle har de gjort spennende funn dette året, sier Krister Scheie Eilertsen, konstituert direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. 

Fra tidlig vår til sen høst er arkeologene ute i felt og graver. Som regel tenker man at de finner forhistoriske gjenstander, men de tar også med seg jordprøver inn til museet, som så kan analyseres videre. Bittesmå pollenkorn kan for eksempel fortelle oss mye om hvordan landskapet så ut for tusenvis av år siden. 

– Vi forsøker å hente ut mest mulig informasjon ut ifra prøvene som tas. Dette gir oss ofte helt ny og noen ganger oppsiktsvekkende kunnskap, sier Eilertsen. 

Her er våre topp ti funn i år:

1. Vikingskatten fra Årdal   

For over tusen år siden gravde vikinger ned en sølvskatt ved en fjellskrent i Årdal i Hjelmeland. I høst stod overraskede arkeologer fra Stavanger med den i hendene. Skatten bestod av hele seks armringer i sølv, hver og en med ulik, vakker utsmykning. Det viste seg at det hadde ligget en mektig vikinggård her ved bredden av Årdalsfjorden. I tillegg til sølvskatten fant de også en stor hengelås. Den har blitt brukt for å låse et lite hus, som antakelig hadde noe verdifullt på innsiden. Det som gjør begge funnene særlig spennende for arkeologer, er at de har ligget urørt i over tusen år – noe som gjør at vi kan få et helt spesielt innblikk i hvordan en vikinggård så ut, hvilke hus som lå hvor, hvor de lagde mat - og i dette tilfellet: Hvordan de gjemte eller oppbevarte ting av verdi. Til sammen gir dette oss helt spesiell kunnskap om hvordan vikingene levde.  

2. Norges eldste funn av villeple  

Under arkeologiske undersøkelser blir det samlet inn jordprøver som analyseres videre av botanikere på museet. I en utgraving på Kvitsøy fant arkeologene et villeple som er opptil 9500 år gammelt. Eplet har ligget i det som tidligere var havbunn, og har dermed blitt bevart så lenge. Fram til nå har vi kun visst at epletrær fantes i vikingtid i Norge. Denne nye oppdagelsen viser at villepler kom inn som en naturlig art med treartene eik, alm, ask og lind allerede i eldre steinalder – altså flere tusen år tidligere.

3. Oppdagelse av limet som holder Domkirken sammen  

Det er gjort flere arkeologiske funn i, under og rundt Domkirken. Men det er først nå våre konservatorer har oppdaget at det er noe mer gjemt inni selve murveggene i kirken. De oppdaget at steinene som Domkirken er bygget av, er blitt limt sammen med en type tjærelim som kan spores tilbake til middelalderen. Det betyr at kirken er bygget på en helt annen måte enn det man tidligere har antatt. Nå skal de forsøke å lage en kopi av limet som de brukte da – et lim som har holdt i 700 år, og som er av mye bedre kvalitet enn det materialet som brukes i dag. Kanskje kan oppskriften gi oss ny – eller egentlig gammel – bærekraftig måte å bygge med stein på også inn i framtiden?  

PS! På museet kan du selv se den 700 år gamle tjæra, som beveger seg og renner cirka 1 millimeter i løpet av en dag.

 

4. Eksklusive gjenstander vitner om et mektig Stavanger i vikingtid 

Vi har til nå ikke hatt mange funn fra vikingtid i Stavanger. Men etter en ny utgraving inne i Domkirken ble det funnet flere ting som vitner om Stavangers rikdom og status på den tiden. Et av dem er et vakkert beslag som ble brukt som pynt på klær. Det er typisk metallarbeid fra de britiske øyene på denne tiden, noe som gjør det helt klart at Stavanger hadde svært gode handelsforbindelser med Storbritannia. Funn av flere andre slike eksklusive gjenstander vitner om katedralens voksende rikdom og forbindelser til resten av verden, blant annet Vatikanet.  

Her kan du lese mer om alle funnene i Domkirken.   

5. Et 5000 år gammelt hjem på Tau 

I Nordmarka på Tau i Strand kommune fant arkeologene restene etter en teltring av stein. Disse steinene ble brukt av steinaldermennesker for omtrent 5000 år siden for å stabilisere utsiden av en teltduk. Rundt teltringen ble det funnet mange redskaper av stein og rester av produksjonen av disse. Det betyr at de som bodde der har sittet utenfor teltet sitt og laget redskaper. Nå skal disse funnene analyseres nærmere, og de kan trolig fortelle oss mye om hvordan menneskene levde i det som var overgangen mellom et jeger-sanker-samfunn og til et samfunn med husdyrhold og jordbruk. Det er veldig sjeldent at vi finner rester etter en bolig fra denne perioden i Norge, og det er den første i Ryfylke. 

6. Babyskjelett under sakristiet i Domkirken   

Et babyskjelett ble funnet i begravd under gulvet i kjelleren i nordtårnet, som var biskopens kontor – også kalt sakristiet. Det var et nyfødt barn som trolig ikke overlevde fødselen. Dermed var barnet for ungt til å bli døpt, og det kunne derfor ikke bli begravet i hellig jord, altså på kirkegården. Hvorfor ble det gravlagt i sakristiet? Noen foreløpige spekulasjoner er om det er biskopen selv som hadde koblinger til barnet. Eller kan det ha vært en mektig familie som fikk lov til å gravlegge barnet sitt i hellig jord i all hemmelighet? Det er nå tatt ut prøver av skjelettet, som kan slå fast når barnet døde. 

7. 150 år gammel flaskepost fra en berømt arkeolog 

På 1870-tallet foretok en av datidens mest prominente arkeologer, Anders Lorange, en utgraving av en liten del av en skipsgravhaug på Myklebust i Nordfjordeid i Vestland fylke. I høst gjennomførte arkeologer fra Bergen en større utgraving av skipshaugen. Våre arkeologer undersøkte området med georadar før utgravingen startet. Georadar er en maskin som kjøres over bakken og registrerer hva som befinner seg flere meter ned, før man begynner å grave. I enden av Loranges sjakt fra 1870-tallet oppdaget de en såkalt “reflekterende anomali” i georadardataene, det vil si noe håndfast som skilte seg fra de omkringliggende massene. Spøkefullt sa de til sine kolleger i Bergen at dette kunne være “en gave fra Lorange!”. Og, javisst, i sjakten fant de en flaskepost fra den berømte arkeologen. I flasken lå det et brev med en hilsen til fremtidens arkeologer, og et skjult kjærlighetsbrev.

Er du mer nysgjerrig på hva som stod i flaskeposten? Les mer på Riksantikvaren sine sider.

8. Relikvieskrinet til Stavangers skytshelgen

Da Stavanger Domkirke stod ferdig for rundt 900 år siden, ble den viet til byens skytshelgen, Sankt Svithun. Han var en engelsk helgen, og døde som biskop i Winchester i år 862. Da Domkirken stod ferdig bygd, ble et praktfullt relikvieskrin av skytshelgenen plassert på høyalteret. Relikvier er levninger av en hellig person, eller gjenstander som har vært i fysisk kontakt med en helgen. Dette relikvieskrinet skal ha inneholdt armbeinet til den engelske helgenen. Det ble pakket inn i et klede og lagt i et skrin av gull med edelstener i vakre farger. Slike relikvieskrin, formet som hus, fantes det flere av i Norge i middelalderen, men få er bevart. Årsaken er at da reformasjonen startet i 1536, skulle all katolsk “overtro” utryddes, og alle skattene i Domkirken skulle fjernes og ødelegges. Fram til nå har man derfor antatt at disse hellige gjenstandene hadde gått tapt. Men, under en utgraving i Domkirken i år, fant arkeologene en liten del av relikvieskrinet. Antakelig ble noen av kirkens skatter reddet unna unna og gjemt i krypten i kirken.

9. Norges eldste bevis på at menneskene brukte tang og tare

I en prøve tatt fra et ildsted utenfor restene av det 5000 år gamle steinalderboplassen i Nordmarka på Tau i Strand, fant paleobotanikerne – som forsker på fortidens planter – forkullede biter av tang! Tang ble blant annet brukt som mat, fôr og brensel. Disse bitene er datert til den perioden vi kaller mellomneolitikum (fra 3300 år til 2600 år f. kr), og glir rett inn som Norges eldste bevis på menneskers utnyttelse av tang og tare fra havet.

10. En tusen år gammel Q-tip  

I biskopens kontor i det nordre tårnet i Domkirken, også kalt sakristiet, ble det også funnet flere små ting som vitner om dagliglivet i vikingtid og middelalder. Der lå det blant annet en såkalt øreskje fra vikingtid. Dette var en av biskopens personlige eiendeler, og fungerte som nåtidens Q-tip.