Norskutviklet medisinsk utstyr og systematisk simuleringstrening og debriefing av helsepersonell har nesten halvert nyfødtdødelighet hos barn i Tanzania. Resultatene bygger på ti års forskning, blant annet ved Universitetet i Stavanger.
300 000 mor-barn par i Tanzania har vært med i det omfattende Safer Births Bundle of care-programmet som er drevet frem av forskere ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), Universitetet i Stavanger (UiS) og forskere og helsepersonell i Tanzania samt det stavangerbaserte helse-teknologiselskapet Laerdal Global Health.
Programmet ble i 2021 innført på 30 sykehus i fem regioner i Tanzania. I 2024 ble det utvidet til 150 sykehus.
Målet med forskningen og det omfattende samarbeidet er å hjelpe helsepersonell til å bedre håndtere de vanligste akutte årsakene til mødre- og nyfødtdødelighet.
40 prosent færre barn dø
Programmet, som er støttet av Norad og Verdensbanken, har resultert i hele 75 prosent reduksjon i mødredødelighet og 40 prosent reduksjon i nyfødtdødelighet i Tanzania
Verdens helseorganisasjon endrer nå retningslinjene for håndtering av nyfødte som trenger pustehjelp og kvinner som blør etter fødsel.
Resultatene er nylig publisert i et av verdens viktigste og mest anerkjente forskningstidsskrifter, New England Journal of Medicine.
– Til tross for at programmet ble utviklet for lavressursland, er det vel så aktuelt i høyressursland. Både hjertefrekvensmåleren, Neobeat, for nyfødte, hyppige simuleringstreninger og debrifing rett etterpå er tatt i bruk og har vist seg svært nyttig i behandlingen av nyfødte og mødre også ved vestlige sykehus, sier leder av studien, anestesilege og UiS-professor Hege Langli Ersdal.
Den norske legen og forskeren har ledet studien i samarbeid med lege og forsker Benjamin A. Kamala i Tanzania.
Enkle tiltak redder liv
Årlig fødes 140 millioner barn i verden. Opp mot 10 prosent trenger pustehjelp globalt. I Norge er det 4–5 prosent som trenger hjelp. Går det for lang tid fra fødsel til pustehjelpen gis, kan barnet få langvarige skader eller dø. Forskerne snakker om «The Golden Minute».
Norge bruker 50 til 100 millioner kroner årlig som kompensasjon for skader på barn ved fødsel. Mange av skadene skyldes at barnet får for lite oksygen under eller rett etter fødsel.
Ersdals doktorgrad fra 2012 viste at mange dødsfall og skader blant nyfødte kan forebygges, med rask handling fra helsepersonell og enkle tiltak som fosterlydsovervåkning, stimulering, og ventilering hvis den nyfødte ikke puster selv.
Safer Births-programmet skal nå framover rulles ut i flere regioner i Tanzania, samt i andre lavressursland.
Teknologi utviklet i Norge
Helsepersonellet i Safer Births-programmet har lært å ta i bruk enkle verktøy, utviklet i Norge, for å hjelpe barnet til å puste. De har også trent hyppig på riktig behandling av mødre og nyfødte.
Hjerteratemålerne Moyo og NeoBeat måler barnets hjerterytme henholdsvis før og etter fødsel. De er utviklet av det stavangerbaserte helseteknologi-selskapet Laerdal Global Health i tett samarbeid med forskere på SUS og forskere ved biomedisinsk data-analyse lab ved UiS.
Apparatene er enkle i bruk og har vist seg å være svært nyttige også ved vestlige sykehus.
– Vi jobber nå framover med å utvikle løsninger basert på kunstig intelligens som skal hjelpe helsearbeidere i reelle pasient-situasjoner med raske tilbakemeldinger og beslutningstøtte. Slike løsninger vil være verdifulle også ved norske sykehus, forteller Ersdal.
Ersdal samarbeider blant annet med professor i informasjonsteknologi Kjersti Engan, som siden 2000 har bygget et solid fagmiljø innen biomedisinsk dataanalyse ved UiS sammen med professor Trygve Eftestøl. De tar i bruk maskinlæring og kunstig intelligens for å utvikle ny teknologi og ny metodikk til bruk i medisinske problemstillinger. Overlevelse blant nyfødte er ett av temaene de jobber med.
75 prosent reduksjon i mødredødelighet
Implementeringen av programmet resulterte også i en betydelig reduksjon i mødredødsfall: 75 prosent færre mødre døde innenfor 7 dager etter fødsel.
En forklaring, ifølge studien, er at hyppige simuleringstreninger fulgt av reflektorisk debrifing og gjennomgang av egne resultater, ga helsepersonell økt selvtillit, trygghet og kompetanse i håndtering av blødning etter fødsel.
Resultatene påvirker nå WHO sine nye retningslinjer for hvordan trene og hvordan håndtere kvinner som blør etter fødsel.
– Vi forventet ikke en så stor reduksjon i mødredødeligheten, det er ingen andre studier som har vist noe lignende. Det viser at det er mulig å innføre simuleringstreninger i fødselsomsorgen som raskt fører til kjempestore positive endringer, forteller statistikkprofessor Jan Terje Kvaløy ved UiS, som sammen med Ingvild Dalen (SUS og UiS) har analysert effekten av programmet.
Les hele artikkelen i New England Journal of Medicine.
Tekst: Karen Anne Okstad og Elin Nyberg, kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Stavanger
