Prosjektet tar utgangspunkt i Storeggatsunamien som fant sted for omtrent 8150 år siden, for belyse hvordan kystsamfunn i eldre steinalder var bygget opp, hvordan mennesker samhandlet og hva som skjedde med samfunnet etter katastrofen.
The Storegga tsunami c 6150 BC - a wave of destruction or transformative disruption
Astrid Johanne Nyland astrid.j.nyland@uis.no
Finansiert av Forskningsrådet. Pr.nr: 302858
9
2021 - 2024
Samfunnssikkerhet i steinalderen
På høsten, for omtrent 8150 år siden, gikk det et undersjøisk skred utenfor Mørekysten. Dette forårsaket den såkalte Storeggatsunamien som geologer og paleobotanikere har påvist. Bølgen skyllet opp mot 15 meter langs deler av Vestlandskysten. Ettersom datidens samfunn besto av små samfunn med jeger-sanker-fiskere som i hovedsak holdt til ved strendene, forårsaket bølgen trolig massive ødeleggelser, kaos og/eller død. Men hva skjedde deretter?
En tsunami er en katastrofe på det vis at ofte mange liv plutselig går tapt og bosteder ødelegges, men slike katastrofer kan også være starten på noe nytt. Prosjektet tar utgangspunkt i katastrofehendelsen for belyse hvordan kystsamfunn i eldre steinalder var bygget opp, hvordan mennesker samhandlet og agerte. Startet de på nytt for å bygge et bedre samfunn, eller søkte en seg tilbake til slik det var før – og hvem eller hva bestemte og påvirket slike eventuelle strategier? Kanskje finner vi at kystmenneskers relasjon til havet endret seg, og at menneskers ønske om å kontrollere det ukontrollerbare forsterket seg.
Sammenlignende analyser
Vi vet at Storeggatsunamien fysisk fant sted, men vi kjenner ikke hvilke korte eller langsiktige følger en slik katastrofe hadde på dentidens samfunn. Det er vanskelig å påvise påvirkning av tsunamien arkeologisk, men det er likevel dette vi vil forsøke ved å gjennomføre sammenlignende analyser av steinteknologi, bosetningsmønster og landskapsbruk flere steder langs Vestlandskysten og Skottland. Vårt mål er å få innsikt i hva som skjer i og med et kystsamfunn når en slik katastrofe rammer.
Kombinerer flere fagfelt
Vi vil bruke metoder og teorier fra flere fagfelt, både humanistiske og naturfaglige, samt moderne katastrofeforskning. Først og fremst vil vi undersøke det arkeologiske gjenstandsmateriale, bosetning, landskap- og ressursbruk fra tiden før og etter hendelsen. Mønstre i materialet, tegn på endring eller kontinuitet vil slik være signal om hvordan et småskalasamfunn håndterer tap, sorg og store naturendringer. Undersøkelsen er vanskelig i og med at det er få bevarte boplasser fra perioden da dette også var i en tid der havet steg. Vi vil derfor undersøke alle tilgjengelige kilder som kan gi informasjon om liv og leve i denne perioden av eldre steinalder med mange forskjellige innfallsvinkler.
Om prosjektet
Prosjektet vil vare fra januar 2021 til januar 2025. Prosjektet er internasjonalt orientert med deltagende forskere fra Norge, Irland, Storbritannia og Danmark.
Klassiske analyser av et arkeologisk material danner utgangspunkt for prosjektet. Blant annet vil forhistorisk steinteknologi, landskapsrekonstruering, ressursbruk, bosetningshistorie og ritualer i eldre steinalder undersøkes. Imidlertid vil vi også jobbe opp mot andre fag som antropologi og moderne samfunnssikkerhet, katastrofe- og risikoanalyser. På denne måten håper vi å få nye knagger å henge vår forståelse av resultatene eller mønstrene i materialet som vil fremkomme.
I løpet av prosjektperioden vil vi arrangere to konferanser hvor våre resultater formidles i et i hovedsak akademisk miljø. Samtidig vil vi også formilde forskningen på andre plattformer som skal nå bredere ut. Følg oss for eksempel på i sosiale medier (info om # vil komme), og vi satser også på å skrive en barnebok der nye forskningsresultatene kan danne grunnlag for en historie der mennesker opplever det forferdelige, men også hvordan en fortsetter, kanskje mot alle odds, etter en opplevd katastrofe.
Forskergruppen
Forskergruppen består av ni medlemmer
Forskere og forskergruppe:
Prosjektgruppen ved Arkeologisk museum består av prosjektleder, en postdok og en PhD. I tillegg er seks eksterne forskere med i prosjektrådet.
- Dr Astrid J. Nyland er prosjektleder.
- Dr James Walker er ansatt i en to-årig postdok-stilling
- Håvard Kilhavn er ansatt som PhD-stipendiat.
Prosjektrådets sammensetning:
- To nasjonale samarbeidspartnere:
- Dr Hege Damlien, Museum of Cultural History, University of Oslo, er arkeolog og ekspert på steinteknologi i eldre steinalder og skal jobbe med littiske analyser på prosjektet.
- Prof Knut Andreas Bergsvik, University Museum Bergen, University of Bergen, er arkeolog og har lang og bred erfaring fra steinalderforsking. Hane er Håvard Kilhavns PHD-biveileder.
- Fire internasjonale samarbeidspartnere:
- Dr William Megarry, Queens University, Belfast, Northern Ireland, UK, er arkeolog og jobber med landskapsarkeologi, forhistorie og GIS. Han har bred erfaring med lidardataanalyser, datamodellering og statistikk. Han jobber også på "Centre for GIS and Geomatics" og er ekspertmedlem av ICOMOS (International Scientific Committee on Archaeological Heritage Management).
- Prof Graeme Warren, University College Dublin, Ireland, er arkeolog og jobber med jeger-sankersamfunn i eldre steinalder i Skotland og Irland
- Prof emeritus Gabriel Cooney, University College Dublin, Ireland, er arkeolog og har jobbet mye med monumentalitet og ritualitet i steinalder på Ireland og Shetland.
- Dr Frida Hastrup, Associate Professor in Anthropology, Saxo Institute, Ethnology Section, University of Copenhagen, Denmark, er antropolog og har tidligere jobbet med en Indisk fiskelandsby etter 2004 tsunameni.
