Den nye NB-ECEC-rapporten omhandler barnehageforskning i Skandinavia publisert i 2021. Kartleggingen viser at antall publikasjoner som omhandler skandinavisk barnehageforskning fortsetter å øke. Tre barnehageforskere fra de skandinaviske landene kommenterer resultatene og tendensene.
Skandinavisk samarbeid om barnehageforskning
NB-ECEC (forkortelse for Nordic Base of Early Childhood Education and Care) er et forskningssamarbeid som har samlet skandinavisk barnehageforskning fra 2006 og fram til 2021. Hvert år blir det utgitt en rapport som oppsummerer forskningen det siste året. Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM - Senter for barnehageforskning har hatt ansvaret for rapporten siden 2018. Forskningsartiklene som gjennom dette arbeidet blir vurdert til å ha høy eller middels kvalitet, blir det skrevet sammendrag av og blir inkludert i NB-ECEC-databasen. Databasen er et resultat av et samarbeid mellom Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) og Utdanningsdirektoratet, og åpen for alle som er interessert i barnehageforskning.
Det har skjedd en utvikling der disse tidlige årene i barns liv har blitt viktige på en annen måte enn før.
Den ferskeste rapporten fra barnehageforskningssamarbeidet NB-ECEC er nå publisert. Rapporten tar for seg forskning fra 2021. I den anledning inviterte Kunnskapssenter for utdanning én erfaren forsker fra hvert av deltakerlandene Sverige, Danmark og Norge, for å diskutere forskningsresultaltatene i en podkast.
Du kan høre hva «svensken, dansken og norsken» sier om forskningen i podkasten. Den er ledet av Astrid Guldbrandsen, prosjektleder for NB-ECEC-gjennomføringen.
Hennes tre deltakere er fra Norge Lars Gulbrandsen, forsker, tilknyttet Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), fra Sverige Hanna Palmér, professor i matematikkdidaktikk ved Linnéuniversitetet og fra Danmark Jan Thorhauge Frederiksen, lektor, ph.d. ved Københavns Universitet. Alle har i en årrekke jobbet med NB-ECEC-samarbeidet.
Antallet studier øker
Kartleggingen for 2021 viser blant annet at antall publikasjoner om skandinavisk barnehageforskning fortsetter å øke. I 2021 er det inkludert 255 studier. 187 av disse er vurdert til å holde middels eller høy kvalitet, mot 169 av 219 inkluderte i 2020.
– Trenden fortsetter: Ett av hovedfunnene de siste årene er at antallet studier som omhandler skandinavisk barnehageforskning øker og øker, år for år, konstaterer prosjektleder for NB-ECEC-samarbeidet, Astrid Guldbrandsen, som i det daglige er førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning, ved Universitetet i Stavanger.
Hva er så årsaken til denne økningen, og hva betyr dette for forskningen og praksisfeltet?
Lars Gulbrandsen mener mye skyldes strukturelle endringer innen akademia.
– Det er nok et resultat av større krav om at forskere må dokumentere sin kompetanse, og dette gjør man ofte ved å levere publikasjoner, i tidsskrifter. Dette kreves ved opprykk og nye stillinger, og er vel et resultat av et slags «kompetansejag», som noen kaller «tellekantsystem», og som jeg tror er den viktigste årsaken her, poengterer Gulbrandsen.
Økonomi og politikk
Hanna Palmér peker på at endringer i holdninger overfor barns tidlige leveår med tilhørende prioritering står sentralt.
– Det har skjedd en utvikling der disse tidlige årene i barns liv har blitt viktige på en annen måte enn før. Man satser penger - forskerskoler, doktorantstudier og lignende - for å studere disse tidlige årene, og det fører jo til flere publikasjoner. Denne økningen høyner også statusen til utdanningen for de tidlige barneårene, og slik sett er det positivt med flere studier, sier Palmér.
Men er mer forskning positivt i seg selv, eller kan det rett og slett bli nok, til og med for mye? Jan Thorhauge Frederiksen mener det kommer an på hvordan man spør.
– Økningen trenger ikke nødvendigvis være positiv i seg selv, det har mer med hvilke felt det fokuseres på. Vi ser mye sterkere fokus på utprøving av bestemte metoder, særlig innen effektstudier, i alle fall i Danmark, og i tillegg en politisk oppmerksomhet på bestemte felt, der det blir gitt økonomisk støtte til bestemte typer studier. Jeg synes ikke det er entydig positivt dersom det er politiske ønsker som sørger for at det blir gjort konkrete studier. Men om man spør generelt om det er for mye forskning, synes jeg ikke det, tvert imot. Jeg tror det er mange flere studier som kunne vært inkludert i NB-ECEC-databasen, men som av ulike årsaker ikke blir det, i alle fall ikke for øyeblikket, forklarer Frederiksen.
Jeg synes ikke det er entydig positivt dersom det er politiske ønsker som sørger for at det blir gjort konkrete studier.
Flere studier på engelsk
Rapporten viser ellers at tallet på inkluderte studier fra Sverige er 122, fra Norge 97 og fra Danmark 46.
Kartleggingen viser også at andelen studier publisert på engelsk har økt fra 2020, og at disse i større grad blir vurdert til høyere kvalitet sammenliknet med studier publisert på svensk, norsk og dansk, heter det i rapporten.
Når det gjelder forskningstema, har det vært en sterk økning de siste årene i studier innenfor temaet «metodologi.» Andelen studier med dette temaet har seksdoblet seg fra 2019 til 2021, og forskerne tror dette har å gjøre med et økende forskningsfokus på metodologi i barnehage.
Fremdeles er det flest studier med temaet «undervisning og læring» og «pedagogiske praksiser», men sistnevnte har hatt en stor nedgang siden 2019.
Nyttig for flere grupper
Hvem er NB-ECEC-databasen og rapportene mest nyttige for? Lars Gulbrandsen poengterer at det er mye å finne, på en enkel og lett måte, for flere grupper.
– Praktikere, studenter og politikere er potensielle og viktige brukere av NB-ECEC-databasen. Politikere må ta hensyn til forskningen når man utformer politikken, og da kan databasen være en viktig informasjonskilde.
Han tror den ellers er veldig viktig i utdanningssammenheng.
– For studenter som skal skrive bachelor- og master-oppgaver er databasen et veldig godt verktøy for å se hva som allerede er produsert, slik at man kan forholde seg til hva som allerede eksisterer, sier Gulbrandsen.
Praktikere, studenter og politikere er potensielle og viktige brukere av NB-ECEC-databasen.
Hvordan brukes kunnskapen?
Hans kollega Frederiksen er opptatt av hvordan databasen blir tatt i bruk.
– Det hadde vært interessant å intervjue eller på andre måter finne ut mer om hvordan praktikere bruker databasen - eventuelt kan de bruke den, hva er eventuelt vanskelig ved den? Videre kunne det vært interessant å vite hva de savner, hva de kunne ønske seg var annerledes, tilføyer han.
Palmér nevner formidlingsaspektet som noe som kan utforskes og utvikles videre på barnehageforsknings-feltet.
– Å spre informasjon om forskning kan være utfordrende, og da må vi kanskje også tenke målgrupper. Man må kanskje ikke spre denne informasjonen på samme måte til praktikere som vi gjør til politikere eller forskere, men at vi tilpasser til de ulike målgruppene, sier hun.
- Rapporten «Empirisk barnehageforskning for de skandinaviske landene i 2021. Forskningskartlegging og vurdering»
- Informasjon om rapporten på Utdanningsdirektoratets side
Tekst: Leif Tore Sædberg, KSU