Å skreddersy helsetjenester: Ungdom som deltakere i tjenesteutvikling av psykisk helsevern

Bekymringen for ungdommens psykiske helse er et globalt fenomen som skaper overskrifter, også utenfor Norges grenser. Framtiden trenger psykiske helsetjenester som møter ungdom sine behov, og da er erfaringskunnskap nødvendig. En nylig publisert artikkel fra SHARE utforsker brukermedvirkning på systemnivå fra ungdom sitt perspektiv.

Publisert Sist oppdatert
Illustrasjon av ung jente som sitter ved en symaskin.
Ungdomsvennlige helsetjenester er skreddersydd for å møte unge mennesker sitt behov (Illustrasjonsfoto: Pixabay)

Erfaringskunnskap er en nødvendig del av kunnskapsgrunnlaget for utviklingen av helsetjenester. For å sikre at psykiske helsetjenester for ungdom opprettholder høy kvalitet og møter behovene til unge mennesker, er det avgjørende å forstå hvordan ungdom kan bli involvert i tjenesteutviklingen.

En systematisk litteraturstudie fra SHARE i 2022 viste imidlertid at det eksisterer lite forskning om brukermedvirkning på systemnivå for ungdom og psykiske helsetjenester. Vi ønsket derfor å undersøke ungdom sin erfaring med å delta i tjenesteutvikling. Gjennom dybdeintervju med 10 unge med egen erfaring fra tjenestene, undersøkte vi deres opplevelser av fordeler og utfordringer med å fungere som erfaringsformidlere.

Det har blitt uttrykt skepsis fra ulike hold om hvorvidt ungdommer som selv sliter med psykiske helseproblemer kan delta effektivt i tjenesteutvikling. Deltakerne i vår studie opplevde nettopp slike holdninger som barrierer for brukermedvirkning. Likevel viste resultatene fra studien at ungdommer med alvorlige psykiske problemer har kapasitet til å representere ungdomsperspektiver på systemnivå, samtidig som de opplevde en følelse av fellesskap og utviklet egne ferdigheter. De gikk fra å identifisere seg selv som «psykisk syke» til å bli akseptert og verdsatt.

Brukermedvirkning på systemnivå viser seg å ha positiv betydning for individuell bedringsprosess, i tillegg til å tilrettelegge tjenestene for å møte ungdom sitt behov. Imidlertid identifiserte studien også utfordringer, inkludert behovet for ungdommene til å håndtere smertefulle minner og at de kunne bli møtt med holdninger og rammer i helsetjenestene som begrenset deres handlingsrom.

Artikkelen presenterer anbefalinger for helsetjenester som ønsker å utnytte potensialet i brukermedvirkning. Suksess er nært knyttet til et nært samarbeid mellom ungdom og åpensinnet helsepersonell, tilrettelegging fra ledelsen, samt veiledning og støtte til ungdommene som deltar.

Førsteforfatter:

Førsteamanuensis i sykepleievitenskap
51832746
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for folkehelse