I nærmere 500 år trodde man det ble sendt til Danmark og smeltet om under reformasjonen. Nå kan det vise seg at relikvieskrinet til Stavangers skytshelgen aldri forlot Domkirken.
På St. Svithuns dag, 2. juli 1517, gikk Stavangers siste katolske biskop, Hoskuld, inn i Domkirkens nordre sakristi sammen med fire betrodde menn. Han ville i vitners nærvær føre en liste over alle Domkirkens relikvier, ikke minst relikvieskrinet med armbeinet til byens skytshelgen, biskop St. Svithun av Winchester.
507 år senere kan arkeologer fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger ha funnet restene av relikvieskrinet gjemt i krypten under det nordre tårnet i Stavanger domkirke.
Funnet består av en forgylt kobberplate på fem ganger ti centimeter med små hull langs kantene som tyder på at den har vært festet til en større gjenstand, for eksempel en treplate. Dette ser arkeologene i sammenheng med en forgylt sølvmedaljong med dyremotiv, og flere dekorative edelsteiner av glass.
– Vi ble svært overrasket da vi gjennomførte en røntgenundersøkelse av kobberplaten. Bildet avdekker tydelig en kirkebygning med tårn og tak, søyler og vinduer, forteller konservator Bettina Ebert.
Ifølge arkeologene kan alle disse funnene kobles opp imot relikvieskrinet til St. Svithun.
– En sensasjon
Utgravingen ble gjennomført av et forskerteam fra Arkeologisk museum ved UiS, ledet av Dr. Sean Denham sammen med Dr. Margareth Hana Buer og Dr. Bettina Ebert.
– For kirken og byen er dette funnet en sensasjon, sier utgravningsleder Sean Denham.
Ifølge kildene hadde Stavangers første biskop, engelskmannen Reinald, med seg armbeinet av St. Svithun allerede i år 1112. Domkirken ble viet til St. Svithun da den stod ferdig, cirka år 1125. Relikvien ble da plassert på høyalteret.
– Armbeinet til St. Svithun var verdifullt og ville vært møysommelig pakket inn i vakkert tøy og deretter plassert i et skrin av gull med edelstener i vakre farger. Slike relikvieskrin, formet som hus, fantes det flere av i Norge i middelalderen, men få er bevart, forklarer seniorforsker Margareth Hana Buer.
Reformasjonen skulle utradere all katolsk «overtro», og alle skattene i Domkirken skulle fjernes og ødelegges. Funnene gjør at forskerne nå tror at en rekke av kirkens skatter sannsynligvis ble reddet unna og gjemt i krypten.
Funnet tilfeldig
Det var det tilfeldige funnet av en 700 år gammel elfenbensfigur av Melkior, en av de tre vise menn, i kjelleren under det nordre tårnet i Domkirken i fjor, som førte til forskningsutgravingen i kjelleren. Det resulterte i en rekke unike funn som begeistrer forskerne.
– I mengde og betydning har funnene i kjelleren overgått alle forventninger og reflekterer mer enn 1000 år med Stavangers historie. De forteller at Stavanger domkirke og byen hadde geistlig rikdom og kontakter mot pavekirken som vi ikke tidligere har sett i det arkeologiske materialet, sier Sean Denham.
Disse skattene med mer vil besøkende få muligheten til å se under jubileumsutstillingen i 2025.
Flere funn fra biskopens skattekammer:
Elfenbensfigurer fra altertavler
I tillegg til elfenbensfiguren som forestiller Melkior ble det funnet en elfenbensfigur som forestiller Jomfru Maria. De to figurene hørte til to forskjellige altertavler. Utskjæringene er av svært høy kvalitet, med spor av maling og forgylling. På 1300-tallet ble slike altertavler laget i Frankrike og England. I tillegg til figurene fant arkeologene Jesu fot fra et krusifiks.
Forgylte religiøse fragmenter
Flere forgylte religiøse fragmenter ble funnet i krypkjelleren. Fragmentene har inngått i større gjenstander, for eksempel monstranser eller prosesjonskors, som ble brukt under messen.
Rester av Domkirkens gamle glassmalerier
Hundrevis av biter fra de gamle glassmaleriene i Domkirken. Dette gjør at arkeologene enklere kan rekonstruere hvordan vinduene så ut for flere hundre år siden.
Biskopens grav
I et hjørne av kjelleren ble det oppdaget et gravkammer. Plasseringen og konstruksjonen indikerer at gravkammeret tilhørte en person av høy status, mest sannsynlig en biskop. Dessverre ble graven forstyrret på et eller annet tidspunkt, som gjør det vanskelig å knytte funnene til den opprinnelige graven.
Vevd gullbånd
Et brikkevevd gullbånd som trolig har tilhørt et større praktplagg, for eksempel en bispekåpe.
Paveseglet til Pave Bonifatius VIII
Et eksklusivt segl fra Pave Bonifatius VIII (1294-1303). Seglet viser fremdeles deler av navnet til paven. Den andre siden viser Peter og Paulus. Seglet ville ha vært festet til en pavelig bulle, et brev fra paven, som i dette tilfellet trolig var adressert til biskop Arne.
Stavangers største myntfunn fra middelalderen
Utgravingen resulterte også i Stavangers største middelalderske myntfunn: 160 mynter og brakteater, i tillegg til 60 fragmenter. Basert på myntenes størrelse og form tror arkeologene at de fleste stammer fra middelalderen.
Biskopens personlige eiendeler
Det nordre tårnet var biskopens kontor. Noen av funnene peker mer mot dagliglivet i middelalderen. Det ble blant annet funnet to skjeer; en spiseskje og en øreskje. Sistnevnte tilsvarer middelalderens Q-tips.
Emaljert praktstykke fra vikingtiden
Et vakkert emaljert beslag med detaljert geometrisk mønster. Beslaget er typisk metallarbeid fra de britiske øyene i sen vikingtid og viser at Stavanger hadde gode handelsnettverk allerede da.
