La elevene lære om forhistorien på Arkeologisk museum og Jernaldergården. Hvordan levde de i forhistorien. Hvilke redskap brukte de, og hvordan var hverdagslivet? Kombiner læring med et bestilt besøk på museet. Vi kobler lokale, arkeologiske funn inn i undervisningen, og knytter undervisningen opp mot om kulturminner i skolens nærmiljø.
Max 30 per gruppe
skoletjenesten@uis.no
60 eller 90 min
09, 11 og 13 (kan tilpasses med tanke på reisetid)
Det er lov å spise medbragt matpakke på anviste bord i kafeen
Læreren har ansvar for at klassen er klar til avtalt tidspunkt. Hvis man blir forsinket, ta kontakt og gi beskjed. Museumspedagogene har ansvar for det faglige innholdet i museumsbesøket, lærer kjenner klassen og har ansvar for denne under hele besøket.
Ville bare si at vi som var på Arkeologisk museum / Jernaldergården var svært begeistret for opplegget og særlig guidene.
Vårt skoletilbud
Lær om forhistorien gjennom å ta elevene med på et besøk på Arkeologisk museum og Jernaldergården.
På Arkeologisk museum og Jernaldergården dekker vi tidsperiodene i læreplanen fra slutten av istiden, steinalder, bronsealder, eldre jernalder, yngre jernalder/vikingtid, og middelalder.
Hos oss kan elevene få undersøke og lære å bruke ulike historiske kilder. Hva forteller gjenstandene og fornminnene om påvirkning mellom natur og samfunn? Hvordan skaper kulturarv identitet og fellesskap mellom mennesker i vår tid, men også konflikt?
- Alle våre undervisningstilbud bygger på den nye fagfornyelsen og siste nytt innen forskning.
- Alle pedagogiske tilbud til skoler er gratis. Se våre tilbud for 2023 (PDF).
- Vi tilpasser museumsopplevelsen til elevenes alderstrinn og tilrettelegger ved spesielle behov.
- Ta kontakt for booking eller spørsmål: skoletjenesten@uis.no
All vår undervisning er dialogbasert der elever og museumspedagog sammen kommer frem til sluttresultatet. Elevene og museumspedagogen ser sammen på helheten gjennom de små detaljene og benytter ulike virkemidler.
Forarbeid og etterarbeid
Å jobbe med et tema over tid, styrker mulighetene for læring. Vi gir tips til forarbeid og etterarbeid, og håper det kan hjelpe i en ellers travel undervisningsdag i skolen. For å få en god dialog med klassen, anbefaler vi at temaet er berørt i undervisningen i forkant av museumsbesøket. Det er mulig å gå på egenhånd med klasser, men alle besøk må forhånds bookes gjennom skoletjenesten.
Vikingtiden i Rogaland - reisen vestover
Elevene får en innføring i vikingtid gjennom arkeologiske tolkninger og får se ekte, lokale vikingtidsfunn i utstillingen.
Elevene får kritisk under seg over fremstillingen av ‘angripende viking’-figurer, og diskutere egne forestillinger om hvordan de ser for seg ‘vikinger’. Gjennom en dialogbasert undervisning reflekteres det over vikingtidssamfunnet via innblikk i vikingtidens reiser, samfunnsroller, handel, språk, religion og kontakten med Irland. I utstillingen er det en sanselig opplevelse av et vikingskip, rekonstruerte kvinneroller og animasjon av en høvdinggrav gjennom 1000 år i jorda.
Vikingtiden dateres til 793 til 1030 e.Kr, og er del av yngre jernalder fra ca.500 til 1030 e.Kr. Menneskene i vikingtiden var i tillegg til å være jordbrukere også et maritimt folk - sjøveien var vikingtidens kontakt med omverden. Vikingraid avtok og det ble dannet allianser, handelsutvikling og nettverksbygging både øst og vest. Kontakten med omverden tok også omsider overtaket på den norrøne gudetroen med innføringen av kristendommen.
Bronsealder - fra metall til myter
Elevene får en innføring i bronsealderen knyttet til arkeologiske funn. Hvordan endret samfunnet seg med importen av bronse? Hva er bronse laget av, hvilken kjennskap hadde menneskene til teknologien bak bronsefremstillingens, og hvor kom råstoffene fra?
Elevene får prøve seg som forskere gjennom dialog og testing av ulike aktiviteter som skaper undring og dybdelæring koblet til bronsealderens samfunn. I utstillingen blir sansene brukt for å bli bedre kjent med verdensforståelsen og solkulten. Her ser vi på blant annet smykkene fra Regekvinnens grav fra Sola. Hvem var hun og hvordan kan livet hennes ha vært for over 3000 år siden?
Bronsealderen i Norge dateres til 1800-500 f.Kr. For første gang oppstår metall her til lands og det blir en endring i både teknologi, samfunn og status. Klesmote fra Danmark viser et varmere klima, og det veves klær for første gang. Gravhauger, helleristninger, dyr, jordbruk og metall var knyttet til myten om solens gang, en parallell som også sees andre steder i verden på samme tid, som solkulten Egypt.
Eldre jernalder - Nordens gullalder
Elevene får være arkeologer og utforske og vurdere kildene til kunnskapen om jernalderen og reflektere over hva det fortelle oss om tema. Tilbys på Arkeologisk museum og Jernaldergården.
Eldre jernalder 4. og 5. trinn
Eldre jernalder blir kalt for Nordens gullalder, vi utforsker funn fra perioden som forteller oss hvorfor. Gravfunnene kan også fortelle om menneskene som levde her for 2000 år siden. Hvordan var deres liv sammenlignet med vårt? Hvor kom jernet fra? Hvordan fikk de tak i de flotte glassperlene arkeologene finner? Og hvordan ser sporene etter disse menneskene ut i dag?
Eldre jernalder regnes fra 500 f.Kr - 575 e.Kr. Jernalderen kjennetegnes ved at jern, fra blant annet myrmalm i fjellstrøkene, i stor grad ble brukt til våpen og redskap. På gårdene med finner vi storfamilien samlet i langhusene og det blir etterhvert vanlig med markerte graver på gårdene i form av hauger eller røyser. Gravgavene blir rikere, noe som kan bety en økt handel og varebytte i dette tidsrommet. Noen av de eldste runeinnskriftene kommer fra denne perioden. Store skattefunn av gull fra Rogaland kan vitne om at Europas uroligheter også strakte seg hit.
Steinalder - fra jeger og sanker til bonde
Hvilke kulturminner fra denne perioden finnes i Rogaland, og hva kan disse fortelle oss om hvordan menneskene i steinalderen levde?
For 2. og 3. trinn
Elevene får en innføring i steinalderen, knyttet opp mot arkeologiske funn og forskning.
Hva laget de redskapene sine av, og hvordan kan ulike ressurser fortelle om import og handel? Hvor kommer all flinten arkeologene finner fra? Hvilke spor finner vi etter disse menneskene i dag? Spor og endringer i landskapet gir informasjon om hvordan mennesker organiserte seg i steinalderen, og om overgangen fra et jeger-og-sankersamfunn til et jordbrukssamfunn. Vi ser også på hvilken betydning endringer i klimaet har hatt for menneskene i steinalderen.
Eldre steinalder (jegersteinalderen) i Norge dateres til omtrent år 10 000 f.kr til 4000 f.kr. Menneskene bodde i telt, i huler og i hellere, og var jegere og sankere. Yngre steinalder (bondesteinalderen) i Norge dateres til omtrent år 4000 f.kr til 1800 f.kr. I denne perioden begynner menneskene med jordbruk, og bondekulturen oppstår. I løpet av hele steinalderen endrer klimaet seg.
Museumspedagoger ved skoletjenesten
