Innovasjonsprosjekt får såkornmidler fra HelseCampus

Fire prosjekter som på hvert sitt vis skal bidra til en bærekraftig helsetjeneste, er tildelt såkornmidler fra HelseCampus Stavanger. Prosjektene får 300 000 kroner hver.

Published Sist oppdatert

Student og lærer simulerer en pasientsituasjon med en dukke
Bærbare eksoskjeletter kan brukes under påkledning på operasjonsstuen for å støtte og avlaste kroppen. (Foto: Cathrine Sneberg)

Prosjektene det gjelder er:

  • User-Centered Models in Health: bridging hospitals, municipalities, and user voices together. Prosjektleder: professor i entreprenørskap Tatiana Iakovleva ved Universitetet i Stavanger (UiS).
  • Nurse-CGA. Prosjektleder: førsteamanuensis i helsevitenskap Kristina Sundt Eriksen ved UiS.
  • EXO – eksoskjeletter i operasjonssykepleie. Prosjektleder: stipendiat i operasjonssykepleie Irene Sirevåg ved UiS.
  • Virtuell virkelighet - simulering som opplæring i leddtapping og leddinjeksjon. Prosjektleder: Svein Joar Auglend Johnsen, ph.d., spesialist i indremedisin og i spesialisering i revmatologi. Han er postdoktorstipendiat og overlege ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Les mer om prosjektene nedenfor

– En bærekraftig helsetjeneste forutsetter at vi utnytter mulighetene teknologien gir, bruker og videreutvikler kompetansen hos ansatte best mulig og løser oppgavene effektivt, sier Line Hurup Thomsen, som er leder av HelseCampus Stavanger.

Portrett av mørkhåret dame i hvit genser med rosa skjerf
Line Hurup Thomsen leder HelseCampus Stavanger, som er  en samskapingsarena for helsetjenesten, akademia, næringsliv, pasient og pårørende i Sør-Rogaland.

HelseCampus Stavanger er en arena hvor ulike aktører skal finne hverandre for sammen å skape fremtidens helsetjenester. Aktørene involverer både helsetjenesten, næringsliv, akademia, pasienter og pårørende.

–  Tverrfaglig samarbeid er nøkkelen til å løse de store oppgavene som ligger foran oss. Prosjektene som har fått midler jobber nettopp på tvers av fagområder og etater, med tjenesteutvikling og digitalisering i fokus, sier hun.

Digital overvåkning av pasienter i rehabilitering

For å avlaste sykehusene vil pasientene framover ha kortere liggetid enn tidligere. Tidlig utskrivning av pasienter krever at spesialister, helsepersonell i primærhelsetjenesten, pasienter og deres familier samarbeider tett. Digitale hjelpemidler kan gjøre oppfølgingen mer effektiv for helsepersonell og samtidig trygg for pasientene. Prosjektet User-Centered Models in Health: bridging hospitals, municipalities, and user voices together skal finne ut hvordan en brukerstyrt omsorgsmodell kan utvikles i fellesskap av alle involverte parter.

– Vi vil undersøke hva som står i veien for digital overvåking og rehabiliteringstjenester for pasienter som mottar kommunal oppfølging etter endt sykehusopphold. Det krever samarbeid mellom kommunale sektorer, sykehus, innovatører, næringsliv og ikke minst pasienter, deres familier og helsepersonell, sier prosjektleder Tatiana Iakovleva, som er professor i entreprenørskap ved UiS.

Tre spørsmål er sentrale i arbeidet

  • Hvordan varierer motivasjon og mål for digital overvåking og rehabilitering etter kirurgi blant ulike sektorer?
  • Hvilke nye teknologier støtter digital rehabilitering hjemme, og hvordan er brukeropplevelsen?
  • Hvordan bidrar en digital tvillingmodell av helsesystemet til å vurdere påvirkningen av nye teknologiske løsninger?

Partnere i prosjektet er Norwegian Smart Care Cluster (NSCC), VitalThings, Stavanger kommune,  Strand kommune, USHT Rogaland, HelseCampus Stavanger og DigiRogaland.

Forskningsprosjektet bygger på det NFR-finansierte prosjektet Releasing the Power of Users.

Vurdering av eldre pasienter med kreft

Prosjektet, kalt NURSE-CGA, handler om at eldre pasienter med kreft skal få en grundig vurdering, ledet av sykepleiere. Dette skal sørge for at hver enkelt pasient får tilpasset behandling og oppfølging når de skal hjem fra sykehuset.

– Eldres evne til å tåle kreftbehandling avhenger ikke bare av alderen deres. De kan ha andre helseproblemer, bruke mange medisiner og ha redusert reservekapasitet. En systematisk og forskningsbasert måte å vurdere eldre kreftpasienters behandlingstoleranse, kalt bred geriatrisk vurdering (CGA), skal avdekke dette, sier prosjektleder Kristina Sundt Eriksen. Hun er førsteamanuensis i helsevitenskap ved UiS.

Selv om CGA har vist seg å være nyttig, er det vanskelig å bruke i praksis fordi det krever mye tid og spesialister, spesielt geriatere. For å løse dette problemet, vil erfarne sykepleiere med kunnskap om eldre pasienter og kreft ta seg av vurderingen.

Partnere i prosjektet er Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger.

Eksoskjeletter for operasjonssykepleiere

Vi står overfor en global krise for bemanning og ressurser i helsevesenet. Som et svar på denne samfunnsutfordringen skal pilotprosjektet EXO – eksoskjeletter i operasjonssykepleie utforske mulige tiltak for å beholde helsepersonell. Operasjonssykepleiere er særlig utsatt for belastnings- og slitasjeskader i sin arbeidshverdag. Målet er å bidra til løsninger for å redusere sykefravær og for tidlig pensjonsalder i denne yrkesgruppa, men dette har også overføringsverdi til lignende yrker i helsevesenet.

– Erfarne operasjonssykepleier skal i en periode ta i bruk en bærbar teknologi som reduserer overbelastning av kroppen og forebygger slitasje, et såkalt eksoskjelett. Helt konkret skal vi måle opplevd helse før og etter en testperiode hvor eksoskjelettet brukes. Hvis bærbar teknologi kan bevare kompetanse og sikre helsefremmende arbeidsmiljø for helsepersonell, kommer det også pasienten til gode, sier prosjektleder Irene Sirevåg, som er stipendiat i operasjonssykepleie ved UiS.

EXO er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger (UiS), Stavanger universitetssjukehus (SUS) og internasjonale eksoskjelett-leverandører.

Les mer her: Eksoskjeletter kan redusere arbeidsbelastning for sykepleiere

Skal utvikle VR-simulator til behandling av leddbetennelse

Prosjektet handler om å lage en VR-simulator (virtual reality) for å trene på en medisinsk prosedyre kalt leddtapping eller leddinjeksjon. Ved denne prosedyren benyttes en ultralydmaskin til å visualisere og stille diagnosen leddbetennelse. Deretter brukes ultralydbilder for å tappe ut betennelsesvæsken fra leddet med en nål. Til slutt kan man i samme seanse behandle betennelsen ved å injiseres betennelsesdempende medisin inn i leddet.

– Vi planlegger å bruke VR-bilder som er tredimensjonale og kontrollere som lar brukerne føle motstand og berøring. Dette gir en realistisk treningserfaring. Målet er i første omgang å lage en VR-modell for selve prosedyren inkludert forberedelse, posisjonering og bruk med ultralyd-instrumentet. Deretter skal vi lage en VR-modell for å injisere medisin i et spesifikt ledd, forteller prosjektleder Svein Joar Auglend Johnsen, ph.d., spesialist i indremedisin og i spesialisering i revmatologi. Han er postdoktorstipendiat og overlege ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Partnere i prosjektet er Stavanger universitetssjukehus, Helse Vest IKT, Høgskolen på Vestlandet og Universitetet i Stavanger.

Tekst: Benedicte Pentz