Vil gi barn god undervisning i skapende skriving

Norsklærere i barneskolen skal undervise barn i skapende og kreativ skriving, men mange savner kunnskap om hvordan. I forskningsprosjektet "Skriv som du vil" skal forfatter Bjørn Arild Ersland sammen med forskerkolleger ved Lesesenteret og lærere og elever i Agder finne ut hvordan det kan gjøres.

Publisert Sist oppdatert
Fakta
Skriv som du vil:

En lærer- og elevbasert plattform for skapende og kreativ skriving. Prosjektet het tidligere skriv til meg. Partnere: Lesesenteret, UiS; Lindesnes kommune, Kristiansand kommune. Tildeling: 6,3 mill. fra Norges Forskningsråd. 1,8 mill. fra Lindesnes kommune. Les om prosjektet hos NFR. Prosjektleder: Bjørn Arild Ersland Les om personvern i prosjektet her.

Norskfaget er jo også et kunstfag. På samme måte som voksne, kan barn bruke kreativ skriving som en måte å utforske og forstå verden.

Bjørn Arild Ersland
barneskolejente skriver
Elevene skal skrive korte tekster og fokuset skal være på kreativt uttrykk.

Ideen kom da Bjørn Arild Ersland underviste masterstudenter på grunnskolelærerutdanningen ved UiS i kreativ skriving.
– Jeg viste studentene hvordan jeg selv har jobbet med å lage superkorte fortellinger til et læreverk i norsk. Studentene fikk i oppgave å selv skrive korte fortellinger, som vi utvikla videre, forteller den mangeårige forfatteren, som også er professor ved Lesesenteret.
– Det viste seg å være en gøy og nyttig metodikk. Da fikk jeg og forskerne Per Henning Uppstad og Bente Rigmor Walgermo tanken: Hva hvis denne metoden for å undervise i kreativ skriving også kan brukes i barneskolen?

Skal prøve ut med 2000 barneskoleelever

Også Norges forskningsråd og Lindesnes kommune tente på ideen. Nå har Ersland i samarbeid med forskere og fagpersoner ved Lesesenteret fått 6,3 millioner kroner fra NFR til prosjektet «Skriv som du vil», og Lindesnes kommune går inn som samarbeidspartner for å utvikle konseptet. Også fem masterstudenter ved UiS er involvert i «Skriv som du vil».

Ideen er enkel: «Skriv som du vil» skal gi kunnskap om hvordan lærere kan undervise elever i kreativ skriving på barneskolen. Opplegget som Ersland testet ut med masterstudentene, skal tilpasses barneskoleelever, prøves ut blant elever og lærere i Lindesnes, og munne ut i en digital plattform som grunnskolelærere kan bruke for å utvikle sin kompetanse på området. Plattformen vil vise hvordan barn kan lære seg å skrive litterære tekster på motiverende måter, gjennom opplevelse av mestring, medbestemmelse og tilhørighet til et skrivende fellesskap.

Vil utforske barnekunstneriske uttrykk

Selv om vi alle har fått oppgaver som «skriv om sommerferien din», har kreativ skriving i norskfaget lenge vært begrenset til friskriving i mange klasserom. I den nye læreplanen for grunnskolen står det imidlertid at elevene skal undervises i kreativ og skapende skriving.

– Norskfaget er jo også et kunstfag. På samme måte som voksne, kan barn bruke kreativ skriving som en måte å utforske og forstå verden. Vi mener at barn kan gjøre dette helt fra de begynner å lære å skrive. Men for at de skal bli skrivende, må barnas interesse for skriving vekkes, og de må trene, sier Ersland.

Mens de andre skapende fagene, som kunst og håndverk, har lang tradisjon for veiledning, er det lite kunnskap om kreativ skriving i norskfaget, og få metoder.
– Vi ønsker å overføre og utvikle den kunnskapen som finnes om barnekunstneriske uttrykk i billedkunst, over til skrivekunst, sier Ersland.

Barn kan bruke kreativ skriving som en måte å utforske og forstå verden, men da må de få trene på det.

Bjørn Arild Ersland

Lindesnes kommune: – Det var dette vi manglet

Lindesnes kommune har jobba systematisk med lesing i mange år, og har lenge ønsket å også utvikle det felles arbeidet med skriving. De har store forventninger til «Skriv som du vil», og ser frem til å bidra til å utvikle prosjektet i samarbeid med Lesesenteret.

Line H. Hjellup og Gro Kristensen
Line Hansen Hjellup (t.v.) er rådgiver ved oppvekstetaten i Lindesnes kommune, som lenge har satset på lesing. Her avbildet sammen med Gro Kristensen.

– Det blir kjempespennende. Vi har lenge jobbet med lesing i kommunen, og har gode planer og felles mål. Men vi har lenge ønsket å satse mer systematisk på skriveopplæring. Dette prosjektet passer perfekt, sier rådgiver Line Hansen Hjellup ved oppvekstetaten i kommunen.
– Vi håper prosjektet vil føre til at lærerne ikke bare får bedre kompetanse på skriving, men også vil åpne døra for andre former for skriving, som skriving i alle fag og fagspesifikk skriving.

Med seg i prosjektet er også to lærere som har skrevet sine masteroppgaver gjennom Skriv som du vil-prosjektet, Silje Kristoffersen ved Furulunden skole og Trine Torkelsen ved Laudal skole.

Litterær kvalitet, ikke feilfri tekst

Ersland understreker at i undervisning i kreativ skriving er det ikke det perfekte og feilfri man er på jakt etter, men det personlige uttrykket. En skeiv strek i ei tegning kan være et kreativt uttrykk, og det samme kan en morsom stavemåte være.
– En viktig tanke er at tekstene skal være svært korte – maks 12 setninger. Dette gjør at skrivingen vil være overkommelig for de som har kommet kort i sin skriveutvikling, mens mer avanserte skrivere kan øve seg på presisjon og redigering av tekst. Slik kan lærerne undervise et mangfold av elever med samme metode, og samtidig utvikle sin egen kompetanse. Det er også viktig at det er elevene selv som lager rammene for undervisningen, gjennom sine egne tekster.

Gleder seg til tekstene

Bjørn Arild Ersland har skrevet «ca 45 ordentlige barnebøker og en haug med lesehefter», som han sier selv. Men denne måten å jobbe med barnelitteratur på, er ny.
- Vi ser også frem til å utvikle konseptet sammen med lærere og elever i Lindesnes. Men aller mest er jeg spent på hva slags tekster vi kommer til å få fra elevene!

Skriv som du vil har også utviklet videoer i samarbeid med kunstneren Per Dybvig, og etter at prosjektet er testet ut i Lindesnes kommune i første omgang, og Kristiansand kommune i andre omgang, vil materiale for utvikling av kreativ skriving på barnetrinnet også bli tilgjengelig for alle som ønsker å utvikle temaet i barneskolen.

Tekst: Elisabeth Rongved

Personvern og behandling av data

Det stilles strenge krav til personvern og behandling av data i denne typen forskningsprosjekter. Her kan du lese om hvordan det håndteres i "Skriv som du vil".

Personvern

"Skriv som du vil" gjennomføres i tråd med personvernsopplysningslovens bestemmelser. Alle opplysninger om prosjektdeltakerne vil bli behandlet konfidensielt og i henhold til gjeldende lover og regelverk. Det er bare forskerne i prosjektet som vil ha tilgang til datamaterialet. Alle som deltar i prosjektet ved UiS eller i Lindesnes kommune har taushetsplikt. Når prosjektet avsluttes, vil alle opplysninger hvor personer kan bli identifisert bli slettet eller anonymisert.

Det er frivillig å delta i Skriv til meg og deltakerne kan trekke sitt samtykke når som helst i prosjektet uten å oppgi noen grunn. Alle personopplysninger vil da bli slettet, og det vil ikke ha noen negative følger å trekke seg fra prosjektet.

Formålet med behandling av personopplysninger

Lesesenteret ønsker å koble svar fra lærere på spørreundersøkelse i 2023 med svar fra samme gruppe lærere på samme undersøkelse i 2024. Derfor trenger vi å koble besvarelse til lærer inntil begge besvarelser er inne.

Lesesenteret ønsker å samle inn tekster fra noen elever i skolene i Lindesnes kommune. Dersom det går fram av friteksten til eleven hvem der er, er dette å regne som personopplysninger. Vi er ikke interessert i å identifisere hvem som har skrevet de ulike tekstene, men i noen tilfeller kan eleven likevel indirekte eller direkte identifiseres. Derfor behandler vi også disse opplysningene i henhold til lov om behandling av personopplysninger.

Rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger er samtykke, personvernforordningens artikkel 6-1a.

Personopplysninger vil i utgangspunktet ikke blir utlevert til tredjeparter, og aldri uten at den registrerte samtykker til dette.

Den registrertes rettigheter

De registrerte har – med lovens begrensninger – blant annet rett til innsyn i personopplysninger, å få endret uriktige opplysninger, å få slettet opplysninger, å få begrenset opplysninger, dataportabilitet, og komme med innvending mot behandlingen av personopplysningene, tilbakekalling av evt. samtykke og rett til å klage til Datatilsynet. Dette reguleres i den behandlingsansvarlige sin personvernerklæring.

Kontaktinformasjon

Dersom den registrerte har spørsmål om Lesesenteret sin behandling av personopplysninger, kan vedkommende ta kontakt med prosjektleder Bjørn Arild Hansen Ersland på bjorn.a.ersland@uis.no Vi forbeholder oss retten til å endre viktig informasjon i denne personvernerklæringen dersom det kommer vesentlige endringer i lovgivningen eller nye tekniske løsninger. Personvernerklæringen ble sist oppdatert 12.01.2023.

Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, Postboks 8600 Forus, 4036 Stavanger Organisasjonsnummer: 97154679 Telefon: + 47 51 83 32 00 E-post: lesesenteret@uis.no 

Prosjektgruppe:

Professor i skrivekunst
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Professor i spesialpedagogikk
51831268
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Førsteamanuensis i spesialpedagogikk
51833244
OD - 1st floor
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Forskningsprosjekter ved Lesesenteret:

Slik kan vi skape eit leseløft

For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om ...

Konferanse: Leseferdigheter i endring. Hva forteller PIRLS om norske elevers lesing?

Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå n...

StøDig: God bruk av læringsteknologi i barneskolen

Hvordan kan læringsteknologi brukes på en god måte i lese-, skrive- og språkopplæringen på 1. til 4. trinn? Det skal for...

Ny kunnskap om skolefritidsordningen gjennom internasjonalt samarbeid: – Målet er å heve kvaliteten på SFO.

SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forsk...

Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer

Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...

Fremmer elevenes engasjement for skriving gjennom internasjonalt samarbeid

En spillplattform drevet av kunstig intelligens vil gi barn muligheten til å skrive på tvers av landegrenser. Dette kan ...

Human Reading Assessment: Hvordan kan KI brukes i leseprøver - og hva har det å si for elevene?

I "Human Reading Assessment" skal forskere ved Lesesenteret undersøke hvordan kunstig intelligens kan gjøre at leseprøve...

Sprell: Samtalebaserte lesepraksiser

I Sprell samarbeider forskere med barnehagelærere og foreldre om å utvikle flerspråklige digitale bildebøker for barn.

Lærere skal få mer kunnskap om sammenhengen mellom motivasjon og lesing

Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt.

Teaching to Be

Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som ka...

Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker

Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...

Skriveteknologi for elever med dysleksi

Forskernettverket Text Performers har utviklet læringsmetoder og bidratt med mer kompetanse på hvordan skriveteknologi k...

DigUp: Ein digital undervisningsplanleggar for lærarar

DigUp er ein digital undervisningsplanleggar som er utvikla for å støtte lærarar i arbeidet med å laga gode planar for e...

Engasjerende leseundervisning på mellomtrinnet

Forskningsprosjektet Engasjer skal gi lærere mer kunnskap om lesevansker på mellomtrinnet, og om hva som kjennetegner ef...

Kva har nettbrett å seie for elevane sine skriveferdigheiter?

Forskingsprosjektet DigiHand svarar på behovet for meir kunnskap om digitalisering i barneskulen.

Digitale verktøy og lesing i barnehagen

Lesesenteret forsker på hvordan digitale tekster kan brukes i barnehagens språkarbeid.

Norske femteklassingers lesing: PIRLS 2021

Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser at det er en betydelig nedgang i norske tiåringers...

Adaptive vurderingsverktøy for bedre læring

Fremtidens prøver vil tilpasse seg nivået til eleven, gi individuell tilbakemelding og bedre mulighet for tilpasset oppl...

På Sporet: Effektive tiltak mot lese- og skrivevansker

På Sporet er et forskningsbasert forebyggende undervisningsopplegg for elever som er i faresonen for å utvikle lesevansk...

Two Teachers: Forskning på effekten av økt lærertetthet

I Two Teachers har forskerne undersøkt betydningen av økt lærertetthet for elevenes læring. Studien viser at økt lærerte...