Kartlegger forskning med levende kart

KSU har samarbeidet med Forskningsrådet om å lage en oversikt over forskningspublikasjonene som er et resultat av de finansierte prosjektene fra FINNUT-programmet. Nå er kartleggingen klar, i form av et levende kart.

Publisert Sist oppdatert

Illustrasjon: KSU har utviklet et levende kart som gir oversikt over forskningspublikasjoner innenfor utdanningsforskning finansiert Forskningsrådet.

Se FINNUT-kartet her (oppdatert høsten 2022)

Kunnskapsdepartementet ønsket en oversikt over resultater fra forskningsprosjektene finansiert av programmet Forskning og innovasjon i utdanningssektoren FINNUT. Programmet inngår i Forskningsrådets portefølje for Utdanning og kompetanse. Kunnskapssenter for utdanning (KSU) fikk oppdraget og har i samarbeid med Forskningsrådet laget en oversikt over forskningspublikasjonene som er et resultat av de finansierte prosjektene fra FINNUT-programmet. Også EPPI-senteret ved London University har vært viktige i arbeidet med utvikling av kartet.

– Vi er svært glade for arbeidet KSU har gjort med denne oversikten og at vi nå har fått et levende kart som er med å synliggjøre resultatene vi finansierer gjennom Forskningsrådet på dette området. Et slikt kart vil også bidra til at forskningen blir lettere tilgjengelig, sier Områdedirektør Jesper W. Simonsen i Forskningsrådet.

Publikasjonene er blitt systematisert ut fra fire hovedområder i porteføljeplanen for Utdanning og kompetanse og er også ordnet ut fra utdanningsnivå. Fra hvert tema kan man klikke seg videre fra kartet og rett inn i publikasjonene.

Gjør forskningen tilgjengelig

Erik Ruud ved Kunnskapssenter for utdanning har vært prosjektleder for arbeidet, og setter særlig pris på hvor tilgjengelig forskningen blir med det levende kartet:

– Samtidig som kartet gir en god oversikt over feltet, kan man også gå rett inn i materien. Forskningen er bare et klikk unna, siden det er mulig å navigere seg videre fra oversikten og inn i de enkelte publikasjonene, forteller Ruud. 

Han forteller videre at det levende kartet er fleksibelt og kan fremstille forskningen på den måten brukeren ønsker at det skal vises på. For eksempel går det an skifte plassering av X- og Y-aksene, og kolonner og rader kan også legges til. På den måten kan man sette søkelys på for eksempel perioder og utdanningsnivå når man vil hente fram oversikten.

Ruud framholder at databasen bidrar til oversikt og innsikt i utdanningsforskning finansiert av Forskningsrådet. Han ser for seg at resultatet kan brukes til å skape godt beslutningsgrunnlag for forskningspolitiske vurderinger.

Håkon Kavli er avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementets analyseseksjon, og ønsker et slikt kart velkommen:

– FINNUT-programmet har vært en viktig del av den store veksten i norsk utdanningsforskning de senere årene. Kartet gir alle brukere god oversikt og enkel tilgang til resultatene fra den forskningen som har vært finansiert gjennom programmet, sier Kavli.

Innovativ forskningsformidling

Oversikten gjør temaene som det er forsket mye på, større. Det vises igjen som større fargebobler i det levende kartet. Jo større fargefelt, jo mer forskning. Litt som slike tankekart med ordskyer hvor de største og tydeligste ordene er de hyppigst brukte. Temaene det har blitt mindre forsket på, vises klart igjen på formene, som da også blir mindre. Små fargebobler gir med andre ord indikasjoner på hva som trengs å forskes på. Kartet indikerer så å si et behov for utvikling av terrenget. Ruud har absolutt lagt merke til tendenser og forskningsbehov gjennom arbeidet med det levende kartet. Særlig trekker han fram forholdet og sammenhengen mellom samfunn og arbeidsliv på den ene siden og utdanning på den andre.

Kavli mener at FINNUT-kartet dermed kan ha to viktige funksjoner:

– I tillegg til å gi enkel tilgang til publikasjoner og resultater fra forskningen, vil kartet kunne sette oss på sporet av områder med behov for mer forskning, sier Kavli.

Senterleder for KSU, Elaine Munthe er enig.

 – KSU skal utvikle nye måter å arbeide med systematisk kunnskapsoppsummering, og dette er én måte som vi ser kan være til nytte i mange sammenhenger, følger Munthe opp.

Kan skape beslutningsgrunnlag

– Noe som vises klart igjen som et forskningsbehov er det som handler om utdanning, samfunn og arbeidsliv. Det er tydelig at det i større grad trengs å forskes på det viktige forholdet mellom arbeidsliv og utdanning, sier Ruud.

– Vi ser fram til videre samarbeid med KSU og er enig i at kartet vil være nyttig i mange sammenhenger. Et slikt kart vil bidra til en bedre oversikt over områder med behov og supplere Forskningsrådets eget arbeid med analyser av porteføljen, sier Områdedirektør Jesper W. Simonsen.

Tekst: Kristin Vestrheim Cranner.

Fakta

FINNUTs database innholdt 216 prosjekter i mai 2020 da prosjektarbeidet startet, og disse har vært det levende kartets primærkilde.

FINNUTs fire hovedområder
* Læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte
* Praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling
* Styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse
* Utdanning, samfunn og arbeidsliv

Metodikken som er brukt i arbeidet baserer seg på Evidence Map-teknologien utviklet av EPPI-Centre for å blant annet registrere alle publikasjoner og kategorisere publikasjoner innenfor tema.