Stavanger før domkirken

Artikkelen ble første gang publisert 01.02.2019

– Nøkkelen til å forstå byen ligger i skjelettene, sier Hege Hollund, forsker ved Arkeologisk museum

I mai hadde arkeologer fra Arkeologisk museum ei ukes undersøkelse i krypkjelleren under krypten i domkirken i Stavanger. Her fant de blant annet deler av skjelett, ei tann, trebiter fra gamle kister og rester av en steinstruktur som ser ut til å være eldre enn selve domkirken. Og resultatene fra undersøkelsen viser at det kan ha vært en kirkegård i Stavanger allerede rundt 1050.

Og ut fra plasseringen av de døde kan forskerne etter hvert si noe om en mulig plassering av en kirkegård, og dermed også en kirke. Kan det ha vært en kirke her før domkirken ble bygget?

Gammelt skjelett i ny kiste

Et av de store funnene som arkeologene gjorde i mai er deler av et skjelett fra om lag år 1050 e.Kr. Det vil si at det er like gammelt som skjelettene funnet under koret i kirka, i en utgraving som ble gjort på 1960-tallet.

Skjelettene som ble funnet i 1967 – 68 lå på rekke og rad og hadde tydelig fått en kristen begravelse. Skjelettet som ble funnet nå i mai, var like gammelt som disse, men ble funnet i en langt yngre kiste.

– Det vi ser av dette, er eksempel på en såkalt gjenbegravelse. Det vil si at skjelettet har blitt gravd opp, for så å bli gravlagt i en ny kiste, flere hundre år senere, sier Sean D. Denham, osteorarkeolog ved Arkeologisk museum, UiS. Kisten som skjelettet ble funnet i er fra 1600-tallet, altså nesten 600 år yngre enn skjelettet som lå i kisten.

På bakgrunn av funnene fra 1960 og dagens funn, tror arkeologene at de kan ha funnet stedet der Stavangers første kirke stod, og at det har vært en gravplass på begge sider av denne kirken.

– Hva forteller dette oss?, spør Sean Denham retorisk.

– Betyr det at Stavanger hadde en stor kristen befolkning allerede før domkirken kom?

Dette vil forskere ved Arkeologisk museum gjerne vite mer om, og Arkeologisk museum har derfor søkt Riksantikvaren om å få gjøre en arkeologisk forskningsutgravning. Arkeologene ønsker å åpne gulvet i en liten del av domkirken for å se om de finner spor av uberørte skjeletter og annet materiale.

Arkeologene fant også skjelett av et menneske fra rundt 1190 like ved inngangen til dagens domkirke. Denne personen ble gravlagt etter at kirken var ferdig, og kan ha vært en av de første som ble gravlagt inne i Stavanger domkirke. Slike begravelser inne i kirker ble forbudt ved lov i 1801.

Hva forteller dette oss? Betyr det at Stavanger hadde en stor kristen befolkning allerede før domkirken kom?

Urbane livshistorier

Hvorfor oppstod det et urbant tettsted akkurat her i Stavanger? Stavangers historie er en del av en urbaniseringsprosess som fant sted over hele Europa, og nå er forskerne interessert i å lære mer om folkene som utgjorde den tidlige bydannelsen i Stavanger.

For hva skjer med mennesker når det dannes nye samfunnsstrukturer?

Var det lokale stavangerfolk som bodde her og etablerte bispesetet og katedralen, eller kom de fra andre deler av verden? Og hva kom først – by eller katedral?

– Dette ønsker vi å finne svar på i et nytt forskningsprosjekt, sier Hege I. Hollund.

Og et menneskeskjelett, selv om det er mange hundre år gammelt, kan gi oss livsbiografien sin. Ved hjelp av avanserte analysemetoder er det mulig å finne ut om folk har hatt sykdommer, hva de har spist og hvor de har bodd.

Byggingen av domkirken påbegynt tidligere enn antatt?

Midt under Stavanger domkirke har arkeologene også funnet spor etter en kalkovn. Denne ble mest sannsynlig brukt til å lage mørtel til å bygge domkirken for rundt 900 år siden.

Både arkitekter og historikere har skrevet om Domkirkens alder, men det finnes få konkrete kilder på helt nøyaktig tidfesting av når Domkirken ble bygget.

Men med dateringer av både skjelett og spor etter kalkovnen, kan arkeologene nå stadfeste det som har vært diskutert lenge. Sean D. Denham mener at de svarene Arkeologisk museum når har fått etter utgravingen i mai, viser at byggingen av Stavanger Domkirke sannsynligvis var i gang rundt 1100 e.Kr.

Leter etter skjelett med georadar

Denne uken gjør eksperter fra NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, en georadarundersøkelse på nordsiden utenfor Domkirken i Stavanger. Arkeologisk museum ønsker en arkeologisk undersøkelse av deler av kirkegården i middelalderen, så håpet er at det blir funnet noen graver.

Georadar er en målemetode som bruker radarpulser til å avbilde undergrunnen. Med en spesiell antenne sendes elektromagnetiske bølgepulser ned i jorda, og når disse treffer noe under bakken blir bølgeenergien reflektert tilbake til overflaten, og man kan da se hva som befinner seg under lag av jord, uten å grave det opp.

Denne typen radar brukes innen arkeologisk geofysikk for å kartlegge arkeologiske strukturer under bakken.

– Vi vet at det finnes graver under, i og rundt Domkirken som er fra ulike perioder, men vi kjenner ikke til utstrekningen av gravplassen, sier Hollund.

I tillegg vil georadarundersøkelsen gi informasjon om det som er i undergrunnen rundt domkirken, hvor dypt det ligger, på et måte som ikke ødelegger det som ligger der.

– Dette gjør vi for å ha mest mulig informasjon tilgjengelig når vi planlegger en mulig utgraving; hvor det skal gjøres og hvor stort areal som skal graves ut, forklarer Hollund.

Oversikt over alle ukjente arkeologiske og moderne spor som kan være av interesse eller skape utfordringer for utgravingen er interessante å kartlegge, som grøfter, murer, rør og lignende.