Ja til kartleggingsprøver i lesing på første trinn

Innlegget var først publisert i Klassekampen 4. oktober 2023.

I Klassekampen 29. september tar pedagogikkprofessor Maria Øksnes ved NTNU til orde for å fjerne de nasjonale kartleggingsprøvene i lesing i første klasse. Hun mener at prøvene påvirker undervisningen på en negativ måte og at det er uheldig å lære barna å lese i løpet av første klasse. I stedet mener hun mer elevstyrt frilek kan gi bedre trivsel og forebygge skolevegring seinere i skoleløpet.

Gode grunner til begynneropplæring i lesing og skriving i første klasse

Som leseforskere med begynneropplæring som felt ser vi ingen grunn til å la være å starte leseopplæringen i første klasse. Det er heller ikke noe som tyder på at for lite frilek i første klasse er årsaken til skolevegring seinere i skoleløpet.

Seksåringer har et enormt potensial for å lære, og de trenger både utfordringer og mestringsglede for å lære og trives. Ifølge læreplanen er det et mål at elevene skal kunne lese med sammenheng og forståelse i slutten av 2. klasse. Her ligger faktisk de aller fleste godt an allerede ved skolestart: Over 90 prosent av 5- og 6-åringene kan skrive navnet sitt. I snitt kjenner de lyden til mer enn halvparten av bokstavene, og mange kan alle eller nesten alle bokstavene. De aller fleste seksåringene har lyst til å lære å lese når de begynner på skolen, de lærer lett hvordan bokstaver kan bli til ord, og enda viktigere: De opplever mestringsglede når de får det til.

Elever som strever med lesing og faller utenfor seinere i skoleløpet gjør det ikke fordi det var for lite lek. Ofte har de ikke fått den hjelpen de trenger, og dermed hengt etter så lenge at det har gått utover tiltro til egne ferdigheter slik at de «hekter seg av».

Tidlig innsats er avgjørende for elevenes mestring

I likhet med Øksnes er vi bekymret for de elevene som strever, og som risikerer å falle utenfor. Tidlig innsats handler om å fremme mestring og deltakelse gjennom hele skoleløpet. Elever som har vansker med å lære bokstaver er gjerne disponert for dysleksi og trenger om lag 10 ganger så mange møter med ord og bokstaver som medelevene for å lære. For disse elevene er det derfor avgjørende viktig å få bruke både første og andre trinn på å lære å lese. God begynneropplæring over to år er langt bedre for disse elevene, enn hvis alt skal læres i andre klasse.

Mange norske barneskolelærere introduserer nå alle bokstavene før jul i første klasse. Det er lærerne selv som har stått for denne endringen, som kom flere år etter at kartleggingsprøver ble innført på første trinn. Endringen er basert både på forskning og læreres erfaringer som viser at dette gir bedre mulighet for tilpasset opplæring og at det er færre elever som strever med lesing og skriving i klasserom der bokstavene introduseres tidligere.

Forskjellene finnes – la dem ikke bli større

Hva skjer hvis elevene får velge selv om de skal leke eller lese på første trinn? En av intensjonene bak seksårsreformen var å redusere sosiale forskjeller. Å velge bort læringsaktiviteter som bokstaver, lesing og skriving i første klasse og innføre mer fri, selvbestemt lek, vil sannsynligvis bidra til å øke heller enn å redusere disse forskjellene. Lar vi eksempelvis Ida og Ahmed leke skole og skrive, mens Gina og Tomas leker katt og mus, blir det tilfeldig hva de lærer. Men hvis Gina og Tomas får leke dyresykehus, hvor lesing og skriving inngår, vil læring fremmes på meningsfylt vis. Vi er heller ikke overbeviste om at barna får vondt av å sitte noe stille, slik Øksnes gir inntrykk av, så lenge skoledagen er variert og oppgavene er meningsfulle og gir rom for samarbeid, mestring og utfordringer.

Kartleggingsprøver som en støtte for læreren

Å gi målrettet, god hjelp tidlig er noe av det viktigste vi kan gjøre for elever som strever. Den viktigste grunnen for å beholde kartleggingsprøvene på slutten av 1. trinn, er at de gir læreren viktig støtte i å identifisere hvem som kan trenge en ekstra innsats. Samtidig må prøvene fungere godt både for elever og lærere. De nye digitale kartleggingsprøvene tilpasser seg elevene, slik at gode lesere får noen utfordringer, mens elever som strever med lesing slipper å arbeide med de vanskeligste oppgavene. I etterkant av vårens utprøving av de nye prøvene, blir de enda mer elevvennlige. De blir kortere, ved at oppgavene i staving fjernes, samtidig som antall oppgaver i lesing blir redusert.

Selv om kartleggingsprøven gjennomføres om våren er det ingen grunn til å stresse med at elevene skal ha sikker bokstavkunnskap og kunne lese og skrive til jul i første klasse. Målet er fortsatt at elevene skal ha en progresjon som gjør at de kan lese med sammenheng og forståelse når de er ferdige med andre klasse. På veien dit må undervisningen være motiverende og meningsfylt, med en god kombinasjon av lek og læring.

Kjersti Lundetræ, professor og senterleder ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Universitetet i Stavanger
Bente Rigmor Walgermo, førsteamanuensis og prosjektleder for nasjonale kartleggingsprøver i lesing, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Universitetet i Stavanger

Referanser:

Kristin Sunde, Bjarte Furnes & Kjersti Lundetræ (2020) Does Introducing the Letters Faster Boost the Development of Children’s Letter Knowledge, Word Reading and Spelling in the First Year of School?, Scientific Studies of Reading, 24:2, 141-158, DOI: 10.1080/10888438.2019.1615491

McTigue, E. M., Schwippert, K., Uppstad, P. H., Lundetræ, K., & Solheim, O. J. (2021). Gender differences in early literacy: Boys’ response to formal instruction.Journal of Educational Psychology, 113(4), 690–705. https://doi.org/10.1037/edu0000626