Noe av det mest verdifulle i møtet med litteratur, er å arbeidet med å åpne og å forstå krevende tekster, mener litteraturforskerne Atle Skaftun og Per Arne Michelsen. I boken «Litteraturdidaktikk» oppfordrer de lærerstudenter til å ha dette arbeidet som grunnlag for sin egen litteraturundervisning.
Kjøp Litteraturdidaktikk hos Cappelen Damm Undervisning
– Det ligger stor glede i det å løse ekte, faglige problemer – også i litteraturundervisningen. Det å åpne opp en tekst for å finne veien inn i den, og prøve å forstå den, er noe av det mest sentrale i litteraturfaget. Det er dette vi håper at fremtidens lærere vil ta med seg inn i klasserommene, sier Atle Skaftun.
Skaftun er professor ved Lesesenteret, Universitet i Stavanger, og sammen med førstamanuensis Per Arne Michelsen ved Høgskulen på Vestlandet har han nylig gitt ut boka «Litteraturdidaktikk» (Cappelen Damm Undervisning 2017). Boka er først og fremst skrevet for lærerstudenter på alle nivå, men er også aktuell for andre fagpersoner som er interesserte i litteraturundervisning.
– Vårt mål er at lærerne skal gi elevene rom til å utvikle sin egen forståelse av tekstene de leser, og til å bearbeide denne forståelsen i samspill med andre elever, læreren og fagtradisjonen. Dette kan være et krevende arbeid, men det er også en måte å legge til rette for meningsfull og engasjerende problemløsning på fagets mest sentrale premisser, sier Michelsen.
Elevenes erfaring
«Litteraturdidaktikk» er blitt til med et ønske om at litteraturundervisningen skal bevege seg bort fra en tradisjon der lærerens ferdige tolkninger av tekster blir overført til elevene, og der elevenes rolle mest handler om å finne ut hva de tror lærerne vil de skal komme frem til.
– Mange av dagens lærerstudenter vil nok ha denne typen minner fra litteraturundervisningen i norsktimene, der læreren har det siste ordet. Men i en slik undervisningspraksis fortrenger man elevenes erkjennelse av å selv forstå tekstene, sier Skaftun.
– Vi ønsker at elevene skal få ta del i erfaringen det er å komme inn i tekster, gjennom å åpne dem i fellesskap, og bygge opp en forståelse basert på det de har lest. I mange år har det blitt lagt stor vekt på leselyst. Vi orienterer oss i større grad mot engasjementet og gleden elevene vil få av å forstå og av å mestre det å lese vanskelige tekster. Ikke minst gir det dem mulighet til å ta del i den litteraturfaglige praksisen, sier han.
Faglig praksisfellesskap
Kunnskapsløftet legger vekt på å utøve faglighet i arbeidet med de grunnleggende ferdighetene. I Litteraturdidaktikk ser forfatterne på elevene som deltakere i et litteraturfaglig praksisfellesskap, der kjernen i faget for alle deltakere – fra elever til eksperter – handler om å skape mening av tekster. Læreren skal på sin side både være en del av dette fellesskapet, og selvsagt være den som legger til rette for arbeidet til elevene.
Boka retter seg mot lærerens to roller i denne sammenhengen, og er delt inn i tre deler. Den første delen handler om litteraturdidaktikk, og beskriver sentrale perspektiver på fag og faglighet. Del to handler om litteraturarbeidet for seg, mens forfatterne i bokas siste del skriver om det å undervise i litteratur.
Atle Skaftun er professor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Han har skrevet bøkene Knut Hamsuns dialogiske realisme (2003), Å kunne lese. Nasjonale prøver og grunnleggende ferdigheter (2006) og Litteraturens nytteverdi (2009), og en rekke artikler om litteratur og lesing.
Per Arne Michelsen er førsteamanuensis i norsk litteratur ved Høgskulen på Vestlandet. Han har publisert innenfor emner som norsk og nordisk litteratur, retorikk, hermeneutikk og litteraturdidaktikk, samt vært redaktør for flere vitenskapelige antologier, inkludert Norsk Litterær årbok fra 2011–2016.
