Å finne hjem

Forsker og arkeolog Astrid Nyland forklarer bakgrunnen for museets nye steinalderutstilling.

Publisert 20. sep. 2024. Sist oppdatert 20. sep. 2024

Skrevet av Astrid J. Nyland, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

Arkeologisk museum åpner sin nye permanente steinalderutstilling 13. september 2024. På 100 kvadratmeter vises rundt 250 utvalgte gjenstander fra eldre og yngre steinalder. Gjenstandene i montrene forteller om hverdagslige gjøremål på en boplass (matlaging, søm, og redskapsproduksjon), men tingene vitner også om skapertrang, identitetsmarkering og en annerledes forestillingsverden. Sentralt i utstillingsrommet er det laget et glødende ildsted omgitt av en rund mørk brun matte. Det tar deg hjem til en boplass i steinalderen.

Utstillingen har fått navnet Å finne hjem. De fleste av oss kan kjenne igjen følelsen av å være hjemme, eller å finne veien hjem igjen. Andre har kjent på følelsen av å måtte finne nye hjem. Utstillingen knytter slik an til noe grunnleggende menneskelig som overskrider grenser i tid og rom. Gjennom ting, tekst og veggvideoer setter utstillingen søkelys på hva som gjør noe til "hjem", om det er ditt land, din by, ditt nabolag, hjem, eller ikke minst, din flokk.

Historier om å være hjemme og i bevegelse

I store deler av steinalderen var menneskene nomadiske, og de fant seg hele tiden nye hjem. Men også mennesker på stadig vandring kan ha en opplevelse av at en region, et landskap, eller en plass er hjemme. Å være hjemme handler derfor også om bevegelse. Den nomadiske tilværelsen, stadig mobilitet og migrasjon, førte med seg regelmessig kontakt med andre mennesker. Dette inkluderte både folk en anså som tilhørende egen familie, slekt eller kultur, men også folk som kom lengre vei fra nord, sør og øst. Møter med andre mennesker og landskap utvider ens fortrolighetsrammer, det vil si når vi lærer å kjenne det ukjente gjennom å møte noe nytt og fremmed.

I utstillingen bruker vi materialet vi finner på steinalderens boplasser til å fortelle historier om det å være hjemme. Samtidig er det også tingene en finner hjemme som kan vitne om utstrakt kontakt og mennesker i bevegelse. Ikke bare har vi montre fulle av gjenstander som viser hvordan folk beveget seg regelmessig mellom kyst og fjell, men du kan også se nye redskaper, teknologier og skikker som ble introdusert for rogalendingene gjennom bredere kommunikasjonsnettverk som strakk seg ut over regionen. En lærte hverandre nye måter å lage redskaper på og en utvekslet råstoff og gaver. Fra nord og øst kom blant annet skiferteknologi. For å skaffe seg rav må en ha kontakter i Danmark eller Baltikum, mens rhyolitt og grønnstein dro folk til Bømlo for å skaffe. Møter mellom mennesker kan også føre til endring i levevis; korndyrking, husdyrhold, store flintredskaper og keramikk kom fra sør og øst, og etter hvert ble fangstsamfunnet gradvis erstattet av et gryende jordbrukssamfunn.

Historiefortelling og kunnskapsformidling

Utfordringen når en skal lage en utstilling av et materiale som i hovedsak består av ting av stein, er også å få til å formidle de immaterielle og flyktige øyeblikkene. Det vil si, ideer, kunnskap, ord og tanker som også er del av både hverdag og fest, og som bidrar til å kunne kjenne seg hjemme i en kultur eller i en sosial setting. I utstillingen er dette løst ved å sette opp et «segl» over det stiliserte bålet. På seglet ses et skyggespill, der ulike figurer kommer tilsyne og forsvinner igjen.

For hvert monter i utstillingen var utfordringen – hva er det vi vil si med gjenstandene og hvordan spiller de på hverandre? Veggtekstene bidrar til å sette ting inn i en sammenheng, men i utstillingen er det også aktivt benyttet veggvideoer for å vise hvordan ting som vises frem i montrene en gang var i bruk. Noen av videoene starter med nærbilde av en gjenstand, før bildet utvides slik at bruk og sammenheng blir tydelig. Gjenstandene er 3D-scanna gjenstander fra utstillingen, blant annet en fiskekrok og søkke, en korsforma kølle, et hengesmykke, og en keramikk-kopp.

Videoene som vises speiler døgnets rytme og årstider: vi er med på en vårmorgen, en sommerdag, høstkveld og vinternatt. En beveger seg mellom kyst og fjell og tilbake til kyst. Videoene øker dynamikken og dybden i utstillingsrommet, og gjennom videoene får vi også skiftninger i lys, natur, terreng og vær inn i rommet.

Det er kjent at en historie har alltid flere sider. Det er også mange posisjoner en kan fortelle en historie fra. En slave vil fortelle en annen historie enn en konge. Videokunstner Åsmund Bøe fikk derfor i oppdrag å vri litt perspektivene. En ser derfor ikke alt som distanserte tilskuere. I én sekvens ser vi over skuldrene til to stykker på jakt, mens en fiskesekvens ses fra fiskenes synsvinkel. Stilen er bevisst uferdig og skisseaktig, som i arkeologi er det er lite en kan sette to streker under svaret på.

Møt mennesket

I hver del av Arkeologisk museums permanente utstilling som er blitt presentert de siste ti årene, har en ønsket å gi et dypdykk i de forskjellige periodene i forhistorien. I tillegg har det vært en tanke om at en skal møte et menneske. For steinalder presenteres blant annet Vistegutten på veggen utenfor Menneskerommet. I steinalderutstillingen løses imidlertid "oppdraget" også ved å tematisere hvordan vi som mennesker viser frem hvem vi er gjennom ting. I veggnisjer og montre vises blant annet dekorerte hengesmykker, men også ulike typer køller uten åpenbar praktisk funksjon. Slike ting signaliserte trolig personlig og sosial identitet. Uansett praktisk funksjon vitner funnene om menneskers fabelaktig håndverk og menneskers sterke estetiske sans.

Menneskene som er med i videoene er voksne, barn, kvinner og menn. De prater og arbeider, driver matauk, og lærer opp barn. I noen av videoene springer en hund imellom, men det er også noen i videoen som bare sitter og ser på havet, akkurat som en kunne ha gjort i dag. Sammen med resten av utstillingen håper vi at det en får se kan utfordre og vri litt på vante forestillinger og inntrykk om steinalderen, om hvem de var og hvordan de levde.

Å finne hjem

Besøksadresse

Postadresse

Telefon

E-post

Organisasjonsnummer