Ljubljana-manifestet om viktigheten av å kunne lese lange tekster

Å lese lange, komplekse tekster i dybden trener vår mentale utholdenhet og kapasitet, og kan også bidra til å styrke empati og vår evne til å ta andres perspektiv-. – Alle disse er kognitive og sosiale ferdigheter som er uunnværlige for informerte borgere i et demokratisk samfunn. Vi som har signert dette manifestet ber om at samfunnet erkjenner hvor viktig slike avanserte leseferdigheter er, også i den digitale tidsalderen.

En presserende utfordring vi står overfor som samfunn, er hvordan vi skal snu trenden rundt synkende leseferdigheter. For å delta som opplyste borgere i et demokratisk samfunn trenger vi avanserte leseferdigheter – vi trenger evnen til dybdelesing og lesing av lange, komplekse tekster. Denne typen lesing handler om langt mer enn å bare kunne avkode tekster og å hente ut informasjon. Lesing er ikke bare den viktigste veien til personlig utvikling, grunnlaget for livslang læring og grunnlaget for så mye av informasjonsutvekslingen vår, men også en sentral dimensjon i sosial samhandling og deltakelse.

Den raske utviklingen innen skjermteknologi i vår tidsalder har gitt oss enorme mengder lyd, visuelt innhold og tekstlig innhold. Den digitale revolusjonen har mange positive sider. Informasjon har blitt mer tilgjengelige for mennesker overalt i verden, og behovene til lesere med ulike utfordringer kan ivaretas bedre i dag enn før. Vi bør imidlertid vokte oss for å framstille noen typer leseteknologier og lesemåter som om de var relikvier fra fortiden. Dette gjelder spesielt boka og den type lesing boka fremmer. Den digitale tidsalder kan fremme mer lesing enn noen gang før, men det digitale gjør oss ofte tilbøyelige til å lese på en overfladisk og springende måte – eller til å ikke lese i det hele tatt. Dette er en stor utfordring for vår evne til dybdelesing og lesing av lange, komplekse tekster.

Vi ber derfor om at vi som samfunn revurderer rollen som dybdelesing og evnen til å lese lange, komplekse tekster har i den digitale tidsalder. I et stadig mer komplekst informasjonssamfunn må vi kunne skille gyldige fra ugyldige kilder, og fleksibelt kunne tilpasse leseatferden vår i ulike sammenhenger. Dybdelesing og lesing av lange, komplekse tekster øver oss i vedvarende oppmerksomhet og fokus, det trener vår kognitive utholdenhet, det utvider ordforrådet og beriker språket og språkforståelsen, og det utfordrer vår forforståelse og erfaringshorisont. Det er spesielt lange tekster, som i bøker, som trener slike ferdigheter. Lange tekster trener oss i å prøve ut ulike tolkninger, oppdage motsetninger, motstridende informasjon, logiske brister, og i å etablere forbindelser mellom tekster og kulturelle bakgrunner som bidrar i utvikling av dømmekraft og sosioemosjonelle ferdigheter som kreves for å forstå andre mennesker.

Evnen til dybdelesing og til å lese lange, komplekse tekster er våre beste verktøy for analytisk og strategisk tenkning. Uten disse ferdighetene er vi dårlig rustet til å hanskes med populistiske forenklinger, konspirasjonsteorier og desinformasjon, og vi blir følgelig sårbare for manipulasjon. I skolen fokuseres det imidlertid i ofte på sammensatte tekster, ofte på bekostning av å jobbe i dybden med lange, sammenhengende tekster. På grunn av en tendens til å oppvurdere alt som går raskt, enkelt og effektivt, og hvordan digitale teknologier på ulike måter kan bidra til dette, blir lesing som er vanskelig og tidkrevende i tillegg sett på som et problem, som må løses ved forenkling, snarere enn som et uttrykk ved det komplekse ved å være menneske, og som noe som fremmer analytisk og strategisk tenkning. Dagens leseopplæring og vurdering av lesing fokuserer i tillegg på tekniske og målbare sider ved lesing som grunnleggende ferdighet. Denne vektleggingen mister av syne den livslange betydningen mer avansert, og mindre målbar, lesing har for kritisk tenkning, som er en forutsetning for et velfungerende demokrati.

Viktigheten av dybdelesing og lesing av lange, komplekse tekster for oss som mennesker og for velfungerende demokratier, må derfor anerkjennes både i utdanningsfeltet, i vurderingen av lesing, i leseforskning, av utdanningspolitikere og av dem som driver fram lesestimuleringstiltak av ulike typer. Leseopplæringen og fremmingen av lesing må handle om mer enn at skoleelever skal lære grunnleggende tekniske og funksjonelle leseferdigheter. Fokuset må også rettes mot de livslange personlige utviklingsprosessene som forsterkes gjennom dybdelesing og lesing av lange, komplekse tekster. Vurdering av lesing må handle om mer enn standardiserte tester, og må inkludere kvalitative og beskrivende data som kan gi detaljerte beskrivelser av hvordan det står til med dybdelesingen og lesingen av lange, komplekse tekster i dag. I leseforskningen må fagfelt som biologi, nevrovitenskap og psykologi i større grad kunne bringes i dialog med pedagogikk, literacy-forskning og sosiokulturelt orienterte retninger i lesing og skriving. En mer tverrvitenskapelig forskningsplattform vil kunne legge til rette for økt kunnskap om hvordan lesing endres og utvikler seg i tråd med nye digitale teknologier, og hvordan vi kan finne en optimal balanse mellom trykte og digitale leseteknologier.

Lesingens fremtid påvirker oss alle, både som individer og som samfunn. Et demokratisk samfunn, bygget på opplyst deltakelse fra ulike grupper, kan bare lykkes med robuste lesere med evne til dybdelesing. Det er avgjørende at beslutningstakere på alle fagområder er klar over dette.