En av tre studenter har alvorlige psykiske plager

35 prosent av norske studenter opplever alvorlige psykiske plager, viser Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2022. I paneldebatten på universitetsbiblioteket på UiS etter fremleggelsen var deltakerne opptatt av hvordan en skal nå ut med tilbudene som finnes til de som trenger det.

Publisert Sist oppdatert
Debatt UiS etter fremleggelsen av SHoT 2022. Debatten ble ledet av StOr-leder Sara Bianca Beitz (t.h.). I panelet satt (f.v.) Dag Mossige (A), Sissel Knutsen Heggedal (H), utdanningsdirektør ved UiS, Veslemøy Hagen, psykolog Magnus Melberg i Studentsamskipnaden i Stavanger (SIS) og avdelingsdirektør for SiS helse Arve Kristiansen.
Fremleggingen av hovedfunnene ble strømmet i et arrangement ved Universitetsbiblioteket UiS. Diskusjonen etterpå ble ledet av StOr-leder Sara Bianca Beitz (t.h.). I panelet satt (f.v.) Dag Mossige (A), Sissel Knutsen Heggedal (H), utdanningsdirektør ved UiS, Veslemøy Hagen, psykolog Magnus Melberg i SIS og avdelingsdirektør for SiS, helse Arve Kristiansen.

Nesten 60.000 studenter har svart på Norges største undersøkelse om studenthelse. De nasjonale resultatene ble lagt fram torsdag 8. september. Undersøkelsen er gjennomført i februar til april i år.

Studentsamskipnadene Sammen, Sit og SiO står bak Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel, som gjennomføres av Folkehelseinstituttet.

Psykisk helse er blitt en stadig viktigere problemstilling i studentvelferden. SHoT-undersøkelsen viser en jevn økning av antallet studenter som rapporterer å ha alvorlige psykiske plager siden SHoT første gang ble gjennomført i 2010.

– Uvissheten og usikkerheten om framtiden en lever i som student, er noe en lett glemmer når en sitter i fast jobb og har fått livet på stell, sa psykolog Magnus Melberg i Studentsamskipnaden i Stavanger (SIS) i debatten på biblioteket UiS.

Arbeidet med resultatene

Arbeidsgruppen som ble satt ned ved UiS etter fremleggelsen av tilleggsundersøkelsen til SHoT i 2021 konkluderte med at det var mange gode tiltak for studentene, men at det manglet en samlet oversikt og at aktivitetene kunne synliggjøres bedre for studentene i målgruppen.

Siden er det gjort et arbeid for å nå bedre ut med tilbudene, og arbeidet med dette og med å utvikle tilbudene fortsetter, påpekte utdanningsdirektør Veslemøy Hagen ved UiS i debatten:

– Jeg er glad for at undersøkelsen viser at studentene føler seg godt tatt imot og er fornøyd med studieprogrammet sitt, men nå gjør vi som sist og setter ned en gruppe som kan analysere resultatene og se på tiltak. Det hadde vært fint om også kommunen ville bli med i gruppen, sa Hagen henvendt til politikerne i panelet; Dag Mossige, gruppeleder for Arbeiderpartiet og leder av utvalg for helse og velferd i Stavanger og Sissel Knutsen Heggedal, ordførerkandidat for Høyre i Stavanger. Disse var ikke vonde å be:

– Som politikere i Stavanger er vi opptatt av studentpolitikk, lytte til studentene og gjøre det vi kan for å gjøre byen attraktiv for studenter, sa Mossige.

– Å tilrettelegge for universitetet og finne ut hva som skal til for at studenter kan trives, er noe av det aller viktigste vi som politikere kan bidra med, sa Heggedal.

Større forskjeller i psykisk helse og livskvalitet

Årets SHoT-undersøkelse viser at forekomsten og nivået av psykiske plager fremdeles er langt høyere blant de kvinnelige enn de mannlige studentene. Det er ingen klare aldersforskjeller i forekomsten av psykiske plager, selv om nivået er noe lavere blant de eldste studentene. Andelen studenter med alvorlige psykiske plager ligger klart høyere enn andelen i samme aldersgruppe i øvrig befolkning.

– Vi ser økende forskjeller mellom studentene. Majoriteten av studentene har det fortsatt bra, men vi ser et større skille til de som ikke har det bra. Årets undersøkelse viser en svak økning i andelen studenter som rapporterer god livskvalitet, samtidig som andelen som rapporterer dårlig og svært dårlig livskvalitet har økt kraftig, sier leder for SHoT-undersøkelsen, Kari-Jussie Lønning i en pressemelding.

– Her må studiestedene, studentene, samskipnadene og myndighetene trekke sammen for å sette inn tiltak som motvirker gapet, og som gir studentene gode verktøy til mestring av studentlivet og psykososiale forhold, sier Lønning.

SHoT viser en stor økning i andel studenter som svarer at de har hatt selvmordstanker det siste året, fra 2018 (14 prosent) til 2022 (22 prosent). Undersøkelsen viser også at en av fem studenter svarer at de har hatt tanker om å skade seg selv. Tallene er vesentlig høyere blant kvinnelige enn blant mannlige studenter.

Bedring i fysisk helse

Undersøkelsen indikerer at flere studenter opplever den fysiske helsen sin som bedre enn under pandemien. Så mange som 74 prosent av studentene oppgir at de har god eller svært god helse. Samtidig svarer nesten fire av ti studenter at de har hatt mye eller svært mye helseplager. Andelen er vesentlig høyere blant kvinnelige (45 prosent), enn blant mannlige studenter (23 prosent).  

Et positivt funn fra undersøkelsen er at tre fjerdedeler av studentene trener 2-3 ganger i uken eller mer, mens kun 4 prosent aldri mosjonerer. Samtidig viser årets undersøkelse en fortsatt tydelig økning i andelen studenter som har overvekt/fedme (37 prosent).

– Det er godt å se at bildet er lysere enn under pandemien, og at majoriteten opplever egen helse som god. Likevel ser vi at andelen overvektige fortsetter å øke, og at studentene opplever en god del fysiske helseplager. Når nærmere halvparten av de kvinnelige studentene sier at de har mange helseplager er det behov for å se nærmere på hva dette representerer, sier Lønning i pressemeldingen.

Fornøyde med studiested og mottak

Et klart flertall av studentene (75 prosent) er fornøyde med studiestedet og majoriteten (86 prosent) svarer at de er blitt godt mottatt på nåværende studieprogram.  

77 prosent av studentene rapporterer at de deltok i fadderordningen da de var nye som studenter, og noen flere mannlige enn kvinnelige studenter deltok i fadderordningen.  Andelen studenter som deltar i fadderordningen har sunket noe siden 2018.

Tekst og foto: Elin Nyberg