Petroleumsteknologi – master 2 år

Dette masterprogrammet gir deg avansert kunnskap om petroleumsbrønner i et livsløpsperspektiv; fra design og boring, via drift, kontroll og produksjon til nedstengning og plugging.   

Sist oppdatert
Fakta
Varighet

2 år / 4 semestre

Studiepoeng

120

Undervisningsspråk

Engelsk

Antall studieplasser

15 for nasjonale søkere og 4 for internasjonale søkere

Studiestart

August hvert år

Ordinær søknadsfrist

15. april for lokale søkere Søk på Petroleum Engineering i Søknadsweb:

En person er på et laboratorie. Personen har en labprøve i hendene. Foto
Bli student hos oss!

Om studiet

  • Kunnskapen du får i dette masterprogrammet baserer seg på klassiske emner, som fysikk, mekanikk, kjemi og strømningslære; men også spesialiserte emner som reservoarteknologi, bergmekanikk og materialteknologi.
  • Programmet tar også for seg nedstrømsanvendelser, som energiteknologi, samt matematisk modellering og programmering.   
  • Masterprogrammet i petroleumsteknologi tilbys både internasjonale og norske studenter, og all undervisning foregår på engelsk. Vi tror dette er en fordel for deg som student, fordi arbeidsspråket i bransjen er engelsk. 
  • Dette studieprogrammet gir deg tittelen sivilingeniør.

Hva kan du bli?

Masterprogrammet i petroleumsteknologi utdanner høyt kvalifiserte ingeniører til et bredt spekter av jobber i olje- og gassindustrien. Dette er en internasjonal industri, og masterstudenter i petroleumsteknologi vil ha mange muligheter på det internasjonale jobbmarkedet etter å ha fullført graden.

Det overordnede målet med programmet er å gi kandidatene en bred kunnskapsbase for å være med å forvalte verdens petroleumsressurser en mest mulig lønnsom og bærekraftig måte.

En fullført mastergrad i petroleumsteknologi gir et solid grunnlag for opptak til PhD-studier innenfor relevante områder av den valgte akademiske spesialiseringen. PhD-studier innen energiteknologi og geovitenskap er spesielt relevant.

Læringsutbytte

Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.

En kandidat med fullført og bestått 2-årig mastergrad i petroleumsteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

K1: Kandidaten har avansert kunnskap innenfor fagområdet petroleumsteknologi og spesialisert innsikt i et bestemt område innenfor dette feltet.

K2: Kandidaten har inngående kjennskap til vitenskapelige teorier og metoder knyttet til fagområdet. Kandidaten kan anvende denne kunnskapen på nye områder innenfor fagområdet og analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjon, egenart og samfunnsmessige betydning.

K3: Kandidaten kan anvende denne kunnskapen til å utvikle, styre og gjennomføre petroleumsteknologiske løsninger innen olje- og gassektoren.

Ferdigheter:

F1: Kandidaten kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor petroleumsteknologi og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger.

F2: Kandidaten kan gjennomføre et selvstendig, spesialisert forsknings- eller utviklingsprosjekt innen petroleumsteknologi under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

F3: Kandidaten kan løse problemstillinger i petroleumsteknologi ved å integrere forskjellige typer data som brukes i oljeindustrien.

F4: Kandidaten kan bruke moderne teknologi og styre, utvikle og gjennomføre prosesser innen petroleumsteknologi.

Generell kompetanse:

G1: Kandidaten kan analysere relevante faglige, forskningsrelaterte og etiske problemstillinger

G2: Kandidaten kan anvende sin egen kunnskap og ferdigheter på nye områder for å utføre avanserte oppgaver og prosjekter.

G3: Kandidaten kan formidle informasjon knyttet til selvstendig arbeid til andre petroleumsingeniører. Kandidaten behersker terminologien på fagområdet svært godt.

G4: Kandidaten kan kommunisere, ikke bare med andre petroleumsingeniører, men også med allmennheten, om faglige problemstillinger, og dermed bidra med nye ideer til samfunnet.

Studieplan og emner

Allerede student på dette programmet? Her finner du hele studieprogrambeskrivelsen
  • Obligatoriske emner

    • Reservoar fysikk og kjemi

      Første år, semester 1

      Reservoar fysikk og kjemi (GEO502)

      Studiepoeng: 10

    • Retningsboring og brønnstrømning

      Første år, semester 1

      Retningsboring og brønnstrømning (PET505)

      Studiepoeng: 10

    • Modellering av reservoar og brønnstrømning

      Første år, semester 1

      Modellering av reservoar og brønnstrømning (PET510)

      Studiepoeng: 10

    • Modellering og kontroll for automatisering og og digitalisering

      Første år, semester 2

      Modellering og kontroll for automatisering og og digitalisering (PET575)

      Studiepoeng: 10

    • Videregående brønnplanlegging

      Første år, semester 2

      Videregående brønnplanlegging (PET580)

      Studiepoeng: 10

    • Masteroppgave i petroleumsteknologi

      Andre år, semester 3

      Masteroppgave i petroleumsteknologi (PETMAS)

      Studiepoeng: 30

  • Velg ett emne

    • Beslutningsanalyse med Excel

      Første år, semester 2

      Beslutningsanalyse med Excel (IND520)

      Studiepoeng: 10

    • Prosjektkostnadsestimering og risikostyring

      Første år, semester 2

      Prosjektkostnadsestimering og risikostyring (IND550)

      Studiepoeng: 10

    • Risk Assessment, Economic Evaluation and Decisions

      Første år, semester 2

      Risk Assessment, Economic Evaluation and Decisions (RIS525)

      Studiepoeng: 10

  • 3. semester ved UiS eller utveksling

    • Emner ved UiS 3. semester

      • Anbefalte valgemner 3. semester

        • Energy, Energy Technologies, and Energy System Integration

          Andre år, semester 3

          Energy, Energy Technologies, and Energy System Integration (PET515)

          Studiepoeng: 10

        • Advanced Energy Conversion Technologies

          Andre år, semester 3

          Advanced Energy Conversion Technologies (PET640)

          Studiepoeng: 10

        • Well Integrity and Permanent P and A

          Andre år, semester 3

          Well Integrity and Permanent P and A (PET675)

          Studiepoeng: 10

        • Brønnkomplettering og intervensjon

          Andre år, semester 3

          Brønnkomplettering og intervensjon (PET690)

          Studiepoeng: 10

      • Annet valgemne 3. semester

        • Praksis i petroleumsteknologi

          Andre år, semester 3

          Praksis i petroleumsteknologi (PET695)

          Studiepoeng: 10

    • Utveksling 3. semester

I tredje semester kan du velge praksis som en del av utdanningen din

Studenten Per Marius anbefaler praksisemnet i petroleumsteknologi 

– Du får en fot innenfor industrien, og du får se hvordan det vil være å jobbe med det vi holder på med på studiet.

En person står foran et banner og smiler mot kamera.
Student Per Marius Staveland. Foto: Eivind Norheim/Simple Tools.

Navn: Per Marius Staveland 
Studieprogram: Tok en bachelor i petroleumsteknologi (heter nå bachelor i energi- og petroleumsteknologi) og tar nå en master i petroleumsteknologi
Tok praksis som valgemne på masteren: Praksis i petroleumsteknologi (PET695)

Hvorfor valgte du praksis som valgemne?  

Jeg hørte gode ting om praksisemnet fra andre studenter. Det er også gøy å få en fot innenfor industrien, og se hvordan det vil være å jobbe med det vi holder på med på studiet.

Hvor hadde du praksis?  

Jeg hadde praksis hos Simple Tools på Nærbø. De tilbyr spesialiserte produkter og tjenester innen subsea, completion og drilling.

Hvor lenge varte praksisperioden?

Jeg var i bedriften i omtrent 20 arbeidsdager, ofte to dager i uken. Opplegget var fleksibelt, og lett å kombinere med forelesninger.

Hvordan fant du praksisbedriften?

Første gang jeg møtte de var på ONS (Offshore Northern Seas) i 2022. Jeg jobbet litt i bedriften da de var i oppstartsfasen, så hadde jeg sommerjobb der, og spurte om jeg også kunne ha praksis der.

Hvilke oppgaver fikk du i løpet av praksisperioden?

En person sitter ved et skrivebord foran en PC-skjerm.
– Her jobber jeg med en studie for en kunde, hvor vi ser på muligheten for bruk av ADAPT til deres prosjekt. Studien ser blant annet på fordeler og ulemper, hvor kjapt vi kan levere, tid spart for personell i rød sone og tekniske løsninger. Foto: Eivind Norheim/Simple Tools.

Jeg jobbet med trykktesting, rapportering og dokumentasjon, og var med på litt av alt. Hovedfokus var på ADAPT, Simple Tools sitt første produkt. Dette utstyret forenkler installasjon av tubing hanger i subsea-brønner. Det var veldig interessant å se hva som kreves for at utstyr blir kvalifisert for operasjoner offshore.

Jeg var også med på møter med mulige kunder. Det har vært spesielt interessant å se hvordan oljebransjen opererer på et internasjonalt nivå, og høre hva kundene tenker når de vurderer nye muligheter. Jeg har også fått innsikt i hvordan et serviceselskap ser på disse prosessene fra sitt perspektiv.

I tillegg lærte jeg å bruke programmet Visio i løpet av praksisperioden. Det er et program der du kan tegne testoppsett og barrieretegninger. Visio er en stor del av rapporten min om praksisoppholdet, og jeg kommer sikkert til å bruke programmet til å lage tegninger i masterprosjektet mitt og videre i arbeidslivet.

Hvordan var arbeidshverdagen din?   

En person demonterer et utstyr som heter ADAPT.
Dette er en versjon av ADAPT, som har vært ute på operasjon offshore. – Her holder vi på med en receival inspection, hvor vi demonterer ADAPT og alle komponenter. Vi inspiserer gjenger, plugger, ventiler, overflater og filtre. Deretter rengjør vi komponentene og monterer det igjen etter prosedyre. Til slutt utfører vi en trykktest og kvalifiserer det for bruk. Foto: Eivind Norheim/Simple Tools.

Hvis det for eksempel kom inn nytt utstyr en dag, startet vi dagen med en kopp kaffe og en prat om hva som skulle gjøres og hvordan. Vi begynte med en inspisering og sjekket at det var maskinert riktig etter tegningene. Deretter klargjorde vi for testing. Videre utførte vi en trykktest for å kvalifisere utstyret. Etterpå skrev vi en rapport og laget en oversikt over hvordan utstyret reagerte på trykktestene. 

Dokumentasjon og rapportskriving var en stor del av hverdagen. For å kunne vise til testresultater, er det greit å ha alt samlet i en rapport. Rapporten inneholder alt fra utstyrsliste, HMS-retningslinjer, tid og sted for testing, målet med testen, signert prosedyre og en konklusjon der du for eksempel skriver om utstyret er kvalifisert for bruk eller ikke.

Fikk du nytte av studieprogrammet ditt i praksisjobben? 

Det var veldig greit å kunne ulike måleenheter fra før. Det var også enklere å forstå hva bedriften jobber med etter å ha lært om brønnkonstruksjon i løpet av studiet. I tillegg var det greit å ha litt erfaring med trykktesting før jeg jobbet med det. Jeg lærte om trykk ganske tidlig på bacheloren, og på masteren jobber vi mye med trykk og krefter. Det er viktig å forstå trykk og krefter, og hvilke konsekvenser det får om noe går galt.

Hva likte du best med praksisoppholdet?

Mest det å lære hvordan hverdagen kan bli etter at man er ferdig med å studere. Det var også interessant å se hvor mye som skal til for å gjøre klart til operasjoner offshore, og følge prosessen fra et serviceselskaps perspektiv. Alle komponenter må inspiseres, testes og dokumenteres.

Vi har ikke hatt altfor mye om subsea på studiet. Det kommer stadig flere subsea-brønner, så det var nyttig å få lære mer om dette. Spesielt da jeg fikk i oppgave å lage en forenklet tegning av et subsea X-mas tree (juletre), som skal brukes til å planlegge operasjoner offshore for en kunde.

Jeg anbefaler sterkt å ta praksisemnet. Det er greit å få en smakebit på hva som kommer etter studielivet. Det var kjekt å lære hvordan det er å jobbe som ingeniør, og å få jobbe med virkelige prosjekter og operasjoner.

Hvis du får praksisplass, er det også ganske lett å få skrive masteroppgave der senere, siden du allerede har knyttet kontakt med bedriften. Jeg skriver masteroppgaven min i samarbeid med Simple Tools, og mange i klassen min skriver oppgave i samme selskap som de var i praksis hos. Du får tilbakemeldinger fra bransjen når du skriver for dem, og oppgaven er noe bransjen er interessert i. Samtidig lærer du som student noe nytt som bedriften kan få bruk for. Dette kan også være en fordel når du kommer ut i arbeidslivet, fordi du kan mye om fagfeltet fra før.  

Les mer om praksisemnet i petroleumsteknologi (PET695).

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel.

Opplegg for utvekslingen

Det 3. semesteret på masterprogrammet i petroleumsteknologi er tilrettelag for utveksling, ved å tilby 30 studiepoeng valgemner. Emnene tatt i utlandet må imidlertid være relevante for masterprogrammet, og må godkjennes av instituttet. Det er også viktig at emnene tatt i utlandet ikke overlapper med emner som allerede er tatt.

Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden og Baltikum kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene. Finn ut mer.

Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenninger av emner:

Karina Sanni

Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Alt om utveksling

Opptakskrav

Opptakskravet er fullført bachelorgrad i ingeniørfag innen energi- og petroleumsteknologi eller bachelor i ingeniørfag innen geovitenskap med minimum 20 sp med spesialiseringsemner i energi- og petroleumsteknologi. En treårig ingeniørfaglig bachelorgrad med minimum 20 sp spesialiseringsemner i energi- og petroleumsteknologi kan også gi grunnlag for opptak. Alle søkere må ha minimum 25 sp matematikk, 5 sp statistikk og 7,5 sp fysikk. Søkere med utenlandsk utdanning må ha tilsvarende 25 sp innen matematikk, 5 sp statistikk og 7,5 sp fysikk. Bachelorgraden i ingeniørfag må være i henhold til nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning. 

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.

Utfyllende regler for opptak.(PDF)

Slik er det å studere ved UiS

Liknende utdanninger

Kontakt oss

Rådgiver
51831145
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Instituttleder
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for energi- og petroleumsteknologi