På Sporet: Effektive tiltak mot lese- og skrivevansker

På Sporet i Språkløyper

Språkløyper består av gratis ressurser for kompetanseutvikling rettet mot barnehagepersonale og lærere på området språk, lesing og skriving. 

Språkløyper-pakken På sporet – tidlige intensive tiltak har skoleledere og lærere i begynneropplæringa som målgruppe. Ressursen tar utgangspunkt i forskningsprosjektet På Sporet, som gjennom flere år undersøkte hvordan vi bedre kan forebygge lese- og skrivevansker på barnetrinnet.

I denne ressursen er funnene fra dette internasjonale forskningssamarbeidet brukt som basis for kompetanseutvikling for deg og ditt kollegium.

Opplegget er sentrert rundt fire økter (etter introduksjonsøkta) som inngår i en større helhet; ABC, veileda lesing, skriving og høytlesing.

Her finner du På Sporet i Språkløyper.

Vanlige spørsmål og svar

Her finner du en liste over de vanligste spørsmålene om På Sporet, både om før dere går i gang, om gjennomføringen og om etter gjennomføringen.

Har du spørsmål som ikke er besvart? Send en e-post til lesesenteret@uis.no, men vi anbefaler å sjekke i listen under om du finner svar først.

Før du starter med På Sporet:

Hvor finner jeg informasjon om opplegget?

Du finner all informasjon du trenger i brukermanualen.

Erfaringsmessig vil skolene trenge en kasse per På Sporet-gruppe. Pdf-en av manualen med opplegget er gratis.

Hvor får jeg kjøpt bøkene til LES og FORSTÅ?

Bøkene må dere kjøpe i bokhandel eller direkte fra forlagene.

Enkelte av småbøkene dessverre er gått ut av produksjon etter at manualen ble laget.
Det går fint an å bruke andre småbøker til arbeidet med veileda lesing, og bruke prinsippene fra øktene som er beskrevet i manualen.

Jeg finner ikke lenger Skolestart-appen i App Store!
Skolestartappen finner du nå på https://skolestart.uis.no/.
Den er dermed helt plattformuavhengig, og fungerer også på Chromebook.

Hvordan vet jeg hvilke elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing og skriving og bør delta i en På Sporet-gruppe?

I starten av skoleåret kan du kartlegge alle elevene med Skolestart-appen. Denne vil gi en oversikt over elevenes lese- og skriverelaterte ferdigheter ved skolestart. Det vil imidlertid være elever som skårer lavt fordi de ikke har hatt anledning til å lære bokstavene ennå. Det vil derfor ikke si at alle elever som skårer lavt, har økt risikos for bli hengende etter i lesing og skriving. Samtidig vil resultatene på denne kartleggingen gi deg en pekepinn på hvilke elever du bør være ekstra oppmerksom på.

Du bruker din egen faglige vurdering i løpet av de første skoleukene til å følge med og kartlegge elevene, og identifisere elever du mener kan ha nytte av å delta i en På Sporet-gruppe. En pekepinn kan være om eleven strever med å lære bokstavene som gjennomgås og trenger mange repetisjoner.

(På Sporet er i ferd med å utvikle en app som kan brukes til å identifisere elever som kan trenge en ekstra innsats. Denne er planlagt tilgjengelig i løpet av høsten 2020.)

Når bør vi starte med På Sporet-gruppene?

Etter hvert som du får oversikt over leseutviklingen til elevene vil du kunne danne grupper for elever du vurderer til å ha økt risiko for å streve med lesing og skriving. Et godt tidspunkt er 6 til 10 uker inn i skoleåret. Husk at elevene skal gjennomføre 100 På sporet-økter i løpet av skoleåret, så pass på å legge inn nok tid og god margin.  

Hvor mange elever kan det være i en På sporet-gruppe?

4-6 elever er passe størrelse. Blir det for mange, er det vanskelig å gjennomføre opplegget.

Skal elevene være inne i klassen eller på grupperom?

Erfaring viser at de aller fleste som har gjennomført På Sporet har tatt elevgruppen ut på grupperom, og skolene rapporterer at dette har fungert veldig godt. Noen få skoler har gjennomført På Sporet i klasserommet.

Hvem kan gjennomføre opplegget?

Det bør være en pedagog som gjennomfører opplegget.

Kan jeg bruke deler av opplegget og ikke gjennomføre alle øktene?

Forskningen viser at På sporet har god effekt når det gjennomføres etter manualen med alle øktene. Dersom du velger å gjennomføre isolerte deler, er det usikkerhet knyttet til hvorvidt det har effekt.

Er det mulig å bruke På Sporet i 2. klasse for elever som strever?

Ja, men forskning viser at På Sporet har best effekt hvis elevene får opplegget på 1. trinn.

Hvor kan jeg få kjøpt småbøkene?

I manualen finner du informasjon om hvilke forlag som gir ut bøkene.

Kan jeg bruke andre småbøker enn de som står på listen?

Ja. Opplegget som er beskrevet i manualen til På sporet er bare et eksempel, men som har dokumentert effekt.

Hvor finner jeg Skolestart-appen?

Skolestartappen er tilgjengelig på to måter. Dersom du ønsker å ha resultatene i Conexus Engage, vil du finne mer informasjon hos Conexus Engage. Den andre måten er å benytte en nedlastbar Skolestartapp. Den nedlastbare Skolestartappen viser resultatene i et Excelark, og vil ikke kunne legges inn i Engage. Nedlastbar app finner du her:

IOS (Ipad/Mac)*: Appstore
Android: Google Play
Chromebook: Google Play
Conexus Engage: mer informasjon finner du på Conexus sine nettsider.

Det er viktig å huske på at det ikke er elevene som skal ha appen på sin maskin.
* Appen er tilgjengelig på iPad, men ikke på iPhone. 

Hvem skal gjennomføre Skolestart?

Kontaktlærer gjennomfører kartleggingen med appen.

Hva skal kartleggingen brukes til?

Kontaktlærer kan bruke kartleggingen til å få informasjon om hvor mye elevene kan ved skolestart.  Slik kan dette være et verktøy for å gi tilpasset opplæring i klassen.

Husk imidlertid at dette er elever som nettopp er begynt på skolen. En del av elevene som skårer lavt, vil gjøre dette fordi de ikke har fått mulighet til å lære bokstaver ennå. Det vil derfor ikke si at alle elever som skårer lavt står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

Hvor lang tid tar det å gjennomføre kartleggingen?

Gjennomføringen tar fra 10-15 min per elev.

Hvor skal resultatene fra Skolestart-appen lagres?

Kartlegginger gjennomført i Skolestart via Conexus Engage, vil automatisk lagres i Engage-portalen.

I den nedlastbare Skolestartappen kan du hente ut resultatene direkte på nettbrettet, i menyen «Administrer data». I manualen, som finnes tilgjengelig inne i appen, finner du en nøyaktig forklaring på hvordan du går frem.

Kan resultatene fra Skolestart importeres i Conexus Engage?

Dersom du benytter Conexus Engage sin løsning for å starte Skolestartappen, vil resultatene automatisk lagres i Engage-portalen. Dersom du benytter den nedlastbare Skolestartappen, vil resultatene kun være tilgjengelig via en Excel-rapport.

Jeg vil ha resultatene sendt til meg selv på e-post. Hvordan leser jeg av resultatene?

Trykk på knappen "Administrer data" i appen, og så på "Send data". Dataene blir sendt som Excel-ark til e-postadressen du har lagt inn:

• Øverst i Excel-arket finner du en rad med variabelnavn.
• Den første kolonnen viser elev-initialene eller ID-nummeret du har registrert for hver elev, etterfulgt av dato og klokkeslett for når deltesten er gjennomført.
• Deretter finner du en kolonne for hver av oppgavene i Skolestartappen i kronologisk rekkefølge. Kolonneoverskriftene starter med to eller tre bokstaver, og er en forkortelse for navnet på delprøven (se parentesen etter navnene på delprøvene i brukermanualen). «BG_A» representerer for eksempel «bokstavgjenkjenning, A».
• Under kolonneoverskriften finner du en rad for hver elev med en skår for hver oppgave (f.eks. for hver bokstav). Riktig svar er skåret 1, feil svar er skåret 0.
• Hver delprøve avsluttes med en sumskår for hver delprøve (f.eks. antall bokstaver som eleven gjenkjenner)-

Kan kartleggingen gjennomføres på 2. trinn også?

Det er mulig, men kartleggingen i appen er laget med tanke på førsteklassinger ved skolestart, så oppgavene vil være for lette for de fleste elevene på 2.

Trenger vi en databehandleravtale med Lesesenteret for å bruke appen Skolestart?

En databehandleravtale er i dette tilfelle ikke nødvendig for Lesesenterets del. Informasjonen som samles inn om den enkelte elev skal ikke sendes til oss eller behandles av oss på noen måte.

Underveis i På sporet:

Eleven har vist veldig god progresjon i lese- og skriveutviklingen. Trenger han/hun å fortsette i På sporet-gruppe da?

Nei, da kan eleven tilbakeføres til klassen.

Eleven er for svak for dette opplegget. Hva gjør jeg da?

Om progresjonen i På sporet blir for krevende for elever, er det viktig at disse tas ut av gruppen og får den tilpassede opplæringen de har krav på, utenfor På sporet.

Hva gjør jeg med elever som forstyrrer og/eller ikke vil delta?

Elever er forskjellige, men for mange kan litt ekstra motivasjon i starten av hver økt være til hjelp. Læreren kan koble skriveoppgaven og Les-økten til elevenes interesser eller hverdag, fabulere videre på temaet, ha med ting som illustrerer og skaper interesse, bevege seg litt mellom øktene eller dramatisere deler av innholdet i høytlesingen.

Etter gjennomføring av På sporet:

Jeg har fortsatt elever som strever. Hva nå?

På Sporet har god effekt på lese- og skriveutviklingen til mange av elevene som står i fare for å henge etter, men dette gjelder ikke alle. Dersom elevene trenger saktere progresjon eller motiveres av en annen type opplegg, er det viktig at de får dette.

Vil deltakelse i På Sporet føre til at ingen elever skårer under bekymringsgrensene på kartleggingsprøven?

Nei, det kan vi dessverre ikke love. Trolig vil imidlertid andelen elever som skårer under bekymringsgrensen reduseres. Enkelte elever vil fortsatt streve, men mange elever vil gjennom å følge På sporet få styrket leseferdighetene sine i større grad enn om de ikke deltok.

Kan jeg fortsette med På Sporet i 2. klasse også?

Ja, men forskningen viser at På Sporet har best effekt i første klasse. Likevel kan det være hensiktsmessig å fortsette med noen av arbeidsmåtene i På sporet.

Studier fra en rekke land viser at elevene som sliter med å komme i gang med lesing det første året på skolen, har høy risiko for å streve med lesing senere i skoleløpet. I tillegg viser forskning at elever med lese- og skrivevansker har bedre utbytte av tidlige tiltak enn av seinere tiltak. Dette inkluderer også forebyggende tiltak som blir iverksatt før lese- og skrivevanskene har kommet til syne.

Til tross for utdanningspolitisk vektlegging og omfattende dokumentasjon av effekten av tidlige tiltak har mange skoler og lærere opplevd det som utfordrende å iverksette tidlige tiltak i praksis. I en studie fra 2014 oppga 71 prosent av lærerne at en av de mest krevende utfordringene i arbeidet med elever som strever med lesing, var å finne gode tiltak.

Vi har prøvd ut innhold og organisering av opplegget i en norsk skolekontekst, og undersøkt effekten av opplegget, der skoler ble tilfeldig trukket i enten en kontroll- eller en tiltaksgruppe.

På sporet er et svar på denne utfordringen. Målet med forskningsprosjektet På Sporet var å utvikle verktøy og materiell som lærere kan bruke i tidlige tiltak rettet mot elever i faresonen for å utvikle lesevansker. Basert på forskningen i prosjektet, har vi utviklet et forebyggende undervisningsopplegg som kan iverksettes før elever opplever nederlag, redusert motivasjon og lavere tiltro til egne ferdigheter.

Vi har prøvd ut innhold og organisering av opplegget i en norsk skolekontekst, og undersøkt effekten av opplegget ved hjelp av en randomisert kontrollert studie, der skoler ble tilfeldig trukket til å inngå i enten en kontroll- eller en tiltaksgruppe.

Resultatene fra studien viser at elevene som mottok tiltaket, hadde god effekt av opplegget. Førsteklassingene i tiltaksgruppa utviklet bedre ferdigheter når det gjaldt både setningslesing, staving og ordlesing enn elevene i kontrollgruppa. Effektstørrelsen på setningslesing var på 0,57; på staving 0,61; og på ordlesing 0,75. Blant utdanningsforskere regnes effekter på over 0,4 for å være såpass store at de bør ha innvirkninger på praksis i skolen.

Les mer om forskningen bak På Sporet i artikkelen På sporet – et eksempel på tidlig intensiv opplæring i lesing.

Om forskningen i På Sporet

Målet med På sporet-prosjektet har vært å vinne ny kunnskap om hvordan man kan forebygge lese- og skrivevansker gjennom å utvikle og undersøke effekten av motiverende og forskningsbaserte tidlige tiltak. Prosjektet er den første storskala leseintervensjonen som evalueres gjennom et gruppe-randomisert kontrollert design i norsk kontekst. Hovedkonklusjonen fra de publiserte arbeidene er at en intensiv tidlig innsats som På sporet-opplegget kan ha god effekt for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

Skoler som oppfylte kriterier for deltagelse i prosjektet ble tilfeldig fordelt i fire vilkår: en av to ulike tiltak i første klasse, tiltak i andre klasse eller en kontrollbetingelse.  I forbindelse med skolestart høsten 2014 gjennomførte forskerne en kartlegging av skriftspråksrelaterte ferdigheter som man vet har sammenheng med senere leseferdigheter, blant de 1171 førsteklassingene som deltok i prosjektet.

Basert på den første datainnsamlingen identifiserte På Sporet-forskerne 140 førsteklassinger de mente hadde risiko for å utvikle dysleksi eller andre lesevansker. Risikoelevene ved tiltakskolene mottok det forskerutviklede På sporet-opplegget i første eller andre klasse. Undervisningen foregikk i norsktimene, mens klassen hadde stasjonsundervisning.

Kontroll-skolene fikk også vite resultatene fra kartleggingen, og visste derfor hvilke elever som hadde høy sannsynlighet for lese- og skrivevansker allerede i begynnelsen av første klasse. Lærerne deltok på kurs om god begynneropplæring i lesing og skriving, og undervisningen ble lagt opp i grupper etter ferdighetsnivå, under lignende rammer som for tiltaksgruppene. Men lærerne i kontrollgruppa la altså opp undervisningen selv, mens tiltaksgruppene måtte følge På Sporet-opplegget.

Elevene i tiltaksgruppene fikk den tilpassede gruppeundervisningen 45 minutter om dagen, 4 dager i uka, i 25 uker. Hver økt besto av 4 deler: For å øve på bokstav-lyd-forbindelsene fikk elevene spille dataspill i 10 minutter. Dette ble etterfulgt med 10 minutter med veiledet lesing, 10 minutter med skriving, før gruppa avsluttet med 10 minutter høytlesing og samtale om det de hadde lest.

Hovedkonklusjonen fra de publiserte arbeidene er at en intensiv tidlig innsats som På-sporet-intervensjonen har god effekt for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Førsteklassingene i tiltaksgruppa utviklet bedre ferdigheter når det gjaldt både setningslesing, staving og ordlesing enn elevene i kontrollgruppa. Effektstørrelsen på setningslesing var på 0,57, på staving 0,61 og på ordlesing 0,75. Ferdighetene til elevene i tiltaksgruppa fortsatte også å utvikle seg i løpet av andre og tredje klasse. Selv om de fortsatt lå litt svakere an enn elevene utenfor risikogruppa, hadde de en god utviklingskurve.

To doktorgradsarbeid er fullført innen rammene for prosjektet. Det ene undersøker sammenhenger mellom å ha dysleksi i familien, elevens prestasjoner og hjemmemiljø. Dette arbeidet viser at elevens lave prestasjoner er nært knyttet til det å ha dysleksi i familien, ved at dysleksi i familien har sammenheng med leserelaterter ferdigheter ved skolestart utover innvirkningen fra miljø, kjønn, vokabular og foreldres utdanningsnivå. Elever med dysleksi i familien har også tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker etter to år på skolen. Samtidig viser arbeidet at miljømessige faktorer slik som foreldres utdanningsnivå og skriftmiljø i hjemmet kan ha en beskyttende funksjon mot lave prestasjoner.

Det andre doktorgradsarbeidet tegner i norsk sammenheng et unikt og nyansert bilde av sammenhenger mellom interesse for lesing, tro på egne ferdigheter og faktiske leseferdigheter i begynneropplæringen. Arbeidet viser at førsteklassinger generelt er veldig interesserte i lesing. Samtidig ser vi at elever med svake tidlige leseferdigheter allerede ved skolestart har betydelig lavere mestringstro sammenlignet med jevnaldrende. I første klasse ser vi at mestringstro og leseferdigheter henger sammen. Videre hadde leseintervensjonen ingen direkte innvirkning på de svake lesernes mestringstro. Funnene kan bety at lesernes selvbilde langt på vei formes før skolestart og holder seg stabilt utover i skolen. En konsekvens kan være intervensjoner hvor direkte styrking av mestringstro står enda mer sentralt.

Som del av prosjektet har vi fullført det som kan kalles en hel kvalitetssyklus for digital læringsteknologi: vi har utviklet teknologi, vi har kritisk undersøkt grunnlaget for teknologien gjennom en systematisk review, vi har dokumentert effekt, vi har utviklet retningslinjer for bruk, vi har laget opplegg for kompetanseutvikling, og vi har kommersialisert produktet.

På Sporets prosjektside hos NFR finner du mer informasjon og oversikt over vitenskapelige publikasjoner i prosjektet.

Forskningsprotokoll

Forskningsprotokollen Protocol: "On Track", a group-randomized controlled trial of an early reading intervention (Kjersti Lundetræ, Oddny Judith Solheim, Knut Schwippert og Per Henning Uppstad) er åpent tilgjengelig og kan leses i i International Journal of Educational Research, Volume 86, 2017, side 87-95.